Så dette spørsmålet i en facebookside tilhørende en avis. Interessant å lese svarene som strømmet inn. Detaljerte beskrivelser om sted, følelser og reaksjoner fra omgivelsene har satt seg i folks minner.
Her var vi 22.juli 2011:
Vi var på hytta i Abisko mens vi fikk tiden til å gå – vi skulle på Stockholmsferie og så skulle vi hente Femie i Eskilstuna – ei på 10 som var veldig spent.
I Abisko solgte de “orienteringspass”, kart med poster satt ut nær ulike turmål nært og litt lengre unna sentrum. En genial måte for oss å bli kjent med nærområdet. Han far sjøl husker at vi var ved post 45, da første telefon hjemmefra kom: Terrorangrep i Norge, bombe i regjeringen, skyting, mange døde.
Det var nesten ikke til å tro det vi hørte, det måtte være overdrivelser? Kanskje mediene ikke hadde oversikt enda og så ble de verste slutninger trukket?
Det måtte være sånn.
Men vi fikk flere telefoner, og avbrøt jakten på orienteringsposter for å følge nyhetene fra hytta.
Svenske nyhetskanaler sendte nrk-sendinger hele døgnet, vi ble godt informert, og sjokkert. Det ble mye tv-titting og lite søvn, opp klokka fem for å sjekke nyheter og det ble stor oppstandelse i hytta da antallet døde hadde økt noe vanvittig i løpet av natta.
Det hadde virkelig skjedd, i Norge.
Vil berømme svenske nyhetsreportere for måten de kommenterte hendelsen og nyhetene fra Norge. Det var veldig god informasjon og varsomme kommentarer med respekt, et naboland i sjokk og medfølelse.
Det var en litt merkelig følelse. Det var som vi var på en annen klode. Fredelige, trygge Abisko var sterk kontrast med nyhetsbildene.
Vi opplevde stor omtanke fra svenske venner som nok følte dette angrepet like sterkt som oss.
Disse to ble verdens beste venner – Femie er som en ål av glede når Marina kommer hjem. Takk til Lena Almlied og sønnen som forberedte Femie på akkurat oss <3.
Bildene på tv-skjermen var i stor kontrast til den gledelige hendelsen vi hadde ved å hente valp. Hvordan forklarer man en 10-åring at verden ikke er så trygg som vi som foreldre har forsøkt å gjøre for henne? Hvordan forklarer man at noen kan få så forskrudde tanker at de blir i stand til å gjøre sånt?
Vi forsøkte å være oppriktige, si det som det var uten å skremme. Barn takler ganske mye, om foreldrene takler.
Vår reise gikk som planlagt, men overalt ble vi som nordmenn møtt med en rørende omtanke, det var fint å oppleve. 22.juli var tema overalt.
En gal manns handlinger gjorde mye skade. Men å se hvordan landet sørget sammen, hvordan man tok vare på hverandre, hvordan man brukte varme mot gufset, gjorde noe med oss. Jeg tror vi ble et varmere folk.
Måten å vise sorg og medfølelse på har vi tatt med oss videre. Fakkelbildet er fra rundkjøringen i Bjerkvik, en markering og hilsen til følget med de omkomne etter hyttebrannen i Vesterålen i vinter , følget skulle passere Bjerkvik denne dagen.
En iskald dag sto en rekke mennesker ved rundkjøringen for å vise sin medfølelse med de omkomne, selv om de ikke kjente dem.
Min kjemikerbakgrunn har sendt flashback fra et sted langt bak i hjernebarken: hydrogen, bindinger, elektronskall……. joda, det ligger der fortsatt.
Og no ska dåkker høre:
Det Periodiske System –
Øverst til venstre, først i det periodiske system finner vi Hydrogen, det letteste grunnstoffet i det periodiske system, det mest vanlige av alle grunnstoffer.
Vi har det i oss og rundt oss – hydrogen er overalt.
Plasseringen av stoffene det periodiske system er ikke tilfeldig. Hydrogen ligger øverst til venstre av en grunn.
