Jeg har lest SSB`s befolkningsfremskriving – dette er nesten science fiction:
Fremskriving viser en befolkningsvekst i Norge på ca 11 % fra i dag og frem til år 2050. Fremskrivingen for Narvik kommune er negativ.
Står dårligst til i mørk blå felt. (Tilgi dårlig bildekvalitet, men det ble mest presentabelt på pc, og der funka ikke printscreenen lengre.)
Er jeg et gjennomsnittsmenneske, lever jeg enda i 2050, og har et par år igjen.
Lurer på om det er nok unge til å ta vare på meg da?
Eller bør vi allerede nå forberede boligen for å klare oss best mulig selv i fremtiden?
Eller tilbys vi eldrekollektiv i noen av de tomme skolene i kommunen?
FRAMSKRIVING av innbyggertall, viser negativ tilvekst i Narvik kommune frem mot 2050, og større andel eldre befolkning. Positivt at kvinner vil føde litt flere barn, men ikke nok til at det blir vekst.
I dag har kommunen 21845 innbyggere, etter framskrivingen vil det være 20055 innbyggere i år 2050.
Antall 70 år og eldre 2020: 3 279 2050: 4 790
Andel 70 år og eldre 2020: 15,0 prosent 2050: 23,9 prosent
Antall 80 år og eldre 2020: 1 239 2050: 2 627
Andel 80 år og eldre 2020: 5,7 prosent 2050: 13,1 prosent
Forventet levealder menn 2020: 81,1 2050: 86,8
Forventet levealder kvinner 2020: 85,1 2050: 89,6
Forsørgerbrøk yngre 2020: 0,37 2050: 0,37 “Forsørgerbrøken yngre” er beregnet som antallet som er under 20 år relativt til antallet i alderen 20-65 år.
Samlet fruktbarhetstall (SFT) 2020: 1,53 2050: 1,77 Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.
Denne statistikken sier ikke noe om fordelingen innad i kommunen. Trekker alle mot kommunens bysentrum? Er det plass til oss der om vi kommer med pleddet under armen?
Bjerkvik 2050?
I følge SSB`s tettsstedstatistikk, har befolkningsveksten i “Bjerkvik sentrum” vært negativ de siste år. Fra 2015 til 2019 gikk hodetallet ned med 20:
OBS – tallene gjelder ikke for de områdene folk flest teller med som bosteder for Bjerkvikinger.
I statistikken er det krav til en viss boligtetthet, klynge, og det må ikke være for stor avstand mellom klyngene heller. Det gjør at det stort sett er “sentrum” som telles med. Her er et kart jeg fikk med forklaringen fra SSB – det mørke er med som Bjerkvik i befolkningsstatistikken for tettstedet Bjerkvik.
Ja, jeg spør om sånt.
Det blir spennende å se hva tallene fremover blir for Bjerkvik, jeg har troa på at vi er et moderne og tiltrekkende bosted, en bydel med bygdetouch.
Det er håp!
Det fine med framskrivinger, er at de kan påvirkes. De er bare antagelser beregnet ut fra andre “tegn i tiden”.
Narvik er ny som storkommune, og Bjerkvik er relativt fersk som bydel. Det har nok betydning, og vil bety videre, en god del for tallene i statistikken.
Men det tydeligste signalet i denne statistikken er at kommunen går mot stadig færre unge som vil bidra med stadig færre barn, og stadig flere eldre som i hvert fall ikke kommer til å lage flere barn. Det synes jeg er skremmende.
Vi må gjøre kommunen mer attraktiv for unge, og legge til rette sånn at de vil få mange barn, samtidig som det fortsetter å være et attraktivt sted for eldre.
OM IKKE STATISTIKKEN SNART SNUR, SÅ MÅ SKUTA SNUES SKAL KOMMUNEN BLI ATTRAKTIV FOR BARNEFAMILIENE!
Ja, svenskesavnet er stort. Savner Sverige, grannarna, den røkte svinekamen, stugan vår og turene i terrenget jeg kjenner bedre enn mange kroker her hjemme.
Føler med Sverige og svenskene i tapene og alt som koronaen har tatt. Føler med dem i hetsen og kritikken. Føler med dem når de tvinges til å sammenligne seg med andre land under pressekonferanser. Og jeg skjemmes på vegne at de som slenger med leppa.
Vi mennesker er oss selv nærmest ved kriser, verdt å merke seg ved beredskapsplanlegging. Synes vi har fått tydelige eksempler på det under koronaen.
Håper svenskene har rett i deres teori om opparbeidet immunitet, men tror ikke de har rett i at det vil gjøre en økningstopp til høsten lettere for Sverige å håndtere enn for Norge. Tror vi alle skal håpe på en vaksine. Fort som f…, men ikke for fort, “noen” må teste den før jeg er villig til å prøve.
Jeg husker godt de første ukene der Norge stengte ned, og Sverige forble nesten som før. Norges strategi var beskyttelse, Sveriges var immunitet. Selv om fagfolk forsvarte de norske valgene, var det også mye usikkerhet, og det var fra flere sagt, kloke hoder også, at først i ettertid, vil vi se hvem som valgte rett strategi. Ingenting var 100% sikkert.
