Sykt aktiv – en avledningsmanøver.

«Ungen skriker, er utrøstelig etter fallet på grusen, det gjør nok vondt. Du trøster og blåser så godt du kan, men det hjelper ikke. Så kommer det noen gående med hund, og du øyner en sjanse og gjør ungen oppmerksom på hunden, se, se, og ungen ser gjennom tårevåte øyne. Mens hunden passerer er ungen musestille og ser på hunden, så er den ute av syne og gråten er tilbake, like utrøstelig.»

Hvorfor sluttet ungen å skrike når hunden passerte? Det var sikkert like vondt, så grunnen til at ungen gråt, var fortsatt til stede.
Hunden avledet ungen fra å fokusere på smerten til å fokusere på hunden, dermed ble smerteoppmerksomheten avledet, det kalles psykologisk smertelindring.

Hvis man retter all oppmerksomhet mot smerten, blir den mer intens. Slik er det med mange fenomener: Når du lytter etter en kjent lyd (mobiltelefonens ringetone, eller barnets gråt), hører du den lyden godt, selv om du er omgitt av støy. Vi retter sansene våre mot det som er viktig for oss. Det vi retter oppmerksomheten mot forsterkes. Dette gjelder også smerte. Derfor er det så viktig å hjelpe dem som har det vondt til å tenke på eller konsentrere seg om noe annet. Avledning har alltid hatt en sentral plass i psykologisk smertebehandling.

Å sørge for at man har det rimelig bra, har noe å være opptatt av, og noe man liker å gjøre, er ofte god hjelp.

Kilde: https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hvordan-mestre-smerter

Jeg er sykt aktiv, både i Sykt Aktiv Bjerkvik, og utenfor, på min måte. Jeg gjør ting jeg kjenner gjør bra for kroppen min.

Men jeg gjør også en del ting som ikke alltid er bra for kroppen, men jeg har det bra når jeg gjør det. Poenget er at ved å holde meg i aktivitet med et eller annet, om det så er å trene, gå turer, pysle i hagen, skrive i bloggen, skyte, padle, plante, orientere, whatever, så avleder jeg fokus fra smerter til det jeg holder på med. Smertene er ikke mindre, men de oppleves mindre enn om jeg irriterer meg over dem.

Dessuten er mange av aktivitetene jeg gjør, god lindring i seg selv. Ved å være i fysisk aktivitet, for eksempel være med i vedskogen, så gjør jeg mange bevegelser og jeg blir sterkere. Å være sterk gir bedre robusthet når dårligere dager kommer. Bruk av kroppen tilfører blod og oksygen i bindevev, og ledd i bevegelse blir smurt. Kroppen produserer egne smertelindringsstoffer under fysisk aktivitet, så det er mange gode grunner til å være i fysisk aktivitet, i tillegg til at de avleder fokus – det er god medisin.

Men også andre typer aktivitet, feks å engasjere seg i en pasientorganisasjon, en god og meningsfyllt ting å gjøre, er smart for hodet. Det er viktig å la hodet også være sykt aktivt. Les, skriv, prat, syng, ha meninger, vær med! Vettet trenger trim, use it or loose it.

Å følge Helsedirektoratets råd for god livskvalitet er en god regel, jeg gjør så godt jeg kan for å følge disse:

Det aller viktigste når man er sykt aktiv, er å sette av tid til å ikke være sykt aktiv, til hvile. Både for å hvile, men også for at kroppen skal få hvile fra det du har vært aktiv med.

Det gjør vondere under hvile, smertene får mer plass. Det er heller ikke bra. Men har du vært fysisk aktiv er du kanskje så sliten av du sovner raskt og sover tungt. Plager smertene deg når du skal sove på natta, bør du søke hjelp hos legen, det er ikke bra å ikke sove nok og godt i lengden, spesielt om du sliter med kroniske smerter som stjeler energi. Det blir fort en vond sirkel.

En forutsetning for å være sykt aktiv, er god søvn og nok hvile!

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!