Alle grunnstoff har en positivt ladet kjerne og en negativt ladet elektronsky rundt kjernen. Elektronskyene illustreres som skall rundt kjernene, akkurat som de russiske babuskadukkene – lag, på lag. I alle skallene er det plass til 8 elektroner, unntatt det innerste, det har bare plass til 2 elektroner.
Og Hydrogen og Helium som er de to minste grunnstoffene, har bare det innerste skallet med plass til 2 elektroner. Hos Hydrogen er det en plass ledig, det har bare et elektron, mangler et negativt elektron, og skrives derfor som H+. Helium derimot, vår letteste edelgass, den som kan gi morsom stemme, er nr 2 i det periodiske system, fordi det har 2 elektroner som danser rundt og lager elektronsky. Tenk på det som en tent stjernefyrstikk som veives rundt, det ser ut som en sprakende sirkel.
Helium står helt til høyre i det periodiske system. Hele høyre kolonne i det periodiske system er edelgasser. Dere husker regla: Hellige Neon Argon Kryper på Xenons Rand? Funket på mitt hode: Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon og Radon.
Felles for edelgassene er at det er fullt opp i deres ytterste skall, ingen ledige plasser. Og de kalles edelgasser fordi de er edle og rene, de vil helst ikke binde seg til andre stoffer, de er ikke så reaktive.
Hydrogen derimot, er rake motsetningen til Helium, Hydrogen vil veldig gjerne binde seg til andre stoffer, hydrogen er svært reaktivt.
Det ligger i stoffenes natur å ville fylle opp de ledige elektronplassene i skallene. Plasseringen i det periodiske system går på antall elektroner og hvor oppfylt disse skallene er.
Sånn, nå vet dere at Hydrogen lett på tråden. Og da kan dere sikkert gjette dere til hva som nå kommer……
H2O
Jo, smuck, smuck så har Hydrogen bundet seg til et annet stoff. Og akkurat som hos oss, så går dette hett for seg når hydrogen binder seg til andre stoffer, og mye energi avgis. Denne effektive energibæreevnen er en av grunnene til at Hydrogen egner seg som drivstoff.
Den andre er at Hydrogen har et godt øye til Oksygen, de er reaktive begge to. Oksygen har 8 elektroner, 2 i innerste skall, så der er skallet fullt, og 6 i ytterste skall, altså 2 ledige elektronplasser. Oksygenet binder til seg 2 hydrogenatom og får dermed fylt opp sitt skall og er fornøyd og stabil. Det samme gjelder begge Hydrogenatomene, de får fylt opp sine ledige elektronplasser i skallene sine. Når sluttproduktet av en reaksjon, energiproduksjon, er vann, H2O, er dette miljømessig å foretrekke framfor et sluttprodukt som CO2, som verden har skadelig for mye av.
Hvordan kan man få tak i denne villstyringen av en energibærer, for den finnes jo ikke naturlig i ren form, den er alltid bundet til et annet stoff?
Det finnes flere måter å produsere hydrogen:
Fra olje, kull og naturgass. Prosessen er mye brukt, men har CO2 som biprodukt, mengder som vi må få ned, og ikke opp. Hydrogen produsert via sånne prosesser kalles GRÅTT hydrogen.
Fra naturgass. Prosess som over, men biproduktet CO2 tas hånd om sånn at det ikke kommer i atmosfæren, feks i tomme oljelagre under havets bunn. Ut av synet, ute av sinn. Derfra kalles hydrogenet BLÅTT.
For å få GRØNT hydrogen er prosessen vanligvis elektrolyse av vann, en slags omvendt batteriprosess der vannets oksygen og hydrogen spaltes til H2 og O2, fra flytende til gasser, der O2 er biprodukt.
Kilde: statkraft.no
Å produsere Hydrogen krever en del energi, men hvis man kan bruke noe energi for å produsere Hydrogen som energibærer – energilager for fremtidig bruk- i større mengder enn det som medgår for å produsere det, er det sikkert smart.
Kan man bruke energi som ellers ville gått til spille, feks restenergi fra andre produksjonsprosesser, eller potensiell energi fra vann og vind som enten ville gått til i havet eller til kråka, ville det være god ressursutnyttelse.