Da er det ikke særlig sjarmerende å hovere over andres valg i en vanskelig situasjon.
Og sannsynligvis er ikke dette over enda, så dumt å være snarkjekk.
Jeg tør allikevel si at jeg tror vi valgte rett, rett for oss. Valgene har kostet, og koster fortsatt, Norge har råd til det, men det skal vi heller ikke hovere over. Et land vil tvinges til å ta flere hensyn.
Verden er forandret, vil aldri bli den samme, men forhåpentligvis en bedre rustet verden. Vi har lært, nå må vi huske.
Mange ble vel også overrasket over hvor ulikt en lik hendelse ble håndtert i Sverige og Norge – nabolandene som utad oppfattes som et og samme land omtrent. Interessant, det er det, men det får ikke ødelegge båndene som finnes mellom landene. Ikke på tale!
Vi var i Sverige under Utøyamassakren, og vi fulgte nyhetene derfra. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet i media der, oppmerksomhet med omtanke, og vi og andre nordmenn fikk oppmuntringer i lang tid etterpå.
Er mildt sagt sjokkert over hvor fort enkelte kan snu fra å være billigsnuskunde til å bli bøddel.
Trodde noen hadde tatt feil av bursdagen min da gratulasjoner rant inn her om dagen, var ikke i mine tanker at jeg hadde sendt inn et bidrag til en skrivekonkurranse.
Da jeg skjønte at dette hadde noe med skrivekonkurransen å gjøre, var min første tanke at de hadde trukket ut en trøstepremie.
Her snakker vi dårlig skriveselvtillit, det skal jeg altså slutte med:
Juryens begrunnelse:
“Førsteplassen går til en tekst som viser stor kreativitet. Teksten er finurlig og humoristisk, med en filosofisk undertone. Karin Rognmo Mellem viser rik fantasi og godt språk, og teksten både morer og skaper rom for ettertanke. En tekst vi sent vil glemme”
Forfatterskolen er blitt min litterære familie. Blitt kjent med mange skrivere i inn,- og utland, truffet bare noen få live, men rett så mange elektronisk. Jeg kjenner altså helt ekte forfattere!
Skriving har alltid vært min greie, men det har aldri blitt noe stort ut av det. Har gått skrivekurs tidligere, sånn cirka i forrige årtusen, og har hatt stort utbytte av det – takk Eivor Bergum.
Tilfeldighetene fikk meg inn på nettsidene til Forfatterskolen der et barnebokkurs ble annonsert oppstartet neste dag. Impulsiviteten slo til, og jeg meldte meg på. Etter kurset forble jeg i Forfatterskolens forum sammen med en gullrekke av forfattere og forfatterelever. Her blir jeg fòret med skrivetips, jeg lærer, jeg lever. Kroppen vil ikke at jeg skal gå så fort frem, så da bruker jeg tid, den tida jeg trenger. Og tid får jeg i Forfatterskolen – her kan jeg antagelig få være elev til jeg forstøves.
Forfatterskolens toppbilde på facebook – her tas vi vare på uansett penneføring.
Jeg har lært og lærer fortsatt via Forfatterskolen. Jeg tenker alle skulle hatt en ballast fra Forfatterskolen med i første møte med forlag.
Har du lyst til å skrive? Sitter du på mange spørsmål? Trenger du puff, hjelp og noen å drible med? På Forfatterskolen har de mange fotballbaner der nye og gamle elever kan drible hverandre gode. Teamet i Forfatterskolen er solide og de svarer på de mest forunderlige spørsmål på direktewebinarer – de kan mye. Med rektor Kristine Storli Henningsen i spissen, er Forfatterskolen mye mer enn en skole der man lærer å skrive for utgivelse, skriveprosesser kan brukes til mangt.
Anbefales på det varmeste. Her er mye mer informasjon:
Koronaen hadde akkurat rystet landet, og Norge lukket dørene, “lock-down”. Forfatterskolens nødrasjon til skrivende elever i koronaisolasjon: Skrivekonkurranse med tema “Isolasjon”.
Maks 5 sider, valgfri løsning, frist 1.april. Forfatterskolen fikk inn mange bidrag og påskelektyren var i boks.
Mitt bidrag: “Isolasjon som metode”
Jeg og vofsen gikk turer i koronatrygge omgivelser, god avstand til andre. Med et nylig forfatterwebinar om avstand til egen tekst, ja avstand der også, i bakhodet, kom det en merkelig historie til meg. Det ble altså mitt bidrag.
Og bidraget jeg vant med, det kan du få lese på Forfatterskolens side, akkurat HER.
Godt å ha ei å lufte sprø skriveidèer med.
Premien?
Litt skummelt, men akkurat hva jeg trengte: Proff tilbakemelding på idè og uhorvelig masse tekst, en stor pakke manusveiledning fra Forfatterskolen!
