web analytics

Gift? Karragenan E-407.

Jo jeg hadde hørt om dette stoffet, og at det var funnet skadelig for mage-tarm hos dyr. Men typisk nok var det da mage-tarm-problematikken begynte å sjefe i familien vår, at kampgenet mitt ble aktivert: Hvorfor innta stoffer som er skadelige for dyr og sannsynligvis for oss?

Foto: Pixabay

Karragenan er et E-stoff, benevnt E-407. Det er utvunnet av en rødalge som vokser i Atlanterhavet, og brukes som fortykningsmiddel i mat og drikker. Stoffet er slettes ikke nødvendig, men gjør spisefornøyelsen bedre, og maten ser nok bedre ut. Det finnes ufarlige stoffer som fint kan erstatte det skumle E-407 Karragenan.

Foto: Pixabay

Det er dokumentert at karragenan er skadelig for dyrs mage/tarm. Landsforeningen for fordøyelsessykdommer har hatt opprop og samlet underskrifter for å få dokumentasjon på om stoffet er farlig eller ikke for mennesker.

Å få til et forbud er ingen snarlig prosess. Norge og vårt Mattilsyn forholder seg til EFSA, Den Europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og risikovurderinger de gjør. EFSA skal gi uavhengige råd, men har blitt kritisert for for tette bånd til industrien. For at dette tunge organet skal kunne sette forbud, som vil ramme mange, kreves det mange check, check i forkant – det vil altså ta tid, altfor lang tid.

Det er mye mer effektivt at vi som forbrukere går rett på sak:

– Vil vi ha produkter med disse stoffene?
– Finnes det tryggere erstatningsprodukter?
– Gir vi uttrykk for våre valg til de som forsøker å selge det til oss?

I Norge er allerede flere matprodusenter og butikkjeder i gang med å finne erstatninger. Coop har i år sagt at de ikke skal ha stoffet i nye av deres egne produkter, Tine og Nortura jobber med saken, sies det.

Også jeg har jobbet med saken. Og sjekk hva jeg fant i eget kjøleskap og i min nærbutikk:

Det tok meg ikke lang tid å finne flere varer med karragenan.

Oppfordrer deg, og deg, og deg til å gjøre det samme. Sprit deg og ha på brillene i butikken, (dette er små skrift), og les innholdsdeklarasjonen på mat du handler.
Finner DU igjen ordet Karragenan eller E-407 igjen i noen av dine matvarer?
Da har du et valg, du kan la være å kjøpe det. Og du kan gi uttrykk for hva du synes. Jeg gjør det med bloggen min, og den deles rundt her og der og der og der.

Jeg har lest Jegerånden.

Da ble det min tur til å lese Jegerånden av Eirik Kristoffersen. Den eneste boka alle tre i huset har lest. Jeg ble skjøvet sist i lesekøa.

Mens husets andre to lesere slukte den på kort tid, brukte jeg kjempelang tid…

… men at jeg leser sakte handler mest om meg:

Når voksne skal lære, speiles og diskuteres ny lærdom mot det man kan og vet fra før. Det er en av forklaringene på hvorfor voksne lærer saktere enn barn som i større grad aksepterer det lærer sier. (Jeg kan sikkert mye, siden jeg leser så tregt, he-he).

Jeg er nok en ekstremvariant av en voksenelev, “okey, jepp, tja, jo, nei men hvordan er det mulig”, jeg kan diskutere meg helt ut på viddene i dialog med bøker jeg leser, kanskje en form for dagdrømming? Sånn kan to sider ta en hel kveld i godstolen. Krevende leseform, må utøves over tid.

Og siden det ikke bare er bokas tema som fenger meg, men også hvordan den er skrevet, tar det ekstra lang tid, “steike så god metafor, nei huff en klisjè, så lurt å bruke korte setninger her, og så behagelige overganger, men her må korrekturen ha glippet….”, sånn holder jeg på, fordi dyktige hoder på Forfatterskolen, sier det er lurt å lære av andres tekster.

Bildet er tatt av Jan Steiner fra Pixabay

Inhabil og full av overmot?

Bjerkvik er ikke større sted enn at familier herfra kjenner til hverandre, har møttes og har ulike relasjoner som beboere eller arbeidskollegaer. Eirik er Bjerkvikgutt, og familiene er kjenninger. Det kan jo også påvirke hvordan jeg leser boka, og ikke minst når jeg skriver blogginnlegg om leseopplevelsen…. rett og slett småskummelt.

Føler på mange måter at jeg er spunnet ut fra samme plattform som Eirik: Militærunge, hjemmemamma, Bjerkvik, naturen, svømmeklubben og superlærer Svein Peder… men der slutter nok likhetene. Mens Eirik er sjef for landets forsvar, driver jeg fredsmekling med mitt eget immunforsvar.

Forskjeller til tross, etter å ha lest boka, aner jeg, at også jeg faktisk kan være en spesialsoldat som har funnet jegerånden. Ja, mer beskjeden er jeg ikke.

Dette blir ingen ordinær bokomtale eller anmeldelse, men et blogginnlegg om min leseopplevelse av Jegerånden og litt til.

8530 Bjerkvik

Jegerånden for folk flest eller spesielt interesserte?

Svaret er egentlig allerede besvart: Boka ble en bestselger, den er omfavnet av folk flest.

I forkant av publiseringen var jeg spent på om en så “grønn” mann, hadde klart å befri seg fra stammespråket. Som eks-sivilansatt i Forsvaret, har jeg gått den språkskolen, og jeg fikk brynt meg da jeg var med i en undersøkelseskommisjon der vi leste stridsblogger….eh, mener stridslogger. Forsvaret er antagelig forkortelsenes far, og vet å oppkalle sine barn med navn nysgjerrigperer får klø seg i hodet av (Leoparder, APIC, Poc, Nato kort og Anna lang, zulu, LdB eller var det LDK? ….)
Jeg synes Jegerånden er akkurat passe språkvasket for stammespråket, litt måtte det være igjen, krydder. Dessuten fikk vi god forklaring på noen forkortelser i boka: Forkortelser for å huske, forkortelser for tydelighet og presisjon.

Fikk med meg at en kritiker mente at Jegerånden ikke var Eiriks penn. Merkelig kritikk. Det er de færreste debutanter som ikke får redaksjonell innblanding i tekstene, rett og slett fordi de ulike forlagene har mening om hvordan en god bok skal være, og ikke minst: Hva som selger. Balansegangen er å bevare forfatterstemmen og historien som skal fortelles – det klarer gode forlag som Gyldendals hvor Jegerånden er utgitt. Ved å bevare forfatterstemmen, ivaretas troverdighet. Jeg tror på Jegerånden.