Miljøregnskapet gir jeg meg ikke ut på, men konstaterer at det er et mange-leddet regnestykke:
Energitype og mengde som medgår for å produsere hydrogenet
Biproduktene CO2 hvis råstoffet er olje, kull eller naturgass
Energien som medgår til produksjon av hydrogenbrenselsceller
Levetid til brenselcellene
Transport og lagring
Kraftunderskudd andre steder øker kullproduksjon og CO2-utslipp
etc etc
Men om hydrogenproduksjon ikke gjør vondt verre for miljøet, og produksjonen bidrar til økt verdiskapning i samfunnet, så why not.
Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.
Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.
2006
2013
2020
Skolekrets
1850
?
1692?
SSB Bjerkvik, sentrum
1233
1194
1142
SSB 0-5 år
83
48
53
SSB 6-12 år
141
94
56
SSB 13-15 år
69
61
44
SSB 16-19 år
76
74
57
SSB 20-66 år
678
692
674
SSB 67 år +
186
225
258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?
I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.
==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.
Så sentrumstallene fra 2006 til 2020: Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på. Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.
==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?
Ser vi på aldersfordelingen: Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?
Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen. Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.
==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.
Ung arbeidskraft: Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.
==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.
Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.
Bjerkvik 2020 (2006)
Narvik 2020 (2006)
Håkvik 2020 (2006)
Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted
1142 (1233)
14092 (13950)
776 (532)
697 (594)
SSB 0-5 år
53 (83)
815 (852)
73 (36)
72 (55)
SSB 6-12 år
56 (141)
1083 (1213)
104 (70)
90 (73)
SSB 13-15 år
44 (69)
429 (557)
45 (36)
30 (35)
SSB 16-19 år
57 (76)
592 (678)
42 (51)
36 (34)
SSB 20-66 år
674 (678)
8669 (8382)
398 (316)
380 (356)
SSB 67 år +
258 (186)
2504 (2268)
74 (23)
71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.
Tettstedsdefinisjonen: I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.
Aldersammensetning i tettstedene i kommunen: At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:
– Bjerkvik: Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik. Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene. Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene. Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.
– Narvik: Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.
– Håkvik: Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.
– Beisfjord: Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.
Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging: ==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.
==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.
==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.
Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.
ÅR
Tettsted Bjerkvik
Tettsted Narvik
Tettsted Beisfjord
Tettsted Håkvik
Utenfor tettsted
Totalt i kommunen
2006
1233
13 950
594
532
2053
18362
2007
1195
13 944
605
566
–
–
2008
1196
13 958
602
621
–
–
2009
1166
13 927
630
642
–
–
2010
–
–
–
–
–
–
2011
1167
13 973
653
664
–
–
2012
1178
14 035
663
684
–
–
2013
1194
14 094
630
713
1834
18465
2014
1184
14 202
649
734
2015
1175
14 324
664
743
2016
1161
14 279
670
747
2017
1173
14 261
653
742
2018
1159
14 141
670
739
2019
1155
14 148
678
751
1847
18579
2020
1142
14 092
679
736
–
–
Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)
– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.
– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.
– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.
Går folketallet i Bjerkvik ned?
Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.
Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?
Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.
Statistikk er fantastisk, om man bruker tallene for det de er. Statistikk er tall som følger statiske regler, og ikke nødvendigvis skjønn og lokalkunnskap.
Ser at tallet sånn ca 1150 brukes om antallet innbyggere i Bjerkvik. Jeg vil anta at de som bruker det, har hentet det fra Statistisk sentralbyrå, SSB.
Tallet forteller hvor mange som har registrert sin adresse i Bjerkvik, MEN KUN INNENFOR DEN DELEN AV BJERKVIK SOM FALLER INNENFOR TETTSTEDSDEFINISJONEN SOM SSB BRUKER, det er langt fra det samme som vi omtaler som Bjerkvik.
Jeg tok kontakt med SSB og fikk vite hvem som regnes med som innbyggere i TETTSTEDET Bjerkvik. Jeg fikk en definisjon og en lenke til et kart :
SSB`s tall forteller befolkningstall innenfor de grå feltene.
“En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”
Kilde: SSB
Innbyggertallet 1150 er kun beboere i de grå feltene på kartet.