Jeg er ikke ekstremreligiøs med dommedag i baklomma, ei heller spåkone med astrologiske kort i skjorteermet. Men jeg er nok en grubler som leter etter tråder og lurer på mye rart, for vi er nå i en skikkelig rar situasjon:
2020 – hvilke overskrifter startet vi med?
Flyskam: En svensk ungjente har fått uforklarlig mye makt, og hun sender voksne i skammekroken gang på gang. Forsåvidt berettiget på mange områder, men det skremmende er at voksne lystrer, og flybillettsalget har gått ned – det ble knyttet skam rundt det å reise med fly.
Opprørsgrupper: Facebook flyter over av protestgrupper i opprør, mot det meste, i velstandsnorge: – Pensjonistene blir stadig flere, de vil ha mer å si og dæljer i bordet med stavene sine. – Distriktene skriker etter tiltak for å hindre fraflytting. Få hører etter. – Kvinner slår seg sammen og lurer på hvor lenge de skal vente på likestilling. Tålmodigheten er på bristepunktet. Junta neste? – Bøndene roper varsko her med hensyn til matberedskap. Jada, sier vi og velger ris til kyllingen. – Forbrukere forbauses over at norsk fisk har vært innom Kina før den kom i salg, i Norge. Trauste nordmenn sliter med å svelge denne, bokstavelig. – Klimaforkjempere protesterer mot det de mener er en fare for kloden, og skeptikerne protesterer mot protestene fra klimaforkjemperne, hver sin tur til å ha ordet. Vi andre, vi stenger døra og lar dem krangle mens vi bestiller sydentur og skriver økologiske gulrøtter på handlelista.
Regjeringskrise: Hjemhenting av norsk IS-kvinne ble for mye for Frp og de går ut av regjeringa. Men hvem ler mest i skjegget? Jo, Frp.
Krona taper seg: Oljeprisene synker. Dette skjer omtrent samtidig med koronaen, og det førte til børskrakk på Oslo Børs. Gullet vårt er blitt til kull, vi har mistet kjøpekraft.
Kutt, kutt, kutt: Folk opplever kutt i basale samfunnsfunksjoner, funksjoner som er viktige for liv og helse, funksjoner som er viktige for fremtida, ambulansefly, båtruter, sykehus, skoler…. kun rabalderet om altfor høye bompenger og fergebilletter nådde frem – prisene gikk ned, litt. Det ropes “Varsko her” fra mange kanter.
Medisiner: Pasienter fortviler, det kjipes på livsviktige medisiner, og det er stadig oftere tomt for viktige medisiner. Pasientgrupper kjemper for sine og dokumenterer at tiltak kan redusere samfunnskostnader – det motsatte skjer: tiltak kuttes og samfunnet får stadig høyere kostnader knyttet til helseproblem, inklusive stadig mindre arbeidsfør arbeidsstokk.
Vær: På toppen av surket er det selvsagt en masse vær å berette om i de første månedene av 2020. I sør plasket det ned, i nord lavet det ned. Stengte veger var normalen. Dyrene lider og sulter i snømengdene.
Gjenbruk: På TV underholdes vi med tanken på kjøpestopp. Vi leker oss med gjenbrukstanker, smykker oss med dem. Hi-hi så rart det hadde vært, nesten som en manndomsprøve, eller kvinnedomsprøve for der er vi nok verst, vi uten tut. Men kan man egentlig kalle det gjenbruk når ubrukte klær med merkelapper på sys om, eller gis til Freetex? Klær er rett og slett for billige, for de fleste!
Mishandlinger: Deler av verden virker tilbakestående med hensyn til følelser for dyr. Jeg gråter hver gang jeg kommer over noen av disse groteske innslagene, og joda, de er ekte nok. En av historiene er at dyreplageri er en bevisst handling for å stresse dyr da de stoffene redde og lidende dyr utskiller i smerte skal være bra for manndommen….. Æ spyr! Og alle de stakkars barna rundt omkring i verden som lures og tvinges til slaveri og seksuelt misbruk. Den ene “ringen” etter den andre avdekkes, og ufødte barn forhåndsbestilles for egen nytelse. …….. ???!!!! Æ spyr igjen. Og igjen, for vi er ikke så kjempehellig her hjemme på berget heller. Hvor er vi på veg? I disse koronatider håper jeg alle har en LAV TERSKEL for å varsle ved mistanker, heller en for mye, enn for seint.
Sentralisering er blitt et skjellsord – det ulmer kraftig i kriker og kroker. Politiker er nesten et skjellsord, hvem orker stille til valg nesten gang?
Apropos skjellsord: Homo er iallefall ikke noe skjellsord i følge Ofoten Tingrett, men ikke alle er enige i det. Sånn gikk dagene i starten på 2020.
Vi er ikke utsatt for “straff fra oven”, men vi har kanskje fått oss en på kjeften. Så er jo det store spørsmålet hva vi har lært når faren er over. Og om vi kjenner oss igjen, når normaltilstand gjenopprettes.