Nettopp fordi boka handler om ledelse hvor FSK er eksempelet, og ikke omvendt, treffer boka mange. Mange som hadde ønsket at de selv hadde hatt ledere som praktiserte verdibasert ledelse. Selv en innvielse i FSK`s treningsopplegg, blir gjenkjennelig fordi det fokuserer på verdier som vi kjenner oss igjen i. Lojalitet fremfor lydighet – så enkelt kan det sies. Hvorfor er det så vanskelig å etterleve?

Og kanskje det at boka handler om noe mer, noe større enn både ledelse, spesialjegere og Eirik, gjør at boka treffer folk, midt i hjertet.

Fra bokomslaget

Jegerånden lest med briller jeg har fått fra Forfatterskolen.

Nå skal jeg være forsiktig, for hvem er vel jeg og hva har jeg å fare med for å vurdere selveste bestselgeren….

Mens andre er medlem av fotoklubb og lærer i fellesskap, har jeg i flere år vært “elev” ved Forfatterskolen. I likhet med bloggingen min, er målet for det første å bevare skriftsspråket mitt, dernest å lære mer om skriving, lære er viktig helt til det er slutt.
Å lese, og bruke “elevbriller” ved lesing av andres tekster, er like viktig som å tørrtrene i skyting. Lese andres sammensetning av ord, setningene, kommaene, måten å vise bilder i tekst, stemmene, flyten og så videre. Det er så mye å smugtitte på, det er så mye å lære. Å herme er nesten umulig, alle har sin egen skrivestemme.

Så, jeg har tatt på “elevbrillene” for å lære av en bestselger. Hva ser jeg etter?

  • Det er viktig å fange leseren så raskt som mulig, har ikke det skjedd før side 4 har mange lesere ramlet av. Forord kan være traurige, og bøker om ledelse er generelt ikke underholdning. I Jegerånden fristes jeg til å lese første side, andre side og hele forordet – det er en fantastisk karriere, en ung manns liv, faktisk hans forfedres liv også, som har ledet til Jegerånden. Jeg fant en tråd i boka, og startet nøstingen, møysommelig, sånn at jeg fikk med meg hvert ord, hvert komma, hver undertone. Og tråden ledet meg til en antagelse om hva boka egentlig handler om.
  • Overgangene mellom kapitler er viktige. Hopper man mellom tid og sted kan man slite ut leserne om de ikke henger med. Jegerånden er både her og der, på trening og på oppdrag, hjemme i Bjerkvik og i samfunnshuset på Rustadhøgda (var forøvrig etter den ulykken jeg var i undersøkelseskommisjon, så interessant å lese fra enda en vinkel). Jeg synes vekslingen, overgangene, i Jegerånden er geniale. De veksler mellom det rolige og reflektive til de actionfylte oppdragene og skarp tjeneste, det blir ikke kjedelig. Det blir heller ikke forvirrende, fordi refleksjonene og handlingene går hånd i hånd – de forklarer hverandre.

Hvilke leseopplevelser ga Jegerånden meg?

Boka er full av eselører, punkter jeg ville gå tilbake til, lese om, ta med i blogginnlegget. Det uteblir, blogginnlegget ville blitt ei bok. Men oppsummert kan jeg si fra alle disse eselørene, at de skaper håp. Håp for våre barn og barnebarn om et arbeidsliv med ledelse farget av denne boka. Som Forsvarssjef har han mulighet til å prege langt utenfor Forsvarssektoren. Med boka, og offentlige opptredener, hans vesen, er han allerede godt på veg til å ha etablert nye tankesett. Det synes jeg, om mulig, er enda større enn alt han har fått til av alle militære bragder.
Han burde egentlig fått et hjerte som et utmerkelsessymbol som kunne pryde uniformen hans (Men hei, vi skal ikke tøye strikken for langt 🙂 ).

For ei som har bygd hyllemeter planverk, er det befriende å lese at planer har kort holdbarhet. Ikke alle tenker sånn. Fiks ferdig beredskapsplan i hylla, flott, der kan den stå å skinne. Det var ikke alltid hurrarop når jeg snappa permene ut av hylla og proklamerte at nå begynner vi på nytt igjen…. For beredskapsplaner handler det om å gjennomføre øvelser, og endre planverket i henhold til erfaring etter å ha prøvd planene i praksis. PUKK-sirkelen var min huskeregel: Planlegge-Utføre-Kontrollere-Korrigere, tilføyd Revidere. Sirkel – en evig runddans.

Eirik tipser om hvordan man i familien kan tenke beredskap i tilfelle man kommer bort fra hverandre på ferie, smart. Smart både som tiltak, men også for å innøve den tenkemåten.
Minnes vi var med et bussfølge i en opplevelsespark i Tyskland. Vi kom ikke bort fra hverandre, men vi var så og si alene i pariserhjulet da det stanset, med oss på toppen, og der ble det stående, leeeeenge i følge mors tidsskala. Vi hadde da en runde på hva vi burde ha tenkt på, som for eksempel å ha med tlf.nr til reiseledelsen. Hjulet startet igjen, omsider, og vi vandret videre til neste overraskelse, der det vi trodde var tomt apebur som ungene kunne leke aper i mens foreldrene gikk ved siden av på utsiden, viste seg å ikke være tomt…. det krydde av aper rundt ungen vår, og vi var langt unna åpningene…… den roligste av oss var ungen. Også det gikk bra 🙂 og vi lærte at kulturer er ulike, også mellom Tyskland og Norge.

I Jegerånden illustreres en kulturulikhet med at det som for FSK kunne se ut som tap for motparten, ble opplevd og feiret som seier – de så rett og slett veldig ulikt på resultatet av operasjonen.
Og sånn er livet, sånn er verden. I et fargerikt arbeidsfellesskap er det utfordrende ikke minst grunnet ulik respekt, eller frykt, for ledere. I et samfunn der det er aksept for å melde feil og mangler, rettelse: tilsynelatende aksept, vil for eksempel en utenlandsk arbeidstaker som ikke har opplevd denne tilsynelatende aksepten, sannsynligvis ikke melde noe som helst. Og i alle fall ikke si i mot leder, selv om leder tar feil. Sånn oppstår ny risiko. I FSK har de skjønt betydningen av sunn meldekultur. Jeg tenker at det er i ytterkantene av risikoskalaen at nytten av sånne holdninger blir først synlige.

Det som blir interessant fremover, er å se om FSK-kulturen og ledelsesfilosofien, om det kan kalles det, smitter over til andre deler av Forsvaret, og øvrig arbeidsliv. Folk flest vil det. Og hvor fort vil det skje? Jeg sitter klar her med kikkert og popcorn, og jeg heier.

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay

Her hjemme på berget kunne vi forhindret arbeidsulykker med å lytte bittelitt til Jegerånden. Hvis hver takreparasjon var som en Afghanistanoperasjon, ville risikovurderinger og tiltak vært gjennomført mer oppriktig, hver eneste gang. I stedet, må arbeidsprosedyrer stadig skjerpes og påminnes, det faktum at det som regel går bra, sløver. (Vet, det er en viss forskjell på tak og Afghanistan, men poenget var tenkemåten).