Store deler av det vi kaller for Bjerkvik, Bjerkvik skolekrets, er IKKE med i dette tallet. Herjangen, Dahlberg, Vassdalen, Skoglund, Medby, Gjessvik, Seines, Øyjord, Leirvik, Nygård…. er ikke med. Bare deler av Nordmo, Prestjord, Haugen og Elvegården er med….
Innbyggertallet 1150 gjelder altså stort sett bare Bjerkvik sentrum.
Hvor mange som bor i det folk flest tenker som Bjerkvik, eller Bjerkvik sogn eller skolekrets, har jeg ikke funnet ut, men det er uansett betraktelig mye høyere enn 1150.
SSB`s tettstedstatistikk oppdateres en gang årlig. Ganske snart vil det foreligge tall for Bjerkvik pr. 1.1.2021.
Jeg opprettet facebookgruppa “Om Bjerkvik” for mange år siden, og fra 2015 har jeg årlig oppdatert SSB-folketallet for Bjerkvik. Det var i den forbindelse jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak tallene.
Følg med HER, så ser du tallene for 2015 til i dag, på det låste innlegget øverst. Snart vil oversikten oppdateres med siste års “telling”, men altså bare sentrums-Bjerkvik.
Aldersfordeling i ” SSB-Bjerkvik” ved starten av 2020:
2020
7511 Bjerkvik
0-5 år
Folkemengde
53
6-12 år
Folkemengde
56
13-15 år
Folkemengde
44
16-19 år
Folkemengde
57
20-66 år
Folkemengde
674
67 år eller eldre
Folkemengde
258
Synes denne fordelingen er interessant.
MELLEM linjene planlegger også et innlegg der linsa zoomes inn på befolkningsnedgangen i Bjerkvik, “sentrums-Bjerkvik”, “SSB-Bjerkvik”, kanskje det ikke er så hoppende gæli som det sies….
Det nærmer seg utsatt frist, 31/12-20, for å sende innspill på kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, for Narvik nye kommune. Jeg har ikke hatt tid til å finlese alt, men har sett på noen avsnitt, og tenkt mitt – derav mine innspill.
Alene som avsender blir jeg en liten stemme. Om noen vil tilslutte seg disse innspill, lager jeg et vedlegg med navn på tilsluttede og sender med innspillene. Som kor blir vi en sterkere stemme.
Send meg en melding, kommentar eller på messenger med “tilsluttes” så føres du på vedlegget.
Mitt innspill:
Høringsuttalelse kommuneplanen, sak 20/3394
Prosessen:
Betydningsfull, men for de fleste komplisert. Varsler og frist druknet kanskje i høstens budsjett,- og nedskjæringsdebatter. Burde hatt tydelig lenke fra Narvik kommunes nettside, for eksempel under fanen høringer, til nettsiden om ny kommuneplan, den var ikke lett å finne.
=> Foreslår ytterligere utsatt frist og digitale work-shop som både forklarer og tar imot innspill. Sørg for bredt eierskap til planen og et forenende samarbeid kommunen sett under ett.
Fra planprogrammet, Bærekraftmål pkt 4.2, siste avsnitt:
«Narvik er norsk søkerby til å arrangere VM i apint i 2027. I søknaden står det “Narvik kommune og by har som mål å bli ledende internasjonalt innen overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet.” Videre er det lagt til grunn at arrangementet skal være det mest bærekraftig vinteridrettsarrangementet som har vært arrangert. Dette er ambisiøse mål, som vil kreve god samhandling og omstilling fra alle aktører. I den sammenheng vil kommunens arbeid med bærekraftsmålene og tiltakene kommunen nå gjør fremover være viktige og kan være med på å påvirke en internasjonal søknad i positiv retning.»
Det er vel og bra med høye ambisjoner om bærekraftighet på et VM. Men det må på ingen måte legge føringer på de tiltak som kommunen gjør, kommunens tiltak må være motivert ut fra kommunens og innbyggernes beste, og ikke bundet av å ta seg godt ut med hensyn til søknadsbehandling.
=> Innspill: Planprogrammet revideres der dette avsnittet tas ut i helhet, og det videreføres ikke over i kommuneplanen.