Da jeg jobbet med beredskap, var det min jobb å presentere scenarier med det utenkelige. Sette ting på spissen, presse logikken til det ytterste i risikovurderinger, være djevelens advokat, “enn hvis, enn hvis”. Alltid en grense for når jeg hadde gått for langt, at det ble FOR eventyrlig, det hendte, og da kom det gjerne tydelig til uttrykk fra de som deltok i analysene. Og tro meg, det punktet, der nok var nok, kom lenge før scenarier lik det vi ser i samfunnet nå, også under risikoanalyser for pandemi.
Har risikovurdert pandemi og konsekvenser for samfunnsviktige oppgaver. I likhet med alle andre som risikovurderte pandemi i sin bransje, var det vanskelig å se for seg konsekvensene i eget rede når en hel verden ble rammet – det var knappest tenkelig. Og kanskje er det vår positive holdning som gjør dette så vanskelig å se; “Shit happens, bare ikke meg“.
Det finnes en grense, vet ikke hvor, men den finnes, og når den grensen passerer, vil de fleste være seg selv nærmest: De vil være med sine. Lojalitet til samfunnet har en grense. Da inntrer i så fall beordring, kanskje like utenkelig for mange.
Når det hardner til, er vi oss selv nærmest. I land hvor kapasiteten er sprengt, prioriteres egne borgere. Turister anbefales å reise til sine hjemland. I hjemlandet oppfordres vi til å holde oss innenfor kommunegrensen, helst innenfor eget hjem, familiene samles. Tilhørighet blir viktig.
Vi ser i dag en gedigen dugnadsånd, noen står på dag og natt for fellesskapet, og nesten alle av de øvrige forholder seg til det som er vedtatt. Så er det alltid noen som setter seg selv først, noen som føler de allerede har passert sin lojalitetsgrense, og som gjør som de selv mener er best – Nå er det lett å skille klinten fra hveten.
Kommer vi tilbake til normalen?
Det kommer til å bli en helt ny normal. Det har skjedd så mye som vil prege både system og mennesker for alltid, iallefall til vi har glemt, igjen.
Jeg vil formode at vi nå satser mer på norsk landbruk, bøndene må bli de nye oljearbeiderne.
Så må råstofforedling skje her hjemme. Vi trenger arbeidsplassene, verdiskapningen og vi trenger sunn og kortreist mat.
Kanskje en idè å blåse liv i gamle beredskapslagre, om ikke mel, så kanskje smittevernutstyr, og toalettpapir da.
På ei uke er Norge blitt enda mer elektronisk. Mange har nok hatt bratte læringskurver, og mange har nok blitt forbauset over hvor godt det har fungert, med undervisning for eksempel. Kommer skolen til å gå tilbake til vanlig klasseromsundervisning etter dette? Bør de det? Vil de det? Kommer lærerrollen til å endre seg til en facilitatorrolle, en som tilrettelegger for læring?
E-kurs er blitt hverdagspyssel i hus og hjem, å lære seg noe nytt er blitt enklere enn noen gang. Kreativiteten er stor for elektroniske sosiale liv. Vil dette fortsette?
Hver enkelts husberedskap får nok kraftig løft etter dette – å ta absolutt alt på sparket er kanskje ikke så lurt – fra hånd til munn er ingen god strategi. Vil flere sørge for å være selvhjulpen med noe fra egen hage? Vil vi fylle flere frysere og lære oss glemte teknikker for matkonservering?
Vil vi støtte våre lokale bedrifter og handle lokalt, eller vil netthandelen fortsette sin glanstid?
Vil vi feriere i Norge? Og har vi en turistnæring som står klar til å ta i mot oss, overlever de dette?
Ja, jeg synes vi har fått oss en kraftig en over kjeften, og hakesleppet kommer nok til å henge fortsatt.
Når det er sagt, så synes jeg Norge styres godt under rådende forutsetninger. Så forventes det skikkelig beredskapsmessig opprustning som lærdom av pandemien – dette vil skje igjen.
I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.
Kilde: www.kosmos.no
Det finnes ingen egen MANNEDAG.
Formålet med KVINNEDAGEN er likestilling og like rettigheter for kvinner og menn. Joda, vi er heldigvis kommet mye nærmere, men det er enda langt igjen. Det går sakte, og tildels 1 skritt frem og 2 tilbake.
Om det hjelper med en egen KVINNEDAG, gå i tog, publisere facebookartikler, stå på krava, vet jeg sannelig ikke. Det er iallefall ingen vidunderkur.
Kanskje skulle vi innført egen MANNEDAG. Kankje det hadde hjulpet på likestilling? Kanskje er det der vidunderkuren ligger?
En ung journalist i Fremover, jeg mener hun er litt Bjerkviking, skriver flere reflekterte innlegg om kvinner, og spesielt kvinner i nord. En knakende god Ukeslutt kan leses under linken. Hun har forresten flere knakende gode…
Gratulerer med 3-årsdagen SYKT AKTIV BJERKVIK!