Jeg har ofte lurt på hvorfor. Hvorfor tar vi risiko vi ikke må, bør eller skal ta?
Krysspress? Eller er konsekvensene for små….. taket vil uansett bli reparert, om reparatøren faller ned og i verste fall dør. Trist, tragisk og noen kan bli straffet, men selve målet med oppdraget, blir i liten grad forstyrret, selv av tragiske arbeidsulykker: Taket blir reparert. Det er nok en vesentlig forskjell fra budskapet i Jegerånden der mislykkede oppdrag kan ødelegge mye, ikke bare liv, men også resultere i nye spenninger nasjoner og grupperinger imellom.
Vi kan takke fagbevegelsene for mye av dagens gode arbeidsmiljø, kanskje hadde vi vært tjent med at de fortsatt var en spenningsfaktor som skapte furore når sløvheten går på livet løs.
Jeg tror, med fare for å tråkke på mine egne tær, at prosedyrer og instrukser kan skape mer avstand enn nærhet og ansvarsfølelse. Nødvendige ja, men de skaper ikke optimal sikkerhetskultur.

Interessant tanke om flere ledere i arbeidslivet bare presenterte målet, og lot arbeidsstokken bestemme vegen. Ville arbeidsstokken løse oppdragene? Og ville de ramle ned av tak? Jeg tror det kommer helt an på hvilket mål lederen oppga. Om målet var å reparere taket, tror jeg mange ville klare det godt og skadefritt. Men om målet var å reparere taket, raskest mulig, billigst mulig, uten å kverulere eller melde feil og mangler, er jeg i tvil.

Jegerånden beskriver farlige operasjoner, krevende operasjoner som kan gå galt, om ikke alle forstår målet. Målet er flagget, det skal alle se. Jeg tror at altfor mange arbeidsplasser, arenaer, familier også for den saks skyld, etc har mål som er altfor svevende, og jeg tror det finnes altfor mange skjulte motiver/mål som forstyrrer et klart målbilde. Da blir det dårlig presisjon.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Bokas tema er ledelse, står det på forsida, biografisk om Eirik og Forsvarets spesialjegere. Men slik jeg leste den, omfavner bokas tittel noe mer enn alt dette. Jegerånden handler ikke bare om verdier, Jegerånden er verdier, eller “ryggmargsreflekser”. Når alt kommer til alt, er det verdier som leder til handlinger.
Verdier kan ikke sikres i instrukser og planverk, verdier hører hjemme hos meg og deg, og oss i mellom.

Boka og jeg hadde mange gode samtaler imellom sidene. På en av disse samtalene gikk det opp for meg at jeg faktisk er en spesialjeger. Med fare for å fornærme hele jegerstyrken: Jeg og mine med-Sjøgrens-warriors, er spesialjegere i Norsk Revmatikerforbund (NRF) hvor vi yter frivillig innsats, gratis, kun motivert av egen vilje, jegerånden, fandenivoldskhet “dette skal vi ordne opp i!”. Det er en måte å se Jegerånden på.
Ryggmargsrefleksen sier meg at skal jeg og alle andre i samme situasjon oppleve helsemessig fremgang, må vi stå sammen på spesialjegeroppdrag overfor politikere, legemiddelindustri, forskere, helsevesen, NAV og hele rukla. Pasientorganisasjoner er dessverre nødvendige.

Jeg tok meg friheten til fri tolking, håper det er innafor det en blogger på min alder kan tillate seg.

Og så bare måtte jeg…. hi-hi

MELLEM linjene:

Ikke snill pike. Ikke flink pike. Gjør heller ikke sitt beste, men godt nok!

Hvor var du 22.juli 2011?

Så dette spørsmålet i en facebookside tilhørende en avis. Interessant å lese svarene som strømmet inn. Detaljerte beskrivelser om sted, følelser og reaksjoner fra omgivelsene har satt seg i folks minner.

Her var vi 22.juli 2011:

Vi var på hytta i Abisko mens vi fikk tiden til å gå – vi skulle på Stockholmsferie og så skulle vi hente Femie i Eskilstuna – ei på 10 som var veldig spent.

I Abisko solgte de “orienteringspass”, kart med poster satt ut nær ulike turmål nært og litt lengre unna sentrum. En genial måte for oss å bli kjent med nærområdet.
Han far sjøl husker at vi var ved post 45, da første telefon hjemmefra kom: Terrorangrep i Norge, bombe i regjeringen, skyting, mange døde.

Det var nesten ikke til å tro det vi hørte, det måtte være overdrivelser? Kanskje mediene ikke hadde oversikt enda og så ble de verste slutninger trukket?

Det måtte være sånn.

Men vi fikk flere telefoner, og avbrøt jakten på orienteringsposter for å følge nyhetene fra hytta.

Svenske nyhetskanaler sendte nrk-sendinger hele døgnet, vi ble godt informert, og sjokkert. Det ble mye tv-titting og lite søvn, opp klokka fem for å sjekke nyheter og det ble stor oppstandelse i hytta da antallet døde hadde økt noe vanvittig i løpet av natta.

Det hadde virkelig skjedd, i Norge.

Vil berømme svenske nyhetsreportere for måten de kommenterte hendelsen og nyhetene fra Norge. Det var veldig god informasjon og varsomme kommentarer med respekt, et naboland i sjokk og medfølelse.

Det var en litt merkelig følelse. Det var som vi var på en annen klode. Fredelige, trygge Abisko var sterk kontrast med nyhetsbildene.

Vi opplevde stor omtanke fra svenske venner som nok følte dette angrepet like sterkt som oss.

Disse to ble verdens beste venner – Femie er som en ål av glede når Marina kommer hjem. Takk til Lena Almlied og sønnen som forberedte Femie på akkurat oss <3.

Bildene på tv-skjermen var i stor kontrast til den gledelige hendelsen vi hadde ved å hente valp. Hvordan forklarer man en 10-åring at verden ikke er så trygg som vi som foreldre har forsøkt å gjøre for henne? Hvordan forklarer man at noen kan få så forskrudde tanker at de blir i stand til å gjøre sånt?

Vi forsøkte å være oppriktige, si det som det var uten å skremme. Barn takler ganske mye, om foreldrene takler.

Vår reise gikk som planlagt, men overalt ble vi som nordmenn møtt med en rørende omtanke, det var fint å oppleve. 22.juli var tema overalt.

En gal manns handlinger gjorde mye skade. Men å se hvordan landet sørget sammen, hvordan man tok vare på hverandre, hvordan man brukte varme mot gufset, gjorde noe med oss. Jeg tror vi ble et varmere folk.

Måten å vise sorg og medfølelse på har vi tatt med oss videre. Fakkelbildet er fra rundkjøringen i Bjerkvik, en markering og hilsen til følget med de omkomne etter hyttebrannen i Vesterålen i vinter , følget skulle passere Bjerkvik denne dagen.