3. Kommentar til dagens kommuneplan for Narvik, Samfunnsdel, 2013-2025 og arealdelen, 2017-2028:
Aksen Narvikhalvøya, Øyjord, Bjerkvik er dratt frem som viktig vekstområde. => Innspill: Seines og Gjessvik inkluderes i kommunedelplanprosessene på nordsida av Hålogalandsbrua:
– Hele aksen må serves med offentlig infrastruktur.
– Omlegging av E6/E10 Stormyra – Bjerkvik i henhold til planforslag fra Statens vegvesen prioriteres blant lokale samferdselsprosjekt, det vil gi tryggere skoleveg, bedre gjennomgangstrafikk samt trygge den etablerte sykkelvegen som knapt er tilrådelig å følge fra Seines kryss til Bjerkvik.
Kollektivtransport: => Innspill: Rutetilbudet må styrkes mellom Bjerkvik og Narvik på kveldstid og i helger.
Stormyra er beskrevet beliggende på Øyjord. Stormyra ligger på Seines og dels i Leirvik. => Innspill: Feilen rettes i ny kommuneplan.
Motorisert ferdsel: => Innspill: Ta inn trasèer til snøscooterløyper i arealdelen til kommuneplanen. Er det mulig å binde sammen den nye storkommunen med et løypenett?
4. Kommentar til dagens kommunedelplan for Bjerkvik, 2013:
=> Innspill: Som fokusområde for utvikling må Bjerkvik prioriteres med tiltak som sikrer at:
a. Befolkningen trives og blir boende samt at nye bedrifter velger å etablere seg i Bjerkvik og at flere familier velger å etablere seg her:
– Kommunen etablerer en «satellitt» i Bjerkvik og flytter noen av kommunens administrative arbeidsplasser til Bjerkvik.
– Kommunen tar initiativ til et utviklingssenter i Bjerkvik der mindre bedrifter også kan etableres for et kontorfellesskap.
– 1-10 skole gjenetableres i Bjerkvik
– Trygge kryssinger av E6 og E10, samt gang og sykkelveger fra Medby og Skoglund mot sentrum
– Flere boligprosjekter for alle aldersgrupper, inklusive omsorgsboliger tilknyttet Ellas Minne
b. Det legges til rette for at gjennomgangstrafikk tar stoppet i Bjerkvik:
I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.
Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:
“Hvor er kalenderen?”
“Ingen kalender, ingen jul…..!”
Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.
Med dugnad kan vi få til det meste.
Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.
Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……
Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.
Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.
Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.
Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.
Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.
Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.
Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.
Nattåpent her og nattåpent der Jula den nærme sæ og æ har ikkje klær Kakeboksan tom, vi forsynte en hel hær, Julegava mangle til alle vi har kjær. Tikk-takk, tikk-takk, tru om det blir jul? Joda, senk skuldran, plystre og vær kul. Redninga finns jo rett så nær, Bjerkvik har julegava – se bære hær:
PåGoFot AS Fotterapeut Marianne Horn holder til ved siden av legesenteret. Hun er dyktig og vet og velge gode produkter å tilby kundene. Nyttige julegaver å få 1. 450 fotbad og krem fra gehwol 2. 550 gehwol produkter med fotfolket 3. 475,- optimaprodukt for skjør hud, sår, brannsår, psoriasis pH 4
1.
2.
3.
YNGVE STORØ CD med hans musikk, lokalt produkt, komponert og spilt inn i Bjerkvik av Yngve Storø. kr 149,- bestilles via tlf/sms 91859094, kan sendes i post om noen ønsker det. Funfact: 2 av melodiene er sendt inn til Nordisk film AS som forslag til filmmusikk til krigsfilmen om Narvik.
STORØ AUTO Nissen har også lager hos Storø Auto. Rolf har sendt bilder av mange julegavetips. Både verktøy og sikkerhetsutstyr er flotte gaver både til han og henne.
Foto: Rolf Henriksen
SHELL Hvem har ikke bruk for disse juletilbudene som Vidar og gjengen har satt i hop:
Kaffeavtale med Shell koppen. Gratis kaffe hele året + Julebrus Pris 340kr
Xl vaskehefte 5vask + sjokolade og Julebrus for 1300kr
Foto: Jolita Joll, Shell
REMA 1000 Like ved disken, der du står og venter på tur til posten, står det et stativ med ypperlige gaver til hele familien. Jeg knipset mine favoritthansker og litt til:
DAME: Hansker 199. Pannebånd 119
HERRE: Hansker 199. Lue 129.