Sykt Aktiv-tur Kvanndalen – Vassbakken
I dag har Sykt Aktiv Bjerkvik 3 årsdag. 8. mars 2017 startet vi første turen i lag med utgangspunkt fra Bjerkvik hotell.
Siden den gang har turene blitt mange, og mange kriker og kroker er utforsket. Vi går ikke på så harde toppturer, men har veldig mange toppe turer. Vi båler, vi trener, vi tøyser og vi trives.
Foruten “ut-på-tur” går flere aktiviteter igjen: Halltrening på hardeste vinteren, førpåskepyssel, strandrydding, bakedugnad og samarbeid med Frelsesarmeen om innsamling av julegaver til de som ikke får så mange.
Det er lite fokus på sykdom i Sykt Aktiv Bjerkvik – vi fokuserer heller på det vi kan og får til. Men trenger noen et lyttende øre, lytter vi.
Onsdager kl 11 utenfor Bjerkvik hotell er vårt faste møtetidspunkt og sted. Men det hender det endres, så er du ny og har lyst å være med, ta kontakt med en av oss og sjekk hvor og når vi møtes neste gang.
Myndigheter presenterer fakta og utelater de fete overskriftene. Hardere tiltak ligger klare, men holdes igjen. Hvorfor? Hindre panikk og dens konsekvenser? Hindre økonomiske krasj, og de konsekvensene som baller på seg med det? Eller kanskje nasjonen ikke er klar for å iverksette hardere tiltak og konsekvensene av det? Kanskje strekkes strikken i håp om at undere skal skje, og at vaksiner skal regne over landet.
Jeg er nysgjerrig og naturlig skeptisk med min beredskapserfaring forevig tatovert i ryggmargen. Mener ikke å hause opp stemningen, men dette er nå sånn jeg tenker om coronaen.
Tall fra Folkehelseinstituttet – eskaleringen er tydelig:
26. februar – 1 testet positiv i NORGE 27. februar – 3 nye testet positiv = 4 28. februar – 2 nye testet positiv = 6 29. februar – 9 nye testet positiv = 15 1. mars – 4 nye testet positiv = 19 2.mars – 6 nye testet positiv = 25 3. mars – 8 nye testet positiv = 33 4. mars – 23 nye testet positiv = 56 5. mars – 30 nye testet positiv = 86 6. mars – ?
HVA TROR DU TALLET BLIR I DAG?
BBC-news om verdensbildet av coronasmitte oppdatert pr 5.mars 2020
Konsekvenser allerede nå…..
I skrivende stund, morgenen den 6. mars, åpner nyhetene om stengte skoler i Norge, 5 ungdommer har testet positivt i Bærum og Stavanger. Smitten kan spores til utland. Og bare mens jeg har skrevet dette, har nyheten oppdatert dette til flere skoler og også en barnehage.
I går ble det kjent at en soldat på Skjold har testet positiv og leiren er stengt! Ordføreren i Bardu anmoder Forsvaret om å avlyse årets store vinterøvelse som ikke er i gang for fullt enda.
For 2 dager siden ble årets bindevevskonferanse på Riksen, der jeg og andre i diagnosegruppene skulle ha stand for vår diagnose, der vi skulle høre siste nytt innen forskning, der vi skulle få svar på innsendte spørsmål, AVLYST. Målgruppen er risikogruppe, og Rikshospitalet vil ikke ha folkeansamling. Vi i diagnosegruppene så for oss scenariet at vi var på samling på hotellet, og en av oss ble syke – ville vi bli satt i karantene i Oslo, ville vi ha kommet oss hjem? Flere går på immundempende medisiner og er utsatte – det føltes helt rett å AVLYSE.
Holmenkollen skifestival gjennomføres uten publikum. Et mindre tap kan vi fort tenke, men antagelig ligger det store økonomiske tap i kjølvannet av denne konsekvensen.
Butikkhyllene tømmes for enkelte varer, anti-bac er allerede mangelvare da rådet om håndvask, håndvask, håndvask + spriting har gått igjen som tiltak den siste uka.
Kollenarenaen stengt for publikum .
Uaktsomme drapspersoner løse?
En ting er at alle de som ikke vet at de er smittet, uaktsomt sprer smitte, langt mer betenkelig er det at folk som er i karantene gir blaffen og går på butikken og treningssentre – det kan være det samme som uaktsomt drap!
Vær solidarisk – ikke utsett andre for smitte
Alle de som er i risikogruppene, eldre, kronisk syke, immunbehandlede osv har ikke samme motstandskraft som friske. Og når det antas at 1 av 4 vil bli smittet, og at 20% vil bli alvorlig rammet, ja så blir man bra forbauset over at karantenesatte rett og slett driter i karantenen. Med viten og vilje utsetter de andre for smitte, med viten og vilje risikerer de selv å forårsake alvorlig sykdom, i verste fall død……. det kan vel jamføres med uaktsomt drap?