En iskald dag sto en rekke mennesker ved rundkjøringen for å vise sin medfølelse med de omkomne, selv om de ikke kjente dem.

Vårt lille land…..

Tenker på etterlatte og berørte i dag.

——————————————————————————————————————–

HYDROGEN

Min kjemikerbakgrunn har sendt flashback fra et sted langt bak i hjernebarken: hydrogen, bindinger, elektronskall……. joda, det ligger der fortsatt.

Og no ska dåkker høre:

Det Periodiske System –

Øverst til venstre, først i det periodiske system finner vi Hydrogen, det letteste grunnstoffet i det periodiske system, det mest vanlige av alle grunnstoffer.

Vi har det i oss og rundt oss – hydrogen er overalt.

Plasseringen av stoffene det periodiske system er ikke tilfeldig. Hydrogen ligger øverst til venstre av en grunn.

Alle grunnstoff har en positivt ladet kjerne og en negativt ladet elektronsky rundt kjernen. Elektronskyene illustreres som skall rundt kjernene, akkurat som de russiske babuskadukkene – lag, på lag. I alle skallene er det plass til 8 elektroner, unntatt det innerste, det har bare plass til 2 elektroner.

Og Hydrogen og Helium som er de to minste grunnstoffene, har bare det innerste skallet med plass til 2 elektroner. Hos Hydrogen er det en plass ledig, det har bare et elektron, mangler et negativt elektron, og skrives derfor som H+. Helium derimot, vår letteste edelgass, den som kan gi morsom stemme, er nr 2 i det periodiske system, fordi det har 2 elektroner som danser rundt og lager elektronsky. Tenk på det som en tent stjernefyrstikk som veives rundt, det ser ut som en sprakende sirkel.

Helium står helt til høyre i det periodiske system. Hele høyre kolonne i det periodiske system er edelgasser. Dere husker regla: Hellige Neon Argon Kryper på Xenons Rand? Funket på mitt hode: Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon og Radon.

Felles for edelgassene er at det er fullt opp i deres ytterste skall, ingen ledige plasser. Og de kalles edelgasser fordi de er edle og rene, de vil helst ikke binde seg til andre stoffer, de er ikke så reaktive.

Hydrogen derimot, er rake motsetningen til Helium, Hydrogen vil veldig gjerne binde seg til andre stoffer, hydrogen er svært reaktivt.

Det ligger i stoffenes natur å ville fylle opp de ledige elektronplassene i skallene. Plasseringen i det periodiske system går på antall elektroner og hvor oppfylt disse skallene er.

Sånn, nå vet dere at Hydrogen lett på tråden. Og da kan dere sikkert gjette dere til hva som nå kommer……

H2O

Jo, smuck, smuck så har Hydrogen bundet seg til et annet stoff. Og akkurat som hos oss, så går dette hett for seg når hydrogen binder seg til andre stoffer, og mye energi avgis. Denne effektive energibæreevnen er en av grunnene til at Hydrogen egner seg som drivstoff.

Den andre er at Hydrogen har et godt øye til Oksygen, de er reaktive begge to. Oksygen har 8 elektroner, 2 i innerste skall, så der er skallet fullt, og 6 i ytterste skall, altså 2 ledige elektronplasser. Oksygenet binder til seg 2 hydrogenatom og får dermed fylt opp sitt skall og er fornøyd og stabil. Det samme gjelder begge Hydrogenatomene, de får fylt opp sine ledige elektronplasser i skallene sine.
Når sluttproduktet av en reaksjon, energiproduksjon, er vann, H2O, er dette miljømessig å foretrekke framfor et sluttprodukt som CO2, som verden har skadelig for mye av.

Hvordan kan man få tak i denne villstyringen av en energibærer, for den finnes jo ikke naturlig i ren form, den er alltid bundet til et annet stoff?

Det finnes flere måter å produsere hydrogen:

  • Fra olje, kull og naturgass. Prosessen er mye brukt, men har CO2 som biprodukt, mengder som vi må få ned, og ikke opp. Hydrogen produsert via sånne prosesser kalles GRÅTT hydrogen.
  • Fra naturgass. Prosess som over, men biproduktet CO2 tas hånd om sånn at det ikke kommer i atmosfæren, feks i tomme oljelagre under havets bunn. Ut av synet, ute av sinn. Derfra kalles hydrogenet BLÅTT.
  • For å få GRØNT hydrogen er prosessen vanligvis elektrolyse av vann, en slags omvendt batteriprosess der vannets oksygen og hydrogen spaltes til H2 og O2, fra flytende til gasser, der O2 er biprodukt.
Kilde: statkraft.no

Å produsere Hydrogen krever en del energi, men hvis man kan bruke noe energi for å produsere Hydrogen som energibærer – energilager for fremtidig bruk- i større mengder enn det som medgår for å produsere det, er det sikkert smart.

Kan man bruke energi som ellers ville gått til spille, feks restenergi fra andre produksjonsprosesser, eller potensiell energi fra vann og vind som enten ville gått til i havet eller til kråka, ville det være god ressursutnyttelse.

Miljøregnskapet gir jeg meg ikke ut på, men konstaterer at det er et mange-leddet regnestykke:

  • Energitype og mengde som medgår for å produsere hydrogenet
  • Biproduktene CO2 hvis råstoffet er olje, kull eller naturgass
  • Energien som medgår til produksjon av hydrogenbrenselsceller
  • Levetid til brenselcellene
  • Transport og lagring
  • Kraftunderskudd andre steder øker kullproduksjon og CO2-utslipp
  • etc etc

Men om hydrogenproduksjon ikke gjør vondt verre for miljøet, og produksjonen bidrar til økt verdiskapning i samfunnet, så why not.

Økt produksjon, økt bruk, økt kunnskap, økt effekt, økt etterspørsel, lavere pris?

Gullet nærmere enn vi tror……

Det var dagens kjemileksjon fra MELLEM linjene.

Går folketallet ned i Bjerkvik?

Årene 2006, 2013 og 2020.

Jens Roald mener det var en privat telling av befolkning i Bjerkvik skolekrets i 2006 og at tallet var 1850. Jeg stoler på Jens Roalds husk, og ser litt nærmere på årene 2006, 2013 og 2020. Øvrige tall henter jeg fra SSB.

Tabell 1. Bjerkvik 2006, 2013 og 2020.

2006 2013 2020
Skolekrets 1850 ? 1692?
SSB Bjerkvik, sentrum 1233 1194 1142
SSB 0-5 år 83 48 53
SSB 6-12 år 141 94 56
SSB 13-15 år 69 61 44
SSB 16-19 år 76 74 57
SSB 20-66 år 678 692 674
SSB 67 år + 186 225 258
Hva sier disse tallene om utviklingen fra 2006 til 2020?