ZU4R Sportswear Rett over fylkesgrensen, rett over fjellet i nord, der har en kar fått designet sportsklær som selges via nettbutikk. Om du er for sein til å bestille generell postordre til jul – kan du helt sikkert bestille her, og avtale henting av varene utenfor posten en dag han leverer alt det flotte sportstøyet han selger. Sjekk ut nettbutikken og handle knallstilig lokalt: https://zu4r.com/
Bilde lånt fra ZU4R.com
SKOTØYMAGASINET Her finner du noe til alle, ikke bare det mest åpenbare som sko. Butikken har stativer med de lekreste klær, vesker og smykker. Jeg kan bare vise et bittelite utvalg. Gode tilbud å finne er det også.
Tidløs, nydelig skinnveske kr 599
Citysekk er aldri feil – kr 699
Varme, kule til unggutten? Kr 699
Nydelig smykke og armbånd – 399 pr del
BJERKVIK SANITETSFORENING I nytt lokale rett ved siden av Coop, inviterer sanitetsforeningen til 2-dagers førjulsbutikk, åpent fredag 11. og lørdag 12.des. Her er det masse flott som egentlig skulle vært solgt på julemessa som dessverre måtte avlyses i år. Kjøp også lodd når du er innom – i utstillingsvinduet ser du det velfylte premieutvalget de kan skilte med i år.
Grønn, skjønn og kun 250,-
Liten, søt og kun 50,-
Handle her, og støtt lokale saker.
COOP EXTRA Dagligvarehandelen har et lite torg med litt av hvert som passer veldig godt som julegaver. Jeg begrenset meg til å knipse noen få på torget, og en fristende ved kassen.
ESSO Ta turen innom bensinstasjonen, kanskje har du akkurat det du trenger, jeg ble overrasket, positivt.
Leker 110,-
Myk lue med øreklaffer 79,-
Aldri feil.
ARTIC STYLING Masse for liten og stor, mann som dame! Alt fra hårbørste til de små(og store) til pleie, shampoo og balsam, kur, styling og styling jern. De har også egen herreserie med alt fra shampoo til barberingsprodukter og skjeggpleie. Her selges også gavekort som alltid er godt å få – kanskje på nye negler til nyåret?
DET LILLE KJØKKEN Den berømte juletallerkenen fra “GK”, kan du få også i år, spise der, eller ta med hjem.
199/179
Foto: Rudi Olsen
BJERKVIK HOTELL Bruk de forskjellige spisestedene vi har i Bjerkvik, vi må spre oss og holde avstand, da kan vi fortsatt spise ute trygt. Jeg vil anbefale en av mine favorittretter til førjulslunsj på hotellet: Jul i Bjerkvik, kan serveres med og uten chips.
“OUTLETTEN” Her er det MYE å velge blant. Ta deg god tid og vandre rundt reoler, se opp, se ned og det dukker stadig opp masse flott som godt kan bli julegave til ….. og ….. og …..
Lette jakker har alle bruk for
Både damer og menn
Antrekket Mette Marit har på, er for salg i butikken
Lys opp med en hjort
….eller en søt liten rein
190,-
Rett og slett uimotståelige
JOKER Tror jammen Blomster-Finn har en slektning i Bjerkvik. Å få blomster i gave er veldig hyggelig, å bli gitt tilliten å passe på noe levende og vakkert.
MØBELRINGEN Om du synes det blir drøyt å pakke inn en sofa, så har møbelbutikken “vårres” mye lekkert å by på. Igjen bare et microutvalg fra meg – ta turen innom, de har flere gode tilbud:
Eksklusivt sengetøy fra Halvor Bakke
Eller dette….?
Deilig pute, sort bak kr 599 med fyll
Kr 259
Fra kr 59
MELLEM Motor & Fritid Kanskje du har “sledheads” på gavelista di? Snart er scootersesongen i gang og olje og reimer blir forbruksvarer, kanskje det skal ligge under juletreet til noen? Eller isdrivere som monteres lett på skiene for å hjelpe på kjøling på hardt føre?