Så er det selvsagt tøfft, leit og et kobbel av uønskede konsekvenser ved å avlyse og stenge som forebyggende tiltak. Her hos oss pågår JuniorVM i alpint- mange nasjoner – mange folk – er samlet i en liten by. Beredskap på sykehuset er økt, både av hensyn til aktivitetsskader, men også av hensyn til smitteskader.
I neste uke er det vinterfestuke i Narvik, en folkefest med konserter, liv og røre og årets store folkemingel.
Foreløpig ingen smittede registrert i Nordland, og vi får krysse fingre for at utbrudd ikke kommer i eller på grunn av disse flotte arrangementene. Dessverre så er jeg skeptisk, av natur, så jeg tror det er et tidsspørsmål før vi har registrerte i Nordland, og også i Narvik.
Kilde: Visit Narvik.com
Hva kan vi gjøre selv?
Vask hendene, vask, vask, vask og bruk sprit så lenge du har.
Nys og host i papir eller i albukrok.
Hils uten å håndhilse og klemme.
Tål at noe du og dine har gledet deg til må avlyses.
Vurder hvilke folkeansamlinger du oppsøker, er du i risikogruppen er rådene å unngå folkeansamlinger.
Tenk alternative løsninger, kanskje skoletimen skal tas via pc-en?
Ha litt ekstra av det du trenger mest hjemme sånn i tilfelle.
Mistenker du at du er smittet, ring 116117, IKKE oppsøk legekontoret uten avtale.
“Vær så godt forberedt som du kan, det er bare et tidsspørsmål før vi får føle på Coronaen, direkte eller indirekte!”
Denne reinen er en kjenning fra Lyngen. Fikk lov til å knipse han, under tvil der han gressa utenfor gjerdet i bestemorhuset vi besøkte. På hytta vår i Abisko kom han ut fra mitt hode og ned på lerretet, og penslene tok heeeeeeelt av med farger, har vært innom hele skalaen.
Antallet timer med kompisen min skal jeg ikke røpe, jeg kan heller si det sånn at dette neppe kan kalles hastverksarbeid.
Sliter litt med å finne passende tittel. Har vært innom BRUNst, men nei, han var liksom ikke typen til å brunste med meg. Har du forslag, legg gjerne igjen her i bloggens kommentarfelt eller under facebookannonseringen.
Velkommen til Lyngen, sa disse.
Reinhensyn å ta nå.
Vi har en snørik vinter i nord, og det gjør det utfordrende å være firbeint og leve av naturens grøde. Reineierne mater rein i gjerder, flere av disse matestasjonene er på svensk side. I motsetning til i fjor, er det mer snø over grensen og det er vanskelig å holde reinene i innhengingene, snøen går over gjerdene.
Så obs, obs ved matestasjoner, det kan godt være noen reintasser som er utenfor gjerdet, og da er vegen et mye lettere sted å gå på.
Her et bilde fra matplassen nær Kopparåsen i Sverige, i fjor.
Med så høye skavler som det er i år, kan det være vanskelig å for reinene å komme seg ut av vegen igjen. Behagelig å forflytte seg langs vegen når det er dyp snø i terrenget, men et farlig sted å være. På strekningen Abisko – Bjerkvik som vi kjører ofte, kan man forvente rein nesten overalt. Nylig har det vært observert rein i Abisko, ved Kopparåsen, ved Vassijaure, langs Bjørnfjellvegen, på Seines og i Gjessvik.
En reinkalv som hadde forvillet seg bort fra flokken. Urdalen like etter nyttår i år, bare starten på skavlene.
Er det rein i vegen, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Finn ikke på å stresse reinen med å kjøre etter den! Sånt gjør man bare ikke.
Det ble lagt ut en video av en trailersjåfør som kjørte med flokken løpende foran seg – filmet med hans eget dashbordkamera og trolig lagt ut av han selv for moro skyld……! Det kom så mange reaksjoner på filmen at jeg vil tro han lever med skjult identitet på andre siden av jordkloden nå, hvis han ikke løper naken etter E-fyran med et kobbel svenskregistrerte pickuper jagende etter seg.
Ser man noe som bør varsles, og ikke kjenner reineierne – ring politiet. “Vår” strekning farevarsles ofte via en facebookgruppe Kolonnekjøring over Bjørnfjell, en gruppe også endel reingjetere følger, så innspill der fanges nok opp. Men haster det; Ring politiet og polisen tlf 112 ved nød i begge land. Ved mindre akutte hendelser ring norsk politi på 02800 eller svensk politi på 114 14 (fra Norge +46 77 114 14 00).
En trist beskjed kom i helga.
Noen husker kanskje en gjesteblogger som delte sin historie her i bloggen i søken etter svar og hjelp. Kreftrammede Tommy som havnet utenfor kategoriene der mulig gode kurer for han tillates gitt. Tommy og familien som åpent har delt sorger og prosesser via facebookgruppa Tommys kamp.
En nydelig familie sitter igjen, uten sin pappa, uten sin mann, bror, sønn, venn….. det er veldig trist.
Hvorfor skriver jeg dette i blogginnlegget her?