I 2006 viser den private folketellingen at i noe over 30% av folketallet i skolekretsen, bodde utenfor Bjerkvik sentrum. I den nederste tabellen i blogginnlegget fremgår det at folketallet utenfor tettsteder i hele kommunen har gått ned med ca 200 personer fra 2006 til 2020. At områdene utenfor Bjerkvik står for over 50% rimer ikke (ref. min tidligere gjetning), så basert på dette, velger jeg, fortsatt forsiktig, å si at det bor iallefall 550 personer utenfor Bjerkvik sentrum i Bjerkvik skolekrets.

==> Da er vi enige om at det bor iallefall 1692 personer i Bjerkvik skolekrets pr 1.1.2020.

Så sentrumstallene fra 2006 til 2020:
Ja, 1233 til 1142 på 14 år er nedgang, på 91 personer, ca 7% befolkningsnedgang i Bjerkvik sentrum. Ganske lineær nedgang, innenfor de 3 årene jeg ser på.
Tar vi med anslagene for skolekretsen, har Bjerkvik skolekrets hatt befolkningsnedgang på 8-9%. I denne perioden har også 1 barneskole blitt nedlagt;, min andre skole, Seines skole.

==> Det er ikke helt på jordet å hevde at Bjerkvik sentrum og Bjerkvik skolekrets har hatt befolkningsnedgang på 7-9% de siste 14 år?

Ser vi på aldersfordelingen:
Antallet barn er kraftig redusert. På barneskolen står vi igjen med ca 1/3 av elevene sammenlignet 2020 mot 2006. Ungdomskoleelever og unge opp til 20 år er redusert i antall rundt 30%, samme med småttisene under skolealder. Det anes en positiv endring i antallet barn under skolealder sammenlignet mot 2013, 5 flere småttiser, tør vi håpe på fortsatt økning, kanskje til og med en babyboom?

Antallet i alderen 20-66 år har vært stabilt i perioden. Dette er et stort aldersspenn, og det hadde vært interessant å se aldersfordelingen innad i gruppen.
Gruppen som vokser i Bjerkvik, er gruppen over 67 år, antallet i gruppen har økt med 40%. Det er såpass høy økning, at det trolig er tilflytting med i denne økningen.

==> Befolkningen i Bjerkvik er endret i sammensetning. Det er færre barn og unge, og flere eldre.

Ung arbeidskraft:
Uten tilflytning, vil selv det lave antallet ungdommer vi har i dag, 101 personer mellom 13 og 19 år, være halvert om 5-6 år, da etterfølgerne, dagens 6-12 åringer, er bare 56 stk. Bare halvparten av denne gruppen igjen, ca 27 personer, vil være i typisk “sommerjobb/helgevakt-alder”.

==> Jeg tør spå etterspørsel av arbeidskraft i Bjerkvik. Det blir lett å få seg jobb, jobber som ungdommene tidligere har tatt seg av.

Tabell 2. Tettstedene og hele kommunen 2006 og 2020.

Bjerkvik 2020 (2006) Narvik 2020 (2006) Håkvik 2020 (2006) Beisfjord 2020 (2006)
SSB tettsted 1142 (1233) 14092 (13950) 776 (532) 697 (594)
SSB 0-5 år 53 (83) 815 (852) 73 (36) 72 (55)
SSB 6-12 år 56 (141) 1083 (1213) 104 (70) 90 (73)
SSB 13-15 år 44 (69) 429 (557) 45 (36) 30 (35)
SSB 16-19 år 57 (76) 592 (678) 42 (51) 36 (34)
SSB 20-66 år 674 (678) 8669 (8382) 398 (316) 380 (356)
SSB 67 år + 258 (186) 2504 (2268) 74 (23) 71 (41)
Tall fra 2006 står i parentes.

Tettstedsdefinisjonen:
I gamle Narvik kommune var det Narvik, Bjerkvik, Beisfjord og Håkvik som ble regnet som tettsteder i SSB-definisjonen. Ankenes “henger nok fast” i tettstedet Narvik og regnes med der. Steder som Straumsnes og Skjomen er kun med i antallet for hele kommune, og antall utenfor tettsteder samlet i hver kommune.

Aldersammensetning i tettstedene i kommunen:
At samfunnet går mot en alderssammensetning med flere eldre og færre yngre, er kjent. Interessant å se forskjellene på de fire tettstedene i kommunen, trenden følges ikke likt:

– Bjerkvik:
Bjerkvik har størst nedgang i aldersgruppene opp til 15 år, og har i dag færre unger under 12 år enn Beisfjord og Håkvik, og omtrent like mange ungdomsskoleelever som Håkvik.
Aldersgruppen 16-19 år har større nedgang i Bjerkvik enn i Narvik og i Håkvik, men mindre enn for de yngre aldersgruppene.
Aldersgruppen 20-66 år er stabil i Bjerkvik, mot litt økning i de tre andre tettstedene.
Gruppen 67+ er den eneste gruppen med vesentlig økning i Bjerkvik, og antallet over 67+ tilsvarer 10% av tilsvarende gruppe i Narvik. Samme forholdtall, 10% sånn cirka, gjelder også for gruppene 13-15 år og 16-19 år, de øvrige noe lavere.

– Narvik:
Holder seg stabilt totalt, en svak økning. Nedgang i alle aldersgruppene opp til 19 år, nedgangen hentes igjen med omtrent tilsvarende økning i aldersgruppene 20-66 år og 67+.

– Håkvik:
Befolkningsvinneren i kommunen med høyest befolkningsøkning med fordobling av de to yngste aldersgruppene, stabilt antall begge ungdomsgruppene sett samlet, noe økning i 20-66 år og kommunens desidert kraftigste %-økning i gruppen 67+.

– Beisfjord:
Kommunens nest beste på befolkningsøkning med økning i alle aldersgruppene, unntatt gruppen 13-16 år som har en liten nedgang. Kommunens nest største %-vise økning i gruppen 67+.

Befolkningspolitikk og kommuneplanlegging:
==> Påfyllingen til Bjerkvik barneskole ser lovende ut og vil øke antallet elever i Bjerkvik, planlegg etter det.

==> Ungdomskullet 13-15 år i kommunens tettsteder (da er ikke ungdom bosatt i stedene utenfor Narvik med!) er på 548 elever i 2020-tall. Leker man med tallene for gruppen 6-12 år, tilvekstgruppen til ungdomsskolen, og deler antallet ukritisk på 2, vil tettstedene i kommunen ha 666 ungdomsskoleelever + x antall utenfor tettstedene, om 3 år. I tillegg satser vi på tilflytting. Greit å sørge for forsvarlig plass til alle nå.

==> Økningen i gruppen 67+, og størrelsen på gruppen 20-66, må tas for alvor inn i kommuneplanene, NÅ! Hvordan har kommunen tenkt å håndtere dette? Har vi nok omsorgsboliger og aldershjemplasser? Vil det være nok helse,- og omsorgspersonell. Jeg har lyst til å bo i kollektiv med grillpanne i hagen, vaktmester, oppvarmet hagebenk og scooterløype utenfor døra, når og hvis jeg blir så gammel.

