LS-2019 Mellems resultatservice oppvarmet.

LS-2019 Mellems resultatservice oppvarmet.

Etter 2 dagers hvile på fæncy-pæncy svindyrt og lekkert ferieland (takstameteret tikket til og med hver gang vi gikk på toalettet….. kortleseren registrerte ALT …), var vi klar for å starte oppvarming til Landsskytterstevnet.

Med god tid før opprop, satte vi kurs mot Drangedal for første stevne, baneskyting. Godt at vi hadde god tid, for da vogna måtte parkeres noen km før banen, ville ikke kjøleskapet tenne på gass. Familiens Mac Gyver fikset selvsagt det, og vi rakk banen i god tid.

Etter Drangedal var det rett til Evjemoen for innsjekk på campingen. Nå regnet det og var passe guffent, og det var begynt å mørkne.
– «Vi måtte flytte dere – plassene deres lå inne på militært område – noen har tegnet feil.»
– «!!!!!!!!»
Vi som hadde vært ute kjempetidlig for å få de beste plassene for oss og hunden, nært do ved årvisse krisedager for fruen, kort bæreavstand til bussen osv osv. Så ble vi plassert langt unna alt, bak et skrotsorteringslager og foran Berlinmuren, på sidene har vi store jordvoller. Tror vi er trygge her, men kosefaktoren ble ikke som planlagt. De andre fra samlaget som kom med bobiler, så det ikke likt å stå her, det var ikke akkurat god plass å manøvrere inn og ut mellom mur, sortering og voller. Mac Gyver klarte det, bare cm unna en stolpe som var plassert inne på vårt lille tilmålte areal!!! Klage ? Jo Mac Gyver sa noen salige gloser, velplasserte, og høyst betimelige. Men det regnet, var mørkt og vi var trøtte, så Costa Del Bakgård ble vårt hjem for kommende uke. Har dessverre ikke bilder av «paradiset» – vi har nesten ikke vært her i dagslys. Sparer det som pauseinnslag i løpet av uka.

Deretter Kristiansand på onsdag og Mykland og Froland i dag. I mårra er det hvile, vi skal ut å gå, se på livet, se på HMK Garden som opptrer, få med oss åpningsseremonien til LS, hente skytebok og gå feltløypene. Og så skal det nok feires litt bursdag her bak Berlinmuren.

Resultater av oppvarmingene:

Vi har deltatt på 4 norgescupstevner og deltar på disse som enkeltstående stevner. Kan vel trygt si at det har gått litt opp og ned, og det er ikke alt det er verdt å skrive hjem om. Men vi har blitt gode på en ting: Å finne noe positivt uansett hvor galt det har gått, akkurat som med campingplassen vår, det positive der er at vi kan bruke masse strøm uten at sikringene går siden naboene flyktet.

Drangedal:

Vi fikk dårlige resultater alle tre her, iallefall dårligere enn vi burde forventet. Den eneste som allikevel var fornøyd, det var meg. Fornøyd da jeg så at jeg kan skyte godt når jeg får det til, og jeg så hva som ble galt da det ikke ble bra: Startet med to fine, fulle serier, 50 – 50 – …. så ville ikke kroppen mer. Jeg slet med å finne stillinger som var både riktige og ikke vonde. Det tok tid, og det endte med slurvete skyting.

Den lurvete skytinga ble glemt i kaoset med tilriggingen av vårt nye hjem. Det ble seint før vi kom oss under dyna.

Kristiansand:

Det var en utslått gjeng som priste seg lykkelig over sein skytetid i Kristiansand – hele formiddagen fikk vi nyte i vogna.

Terje og Marina skjøt stang og felthurtig, side om side, mor sto bak og filmet. Smart å se på film for å forbedre. Og det manglet ikke på tips fra de som driver med dette, vennlige og hjelpsomme, både Terje og Marina lærte masse.

Terje var den som fikk det best til, og skjøt en felthurtigrunde på 8,77. Ikke det raskeste han har skutt, men såpass at han fikk ekstra oppmerksomhet, og ble nyhetsstoff på nettsidene 🙂 Se selv på videoen under bildet.

Så var det rett på baneskyting. Terjes påmelding hadde ikke blitt registrert, og han måtte bare ta en ledig plass. Han fikk dårlig tid, det ble stress, og det gikk nok ut over skytingen, vi sier ikke noe mer om det.

Marina skjøt 338 og var godt fornøyd med framgang, selv om det var noen ekle 9,9 som måtte ødelegge.

Karin skjøt 244 og var strålende fornøyd. Kropp og gevær hadde spilt på lag, greit å få sånne dager også.

Lang dag og mye på tapeten. Etter stang og felthurtig, og bane, løp Marina skogsløp. Hun deltok i skytterklassen kvinner. De løp 3 runder a 1 km, med 2 skytinger a 6 skudd i mellom løperundene. Marina skjøt på grovfeltbanen, ikke like lett med puls, og bommet kraftig. Første skyting ga 4 bom og 4 strafferunder, 2 skyting ga 2 strafferunder, så hun fikk kjørt seg skikkelig. Strafferunden var ei dryg kneik etter en runde på parkeringen.

På tross av alle strafferundene, ble Marina nr 2 i klassen, bare 14 sure sekunder bak vinneren. Da var det bare å vente på premieutdelingen. Den kom etter sprintstafetten, hvor vi absolutt burde hatt et lag, men da trengs det minst 2 som kan løpe….. Men andre nordlendinger stilte opp, vant masse, og var med å lage liv på premieutdelinga – heia nordfra i sør 🙂

Med en del venting, venting, forsinkelser, venting….. så nærmet klokka seg midnatt før vi var tilbake i vogna. Berlinmuren sto fortsatt.

• 

• 

• 

Mykland:

På Mykland skjøt Terje og Marina dobbeltstevne stang og felthurtig, 3 forsøk på hver øvelse, 2 ganger – geværløpene fikk kjørt seg – det måtte avkjølingspauser mellom skytingene.

I dag var det tettere mellom disse to. Marina tok til seg cowboyråd og ga seg ikke. Og på siste stangrunde klinte hun til med 20 imponerende treff på 2×25 sekund – hun slo pappen sin. Dette var gøy. Da vi kom opp til bilen og jenta kom fram under caps og briller, fikk vi oss en god latter:

Froland:

Selv om været i dag var veldig mye bedre, såpass at vi måtte finne skygge (mot i går da pannebåndet kom på), var vi ikke helt på topp noen av oss da vi gikk inn på banen, Karin og Marina på 100 metersbane, Terje på 200.

Det gikk ikke så bra, og vi la kursen tilbake til vogna, vi trengte en kveld der det ikke ble for seint. Der hadde vi jammen fått en nabo – straks litt likare. Og siden vi hadde blitt så flinke til å lete positive ting med galskapen, så var det allikevel mykje bra å si om den ellers så dårlige baneskytinga i dag:

• Terje: Tross alt hans beste sum i løpet av oppvarminga, og han skjøt ikke i feil skive. Dette lover godt!
  
• Marina: Kneskuddene, de er virkelig i ferd med å bedre seg. Vi stoler på ordtaket om at når kneskuddene er gode, er allting godt!
  
• Karin: Tierne som kommer nå, er oftere innertiere enn før. Har dama endelig funnet ut hvor midten er – JUHU det går fremover!
  

Se alle innleggene fra Landsskytterstevnet, HER.