Jo, Tommy har hatt bildet jeg malte via bloggen, “Nordlysreinen” i lag med flokken sin på Prestjord. Når det kommer rein på lerretene mine, kommer jeg til å få glimt av en blid og jordnær Tommy på netthinna, en jeg kjente fra barndommen, noen år yngre enn meg, en gutt jeg husker godt. En mann jeg husker godt som nabo, sambygding og far i en skjønn familie. En mann som ble kjent av triste grunner.
Kan ikke ha REIN-prat uten å minnes Tommy. Han blir nok med meg på flere reinmalinger framover.
Har tidligere skrevet om mitt engasjement for en tryggere veg sammen med veggruppa, E6/E10 mellom Stormyra og Bjerkvik. Det kan leses HER.
Bakken forbi min hjemgård, før Seines kryss ble utbedret. Min tidligere skoleveg – nå en farlig veg for myke trafikkanter… (Foto: Statens vegvesen)
Vegprosjektet ligger altså klart, det mangler bare vilje og vedtak. Når alt kommer til alt er det alltid noen som meler egen kake, og “vegstubben” rykker stadig lengre bak i køen.
Samtidig øker trafikken, andelen tunge kjøretøy øker, flere myke trafikanter og flere syklister – sikkerheten langs strekningen avtar.
2 av kompisene fra veggruppa understreker sikkerhetsbristen. Bildet er fra Fremover som har skrevet om vegstubben flere ganger, altfor ofte om ulykker.
Andre tiltak i påvente av omlagt veg?
I arbeidslivet blir arbeidsgiver pålagt å utbedre alternativt iverksette flere sikkerhetsbarrierer når risiko øker. Hvorfor gjelder ikke det samme på strekningen folk ferdes for å komme seg til og fra arbeidsplasser?
Å krysse vegen er ikke like hyggelig som før.
Veggruppa har to ganger søkt og anmodet Statens vegvesen om å iverksette redusert hastighet som risikoreduserende tiltak for vegstubben, mens vi venter og venter og venter på nyvegprosjekt. Men hva får vi til svar:
Nei, fordi man må ta hensyn til gjennomgangstrafikken!!!!
Da er ulykkesstatistikker gjengitt, tall som ikke forteller hele risikobildet med en rekke uregistrerte hendelser og nestenulykker.
Hva mer skal til for at noe gjøres?
Det hører med til historien at nei-vedtakene ikke er av en sånn art at de kan påklages….
Vente til neste smell? Smellen deretter, eller ti smeller senere?
Denne hendelsen ble registert, men vegen har stadig spor etter hendelser som ikke blir med i statistikken. (Foto: Fremover)
“Ulykkesstatistikk på E6/E10 Bjerkvik- Stormyra viser 57 hendelser 1978-2017 “
Kilde: Statens vegvesen
Bekymret.
Når vi ser hjemmefra at det blinker blått på vegstrekningen og biler står i kø, når nettnyhetene blinker “trafikkulykke på Seines- Gjessvik, når vi ser på facebook at noe har skjedd, eller når vi hører det på butikken – da kommer uroen. Jeg har stadig noen som ferdes på strekningen, og tankene går uvilkårlig – har de det bra….
Samme sving, annen hendelse (Foto: Fremover)
Det er selvsagt ille uansett hvem som rammes. Men jeg tenker at det antagelig er stor andel Bjervikungdommer langs vegstubben, til fra skole, til fra “der det skjer noe”. Min datter med årsferskt sertifikat er en av disse.
Bare i løpet av noen få uker, har hun altså vært nær og vitne til 3 hendelser: 1. Første bil etter front mot frontkollisjon 2. Ble dirigert forbi ulykkessted der elgen fortsatt sto skadd på kne i vegbanen 3. I skolebussen nr 4-5 i rekken bak traileren som kom seilende ned Hamnvikhøgda.
Frontkollosjon
Påkjørt elg
Vogntog uten kontroll
Fra setet i skolebussen, som da var i bunnen av bakken opp Hamnvika, så hun at det var stopp øverst i bakken, en trailer først. Så ser hun at første bil bak havner i grøfta, traileren har mistet festet og glir bakover og så bil nr 2 i grøfta. Traileren fortsetter bakover i god fart mot bil nr 3. Kjell bussjåfør reagerer kjapt og får bussen i revers. Fra skolebussen ser de at bil nr 3 ikke klarer å rygge fort nok til å komme unna traileren – det smeller, og traileren sakser og stopper. Det var speilglatt og de som kom ut av bilene strevde med å stå på beina.
Skoleelevene i bussen følte veldig med damen som fikk traileren i fronten, men de så også at folk kom til og var til hjelp for henne.
Artikkel om dagens ulykke kan leses i Fremover, HER.
Min datter og ungdommene i bussen lærte kanskje noe i dag, en lærdom jeg skulle ønske at de slapp å ha med seg på skuldrene når de kjører bil:
En kan kjøre så pent en vil, men det gir ingen garanti for at alle andre gjør det.