Tabell 3. Årene, tettstedene og hele kommunen.

ÅR Tettsted Bjerkvik Tettsted Narvik Tettsted Beisfjord Tettsted Håkvik Utenfor tettsted Totalt i kommunen
2006 1233 13 950 594 532 2053 18362
2007 1195 13 944 605 566
2008 1196 13 958 602 621
2009 1166 13 927 630 642
2010
2011 1167 13 973 653 664
2012 1178 14 035 663 684
2013 1194 14 094 630 713 1834 18465
2014 1184 14 202 649 734
2015 1175 14 324 664 743
2016 1161 14 279 670 747
2017 1173 14 261 653 742
2018 1159 14 141 670 739
2019 1155 14 148 678 751 1847 18579
2020 1142 14 092 679 736

Befolkningene i kommunen som helhet har økt siden 2006, men det er beskjedne tall, vi snakker om 217 totalt i pluss fra 2006 til 2020. Antallet i tettsteder har økt, og utenfor tettsteder har det vært nedgang. (Herjangen er eksempel på sted utenfor tettsted)

– I Bjerkvik sentrum har folketallet gått ned jevnt siden 2006, med svak oppgang i årene 2012 og 2013, med 1194 innbyggere i 2013.

– I Narvik var folketallet på topp i 2015 med 14324 innbyggere, årene etter har vært nedgang.

– Beisfjord vokser fortsatt og Håkvik hadde topp i 2019, men nedgang i 2020.

Går folketallet i Bjerkvik ned?

Det gikk iallefall ned, men ikke så mye som man skulle tro – statistikk kan forlede. Og det anes tegn til økning, men for lite til å feire, enda.

Jeg er veldig spent på tallene fremover og velger å være optimist. En anelse tvil er det allikevel, for hvordan skal vi få økt folketall, om det ikke finnes boliger å tilby nye Bjerkvikborgere?


Tallene påstås med forbehold om at jeg har lest og skrevet av rett - sjekket flere ganger, men øynene gikk i kryss.

Hvor mange bor i Bjerkvik?

Statistikk er fantastisk, om man bruker tallene for det de er. Statistikk er tall som følger statiske regler, og ikke nødvendigvis skjønn og lokalkunnskap.

Ser at tallet sånn ca 1150 brukes om antallet innbyggere i Bjerkvik. Jeg vil anta at de som bruker det, har hentet det fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

Tallet forteller hvor mange som har registrert sin adresse i Bjerkvik, MEN KUN INNENFOR DEN DELEN AV BJERKVIK SOM FALLER INNENFOR TETTSTEDSDEFINISJONEN SOM SSB BRUKER, det er langt fra det samme som vi omtaler som Bjerkvik.

Jeg tok kontakt med SSB og fikk vite hvem som regnes med som innbyggere i TETTSTEDET Bjerkvik. Jeg fikk en definisjon og en lenke til et kart :

SSB`s tall forteller befolkningstall innenfor de grå feltene.

En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.”

Kilde: SSB

Innbyggertallet 1150 er kun beboere i de grå feltene på kartet.

Store deler av det vi kaller for Bjerkvik, Bjerkvik skolekrets, er IKKE med i dette tallet. Herjangen, Dahlberg, Vassdalen, Skoglund, Medby, Gjessvik, Seines, Øyjord, Leirvik, Nygård…. er ikke med. Bare deler av Nordmo, Prestjord, Haugen og Elvegården er med….

Innbyggertallet 1150 gjelder altså stort sett bare Bjerkvik sentrum.

Hvor mange som bor i det folk flest tenker som Bjerkvik, eller Bjerkvik sogn eller skolekrets, har jeg ikke funnet ut, men det er uansett betraktelig mye høyere enn 1150.

SSB`s tettstedstatistikk oppdateres en gang årlig. Ganske snart vil det foreligge tall for Bjerkvik pr. 1.1.2021.

Jeg opprettet facebookgruppa “Om Bjerkvik” for mange år siden, og fra 2015 har jeg årlig oppdatert SSB-folketallet for Bjerkvik. Det var i den forbindelse jeg ble nysgjerrig på hva som lå bak tallene.

Følg med HER, så ser du tallene for 2015 til i dag, på det låste innlegget øverst. Snart vil oversikten oppdateres med siste års “telling”, men altså bare sentrums-Bjerkvik.

Aldersfordeling i ” SSB-Bjerkvik” ved starten av 2020:

2020
7511 Bjerkvik 0-5 år Folkemengde 53
6-12 år Folkemengde 56
13-15 år Folkemengde 44
16-19 år Folkemengde 57
20-66 år Folkemengde 674
67 år eller eldre Folkemengde 258
Synes denne fordelingen er interessant.
MELLEM linjene planlegger også et innlegg der linsa zoomes inn på befolkningsnedgangen i Bjerkvik, “sentrums-Bjerkvik”, “SSB-Bjerkvik”, kanskje det ikke er så hoppende gæli som det sies….

Innspill til kommuneplan.

Det nærmer seg utsatt frist, 31/12-20, for å sende innspill på kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, for Narvik nye kommune. Jeg har ikke hatt tid til å finlese alt, men har sett på noen avsnitt, og tenkt mitt – derav mine innspill.

Alene som avsender blir jeg en liten stemme. Om noen vil tilslutte seg disse innspill, lager jeg et vedlegg med navn på tilsluttede og sender med innspillene. Som kor blir vi en sterkere stemme.

Send meg en melding, kommentar eller på messenger med “tilsluttes” så føres du på vedlegget.

Mitt innspill:

Høringsuttalelse kommuneplanen, sak 20/3394

  1. Prosessen:

    Betydningsfull, men for de fleste komplisert. Varsler og frist druknet kanskje i høstens budsjett,- og nedskjæringsdebatter. Burde hatt tydelig lenke fra Narvik kommunes nettside, for eksempel under fanen høringer, til nettsiden om ny kommuneplan, den var ikke lett å finne.

    => Foreslår ytterligere utsatt frist og digitale work-shop som både forklarer og tar imot innspill. Sørg for bredt eierskap til planen og et forenende samarbeid kommunen sett under ett.

  2. Fra planprogrammet, Bærekraftmål pkt 4.2, siste avsnitt:

    «Narvik er norsk søkerby til å arrangere VM i apint i 2027. I søknaden står det “Narvik kommune og by har som mål å bli ledende internasjonalt innen overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet.” Videre er det lagt til grunn at arrangementet skal være det mest bærekraftig vinteridrettsarrangementet som har vært arrangert. Dette er ambisiøse mål, som vil kreve god samhandling og omstilling fra alle aktører. I den sammenheng vil kommunens arbeid med bærekraftsmålene og tiltakene kommunen nå gjør fremover være viktige og kan være med på å påvirke en internasjonal søknad i positiv retning.»