LEVOLLEN DA Vi har fortsatt igjen noe av krimskramseriet som jeg og min søster lager. Legger ved noen bilder, se ellers i “mappa” vår på facebook HER:
Solfangere helt konge kr 250 stk
Solfangere skog kr 290 pr stk
kr 400
kr 300 (tom 🙂 )
MELLEM LINJENE Holdt på å glemme at jeg også har en liten nettbutikk, med litt bilder, kort og diverse. Velkommen innom for en titt HER.
Acrylmaleri “snart på Leigas”
Og enda rakk jeg ikke innom alle steder………. mangler du? Send meg bilder og info.
GOD JULEHANDEL 🙂
Med forbehold om at jeg har sett feil på prisene……
En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.
Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:
Flyskam
Kjøttskam
Svenskeskam
Handledopapirskam
Søringkarantene
Hytteskam
Hemmelig smittesporing
Netthandelsskam
Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”
Og så ble det jammen si-ifra-skam
Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.
Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.
Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:
Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!
Skammelig forslag.
Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:
Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:
– Ivaretakelse av barna – Jobbmuligheter – Fritidsmuligheter – Familielogistikk – TRIVSEL
Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.
Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)
Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.
Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!
Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?
Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?
Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.
Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.
Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.
Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.
Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.
Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:
Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.
Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)
Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.
Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?
Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?
Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?
FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.
I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.
Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790
Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent
Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627
Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent
Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8
Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6
Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.
Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.
Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?
Bjerkvik 2050?
I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:
OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.
I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.
Ja, jeg spør om sånt.
Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.
Det er håp!
Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.
Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.
Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.
Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.
OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!
Ja, svenskesavnet er stort. Savner Sverige, grannarna, den røkte svinekamen, stugan vår og turene i terrenget jeg kjenner bedre enn mange kroker her hjemme.
Føler med Sverige og svenskene i tapene og alt som koronaen har tatt. Føler med dem i hetsen og kritikken. Føler med dem når de tvinges til å sammenligne seg med andre land under pressekonferanser. Og jeg skjemmes på vegne at de som slenger med leppa.
Vi mennesker er oss selv nærmest ved kriser, verdt å merke seg ved beredskapsplanlegging. Synes vi har fått tydelige eksempler på det under koronaen.
Håper svenskene har rett i deres teori om opparbeidet immunitet, men tror ikke de har rett i at det vil gjøre en økningstopp til høsten lettere for Sverige å håndtere enn for Norge. Tror vi alle skal håpe på en vaksine. Fort som f…, men ikke for fort, “noen” må teste den før jeg er villig til å prøve.
Jeg husker godt de første ukene der Norge stengte ned, og Sverige forble nesten som før. Norges strategi var beskyttelse, Sveriges var immunitet. Selv om fagfolk forsvarte de norske valgene, var det også mye usikkerhet, og det var fra flere sagt, kloke hoder også, at først i ettertid, vil vi se hvem som valgte rett strategi. Ingenting var 100% sikkert.
Da er det ikke særlig sjarmerende å hovere over andres valg i en vanskelig situasjon.
Og sannsynligvis er ikke dette over enda, så dumt å være snarkjekk.
Jeg tør allikevel si at jeg tror vi valgte rett, rett for oss. Valgene har kostet, og koster fortsatt, Norge har råd til det, men det skal vi heller ikke hovere over. Et land vil tvinges til å ta flere hensyn.
Verden er forandret, vil aldri bli den samme, men forhåpentligvis en bedre rustet verden. Vi har lært, nå må vi huske.
Mange ble vel også overrasket over hvor ulikt en lik hendelse ble håndtert i Sverige og Norge – nabolandene som utad oppfattes som et og samme land omtrent. Interessant, det er det, men det får ikke ødelegge båndene som finnes mellom landene. Ikke på tale!
Vi var i Sverige under Utøyamassakren, og vi fulgte nyhetene derfra. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media der, oppmerksomhet med omtanke, og vi og andre nordmenn fikk oppmuntringer i lang tid etterpå.
Er mildt sagt sjokkert over hvor fort enkelte kan snu fra å være billigsnuskunde til å bli bøddel.
