Svingan?

Øsesvingene ble på 80-tallet utbedret, og i stedet for mange små svinger, ble vegen noen færre og større svinger. Vegen er fortsatt til bekymmer, det er en regel at hver vinter sakser vogntog og lager kaos oppi svingene. Og det har gått snøras over vegen, mest kjent det som gikk vinteren 1986, vinteren vi dessverre husker altfor godt her.

Øsesvingene

Så lenge jeg kan huske, snakket man om Øsesvingene når det var vegen fra Bjerkvik og nordover til fylkesgrensen mot Troms, man snakket om. Skikkelig svingete og problematisk, så sving-ordet er forståelig.

Men hvorfor de ble kalt Øsesvingene, skjønner jeg ikke, Øse ligger ikke i svingenes ende, Øse ligger noen kilometer lengre nord, i en annen kommune, i et annet fylke. Mulig det var vanlig å ferdes til Øse fra Bjerkvik da vegen ble til? Kanskje en stor glede over å få veg dit? Ikke utenkelig, det var nok mye trafikk over Gratangseidet som det heter der vegen krysser fylkesgrensen, «Grensen» som det også kalles lokalt. Mange fant nok kjærligheten i fjordene på sidene av dette eidet. Bjerkvik og Gratangen har alltid hatt godt naboforhold, bortsett fra før i tida når de sloss om spriten og damene på festlokalene rundt om, sloss i helgene, kompiser midt i uka.

Litt merkelig med navnet Øsesvingene, men hva med dette navnet da:

Bjerkviksvingene

Noen begynte på et tidspunkt å kalle det Bjerkviksvingene. Hvorfor og hvem som startet med det er ikke godt å si, men jeg velger å skylde på media eller trafikanter som har meldt om trafikkproblem i svingene.

Både Øsesvingene og Bjerkviksvingene gir flere treff ved googling – de er begge brukt.

Bjerkviklia

Så kom ordet Bjerkviklia for våre ører og øyne. Media bruker det, og vegvesen og politi i omtaler av vegen og hendelser på vegen. Så vidt jeg vet er det ingen steder som på kartet (Narvik kommunes eiendomskart) heter Bjerkviklia. På kartet står det Merkesforbakken, Kvitsteinelva og Gløttarhaugen, kun Kvanndalssvingen har fått plass i kartet.

Hvor kom Bjerkviklia fra? Navnet gir flere treff ved googling og er brukt rett så det, også i en forskningsrapport om framkommelighet på høyfjellsstrekninger gjort av Nordlandsforskning.

Kjært barn, kjært turmål

I skikkelig gamle, spreke dager hendte det jeg gikk på ski fra «Grensen» ned til Bjerkvik langsetter «lia» etter dagsturer fra Lapphaugan over Leigasvann.

Dette er flott område med spektakulær utsikt. Jeg er der med ujevne mellomrom, nå på kortere turer og gjerne i barmarksesongen. I høst, etter første snøfall, gikk jeg og ei venninne turen fra Skoglund til Gløttarhaugen. Vi fulgte de gamle Øsesvingene stort sett hele vegen, noen små avstikk i terrenget og et par nyvegkryssinger, så var vi der.

Dette er våre Geirangersvinger. Det er de nydeligste utsiktspunkt langs hele vegen oppover lia, eller Merkesforbakken, eller langs Kvitsteinelva som nå var kvit, og glatt, av is.

Jeg slår med dette et slag for svingene, lia, bakken og bekken som turmål.

Av trafikksikkerhetsmessige grunner burde det vært trygge avkjørsler langs vegen, bilene stopper uansett for å nyte og forevige utsikten.

Et utsiktspunkt med rastebord og trygg bålplass hadde vært flott, utover det byr naturen på de fineste hvilestedene en kan tenke seg.