Det er vel og bra med høye ambisjoner om bærekraftighet på et VM. Men det må på ingen måte legge føringer på de tiltak som kommunen gjør, kommunens tiltak må være motivert ut fra kommunens og innbyggernes beste, og ikke bundet av å ta seg godt ut med hensyn til søknadsbehandling.

=> Innspill: Planprogrammet revideres der dette avsnittet tas ut i helhet, og det videreføres ikke over i kommuneplanen.

3. Kommentar til dagens kommuneplan for Narvik, Samfunnsdel, 2013-2025 og arealdelen, 2017-2028:

Aksen Narvikhalvøya, Øyjord, Bjerkvik er dratt frem som viktig vekstområde.
=> Innspill: Seines og Gjessvik inkluderes i kommunedelplanprosessene på nordsida av Hålogalandsbrua:

– Hele aksen må serves med offentlig infrastruktur.

– Omlegging av E6/E10 Stormyra – Bjerkvik i henhold til planforslag fra Statens vegvesen prioriteres blant lokale samferdselsprosjekt, det vil gi tryggere skoleveg, bedre gjennomgangstrafikk samt trygge den etablerte sykkelvegen som knapt er tilrådelig å følge fra Seines kryss til Bjerkvik.

Kollektivtransport:
=> Innspill: Rutetilbudet må styrkes mellom Bjerkvik og Narvik på kveldstid og i helger.

Stormyra er beskrevet beliggende på Øyjord. Stormyra ligger på Seines og dels i Leirvik.
=> Innspill: Feilen rettes i ny kommuneplan.

Motorisert ferdsel:
=> Innspill: Ta inn trasèer til snøscooterløyper i arealdelen til kommuneplanen. Er det mulig å binde sammen den nye storkommunen med et løypenett?

4. Kommentar til dagens kommunedelplan for Bjerkvik, 2013:

=> Innspill: Som fokusområde for utvikling må Bjerkvik prioriteres med tiltak som sikrer at:

a. Befolkningen trives og blir boende samt at nye bedrifter velger å etablere seg i Bjerkvik og at flere familier velger å etablere seg her:


– Kommunen etablerer en «satellitt» i Bjerkvik og flytter noen av kommunens administrative arbeidsplasser til Bjerkvik.

– Kommunen tar initiativ til et utviklingssenter i Bjerkvik der mindre bedrifter også kan etableres for et kontorfellesskap.

– 1-10 skole gjenetableres i Bjerkvik

– Trygge kryssinger av E6 og E10, samt gang og sykkelveger fra Medby og Skoglund mot sentrum

– Flere boligprosjekter for alle aldersgrupper, inklusive omsorgsboliger tilknyttet Ellas Minne

b. Det legges til rette for at gjennomgangstrafikk tar stoppet i Bjerkvik:

  • Truckstopp egnet for omlasting og hviletidspauser
  • Bobilparkering
  • Sentrumsnær parkering for reisende

Bjerkvik 27.12.2020

Karin Rognmo Mellem

Disse har tilsluttet seg innspillene:


Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

Julegavehandel i Bjerkvik

REKLAME – FREMSNAKK: “Se-ka-vi-har”

Nattåpent her og nattåpent der
Jula den nærme sæ og æ har ikkje klær
Kakeboksan tom, vi forsynte en hel hær,
Julegava mangle til alle vi har kjær.
Tikk-takk, tikk-takk, tru om det blir jul
?
Joda, senk skuldran, plystre og vær kul.
Redninga finns jo rett så nær,
Bjerkvik har julegava – se bære hær
:

PåGoFot AS
Fotterapeut Marianne Horn holder til ved siden av legesenteret. Hun er dyktig og vet og velge gode produkter å tilby kundene. Nyttige julegaver å få
1. 450 fotbad og krem fra gehwol
2. 550 gehwol produkter med fotfolket
3. 475,- optimaprodukt for skjør hud, sår, brannsår, psoriasis pH 4

YNGVE STORØ
CD med hans musikk, lokalt produkt, komponert og spilt inn i Bjerkvik av Yngve Storø. kr 149,- bestilles via tlf/sms 91859094, kan sendes i post om noen ønsker det.
Funfact: 2 av melodiene er sendt inn til Nordisk film AS som forslag til filmmusikk til krigsfilmen om Narvik.

STORØ AUTO
Nissen har også lager hos Storø Auto. Rolf har sendt bilder av mange julegavetips. Både verktøy og sikkerhetsutstyr er flotte gaver både til han og henne.

SHELL
Hvem har ikke bruk for disse juletilbudene som Vidar og gjengen har satt i hop:

REMA 1000
Like ved disken, der du står og venter på tur til posten, står det et stativ med ypperlige gaver til hele familien. Jeg knipset mine favoritthansker og litt til:

ZU4R Sportswear
Rett over fylkesgrensen, rett over fjellet i nord, der har en kar fått designet sportsklær som selges via nettbutikk. Om du er for sein til å bestille generell postordre til jul – kan du helt sikkert bestille her, og avtale henting av varene utenfor posten en dag han leverer alt det flotte sportstøyet han selger. Sjekk ut nettbutikken og handle knallstilig lokalt:
https://zu4r.com/

Bilde lånt fra ZU4R.com

SKOTØYMAGASINET
Her finner du noe til alle, ikke bare det mest åpenbare som sko. Butikken har stativer med de lekreste klær, vesker og smykker. Jeg kan bare vise et bittelite utvalg. Gode tilbud å finne er det også.

BJERKVIK SANITETSFORENING
I nytt lokale rett ved siden av Coop, inviterer sanitetsforeningen til 2-dagers førjulsbutikk, åpent fredag 11. og lørdag 12.des. Her er det masse flott som egentlig skulle vært solgt på julemessa som dessverre måtte avlyses i år. Kjøp også lodd når du er innom – i utstillingsvinduet ser du det velfylte premieutvalget de kan skilte med i år.

COOP EXTRA
Dagligvarehandelen har et lite torg med litt av hvert som passer veldig godt som julegaver. Jeg begrenset meg til å knipse noen få på torget, og en fristende ved kassen.

ESSO
Ta turen innom bensinstasjonen, kanskje har du akkurat det du trenger, jeg ble overrasket, positivt.

ARTIC STYLING
Masse for liten og stor, mann som dame! Alt fra hårbørste til de små(og store) til pleie, shampoo og balsam, kur, styling og styling jern. De har også egen herreserie med alt fra shampoo til barberingsprodukter og skjeggpleie. Her selges også gavekort som alltid er godt å få – kanskje på nye negler til nyåret?

DET LILLE KJØKKEN
Den berømte juletallerkenen fra “GK”, kan du få også i år, spise der, eller ta med hjem.

BJERKVIK HOTELL
Bruk de forskjellige spisestedene vi har i Bjerkvik, vi må spre oss og holde avstand, da kan vi fortsatt spise ute trygt. Jeg vil anbefale en av mine favorittretter til førjulslunsj på hotellet: Jul i Bjerkvik, kan serveres med og uten chips.

“OUTLETTEN”
Her er det MYE å velge blant. Ta deg god tid og vandre rundt reoler, se opp, se ned og det dukker stadig opp masse flott som godt kan bli julegave til ….. og ….. og …..

JOKER
Tror jammen Blomster-Finn har en slektning i Bjerkvik. Å få blomster i gave er veldig hyggelig, å bli gitt tilliten å passe på noe levende og vakkert.

MØBELRINGEN
Om du synes det blir drøyt å pakke inn en sofa, så har møbelbutikken “vårres” mye lekkert å by på. Igjen bare et microutvalg fra meg – ta turen innom, de har flere gode tilbud:

MELLEM Motor & Fritid
Kanskje du har “sledheads” på gavelista di? Snart er scootersesongen i gang og olje og reimer blir forbruksvarer, kanskje det skal ligge under juletreet til noen? Eller isdrivere som monteres lett på skiene for å hjelpe på kjøling på hardt føre?

LEVOLLEN DA
Vi har fortsatt igjen noe av krimskramseriet som jeg og min søster lager. Legger ved noen bilder, se ellers i “mappa” vår på facebook HER:

MELLEM LINJENE
Holdt på å glemme at jeg også har en liten nettbutikk, med litt bilder, kort og diverse. Velkommen innom for en titt HER.

Og enda rakk jeg ikke innom alle steder………. mangler du? Send meg bilder og info.

GOD JULEHANDEL 🙂

Med forbehold om at jeg har sett feil på prisene……

En skal høre mye…

En skal høre mye før øran dett av….. no trur æ det e nyss før.

Det har vært et rart år, på mange måter. Flere ting som vi ikke kunne forestilt oss, har skjedd. Ting som sies, ting som gjøres, eller ikke gjøres – undrenes tid er ikke over, og de her fingrene klarer ikke å holde seg unna tastaturet lengre:

  • Flyskam
  • Kjøttskam
  • Svenskeskam
  • Handledopapirskam
  • Søringkarantene
  • Hytteskam
  • Hemmelig smittesporing
  • Netthandelsskam
  • Presidentfurting “vil ikke, vil ikke, vil ikke”

Og så ble det jammen si-ifra-skam

Bjerkvikfolk må takke seg selv for det de ikke får og det de mister. Folkets skyld at vegen ikke ble omlagt, folkets skyld at politikere ikke vil ta det ansvar de er satt til å ta…. Bjerkvikfolk sier i fra og mener altfor mye, altfor høyt og altfor tydelig…. sånt engasjement burde verdsettes, det vitner om liv og trivsel. Det er ikke greit å målbinde en hel bydel mot å ytre meninger! Nå tror jeg ikke det er mulig heller, men signalene er som gufs fra en annen tid.

  • Ja-kommune… høres ikke så fint ut lengre… “ja vi legger ned”
  • Byen vi trives i …. burde vel satses på trivsel i hele kommunen?
  • Partipisk … forhistorisk tull som ikke hører hjemme i et demokratisk land.

Og dette forslaget fra vår rådmann, måtte jeg lese flere ganger, trodde knapt det jeg leste:

  • Velkomstgave til Narviks nyinnflyttere: Gratis SFO og barnehage i 6 mnd, og hold på øran: Gratis årskort i Narvikfjellet!

Skammelig forslag.

Først begrunnes det med dårlig økonomi, og så skal det altså tas av de slunkne inntektene til kommunen for å kise seg til:

  • Jeg vil påstå at ingen kommer til å ta avgjørelsen om å ta med familien og flytte til Kjøpsvik, Ballangen, Ankenes, Bjerkvik eller Narvik for den slags skyld, fordi man får en velkomstgave. Unge familier flest er langt mer oppegående – det er viktigere ting som avgjør om og hvor de skal flytte:

    – Ivaretakelse av barna
    – Jobbmuligheter
    – Fritidsmuligheter
    – Familielogistikk
    – TRIVSEL

    Og iallefall ikke et gratis årskort i Narvikfjellet. Forslaget vitner om nærsynthet. Det er faktisk ikke sånn at absolutt alle har aktiviteter i Narvikfjellet høyest på ønskelista. Et spektakulært anlegg, men mange vinnere hevder breddeidrett og allsidighet gjorde dem til mestere. Allsidig aktivitet er sunt, og kommunen må fremme allsidig, ikke ensidig. Joda, vet at hockey fremmes, bra, men løft blikket og se litt lengre.

Interesse for allsidig aktivitet, fordrer at det er muligheter og tilbud DER folk bor. Det er sånn det fungerer. Derfor har Bjerkvik svømmeklubb avlet gode svømmere og Bjerkvik skytterlag hatt skytterkonge for eksempel. Og derfor har vi ikke alpinister på nasjonalt nivå fra Bjerkvik (har vi hatt noen ever?)

Et langt viktigere argument for å bevare en idrettsarena lokalt er muligheten for svømmeundervisning lokalt, en lovpålagt oppgave, en viktig oppgave for et kystland som Norge.

Skolen den skal bestå i Bjerkvik, så ikke rør bassenget!

  • Jeg fester ingen lit til regnestykket som påstås å gå i pluss ved å flytte ungdomsskolen i Bjerkvik til Narvik. Og gjøres det et aldri så lite framtidsblikk, foresight, som kommunens ledelse plikter å gjøre, så vil helt andre tall komme i spill. Ta med alle tall, så endrer regnestykket seg.
  • Å bruke argument som at det er ledig plass på skolen i Narvik, kan gjøre at Narvik møter seg selv i døra en vakker fylkeskommunal budsjettdag. Lei heller ut og få inntekt. Skulle vi komme til å bruke argumentasjonen om ledig plass, må vi også forvente at Bodø “bygger tak over byen” og trekker videregående skoler dit, fordi det er ledig plass. Er det greit? Vil vi ha det sånn?

    Og sør vil kise seg, på bekostning av nord. Synes vi det er særlig okey?

    Et sted må denne utviklingen stoppe skal vi ha befolkning i nord og i distriktene. Skal vi sikre tilvekst i Narvik, Narvik kommune, må det pleies på flere akser og områder – jeg er redd sjarmtiltakene i Narvikfjellet treffer en smal gruppe.

  • Vi kan gjerne ha et VM, det hadde vært stilig, gøy, festlig, og det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bidra, men ALDRI på bekostning av ungene, det vil i så fall bli den største skammen av alle skammene.

Formoder at lokalpolitikerne parkerer rådmannens ukloke forslag.

Og at de etterlyser tiltak som fremmer trivsel og samhold i hele nye Narvik kommune – ingen er tjent med en politikk som hauser opp og skaper VI og DEM mot hverandre.

Legg til rette for en kommune som jobber som et team – det vil være et sjarmtrekk vi med stolthet kan vise utad.