Og er vegen utfordrende, som vegstubben vår kan være, så øker sannsynligheten for å møte noen på feil side eller i feil retning.
Klokka er 9:15 en torsdag. Så går alarmen. Du kjenner den igjen, det er Sivilforsvarsalarmen. Men klokka er ikke 12, og det har jo alltid vært klokka 12 testingene har vært gjort. Og du har ikke hørt noe om at den skal testes.
Eller var det noe med radio……… hvor er nå den? Har jeg ikke en app på mobilen, jo, men søren her er jo ikke nett i huset. DAB-radioen da, hvor i alle dager ble den stuvet vekk. Lete, lete, lete, fant den, uten batterier og strømledningen var borte. Siste mulighet: Du starter bilen, og radioen med DAB-adapteren far insisterte på at dere trengte for å få varsling om trafikkulykker, gir svar. Der gjentas meldingen som forteller hva alarmen betyr:
“Fare for flyangrep – søk dekning”
Bilde lånt fra Tv2
Seriøst?
Søk dekning, hvor?
Her stopper skuespillet. Det er kun ment å være bakteppe for noen tanker om beredskap, i BJERKVIK, idag. Samme dag som nyhetene bugner av Iran -USA-stoff, samme dag som lokalavisen refererer at vinterøvelsen kan bli påvirket av endret sikkerhetsbilde. Samme dag som lokalavisen også oppfordrer folk til å vise amerikanske soldater, som om en måned kommer hit på militærøvelse, hvordan vi lever.
Først om alarmer og tilfluktsrom:
Alarmen som tuter i 3 lange støt med 1 minutts mellomrom betyr: “Viktig melding, lytt på radio”. Da har myndighetene noe viktig å formidle og du må komme deg på nett eller få igang en radio.
Alarmen som går med korte støt i et minutt betyr fare eller øvelse på fare; “Fare for angrep, søk dekning”.
Alarm med et langt sammenhengende tut betyr “Faren over.”
Det beregnes at pr. idag vil alarmen høres av ca 2.5 millioner mennesker, noe i underkant av halvparten av den norske befolkningen.
Og det oppgis at det finnes ca 25000 tilfluktsrom ment å søke dekning i. Disse rommer omtrent 2,5 millioner mennesker. Akkurat like mange som teoretisk vil høre alarmene og derav får beskjed om å søke dekning. De andre forblir uvitende, og vil derfor ikke oppsøke tilfluktsrommene….? Rar logikk, eller tilfeldig…? I tillegg er mange av disse tilfluktsrommene i dårlig forfatning med utdatert ustyr. Vil de stå i mot de farer som er aktuelle i dag?
Mange offentlige tilfluktsrom er lagt ned, men myndighetene har bestemt at de 25000 skal bestå, selv i den forfatning de er, trolig av en grunn. Er det kanskje en viss fare….?
Vi har 1 sivilforsvarsalarm, den står på skolen. Litt usikker på hvor langt signalene går, trolig lenger ut fjorden enn innover dalen og over fjellene.
Nærmeste tilfluktsrom er i Narvik…. vi har ingen offentlige tilfluktsrom i Bjerkvik jfr oversikten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Bjerkvik som kan være nærmest der det smeller….
T = tilfluktsrom
Narvik har 2 tilfluktsrom: 1 i Gate 2 som rommer ca 826 personer, og 1 på stadion med plass til 372. På Ankenes er det 2 tilfluktsrom: 1 på skolen med 0 i oppgitt kapasitet, og ett på ABS med plass til 445.
Totalt på Ankenes/Narvik: Kapasitet til 1643 personer.
Hvem skal bestemme hvem disse 1643 personene er, og hva skal alle de andre gjøre?
Jeg håper og tror i min naivitet at vi ikke kommer til å få bruk for disse. Men forundrer meg over en halvkvedet beredskap, som sikkert koster noe slik den står nå også:
Trenger vi, eller trenger vi ikke tilfluktsrom?
Hvis ja, hva er poenget med å bare ha mulighet til å verne noen få?
Hilsen Karinforevig vaksinert, eller infisert alt etter som en ser det, med overdose HMS og beredskap i ryggmargen.
En horribel oppdagelse gjort fra vannrett stilling i sofaen, nye perspektiver kom til syne. Perspektiver som gjør meg villig til å bli en kravstor kunde som ikke blindt går etter laveste pris. Les og bli sjokkert du også. Advarer om sterke bilder!
Disse Lofotsauene har det fint, det er ikke de dette innlegget handler om. Museling er ikke tillatt i Norge.
Har nettopp blitt oppmerksom på en grusomhet som gjøres mot sauer noen steder, forhåpentligvis ikke mange steder igjen, men garantert noen.
Egentlig helt utrolig at dette ikke er mer kjent. Jeg gjør nå mitt for å spre informasjon om dette, sånn at vi som kunder kan bidra til å få en slutt på lidelsene.
Mulesing er kirurgisk fjerning av hudstykker rundt sauens haleparti for at huden skal bli rynkefri. Dette for at ikke urin og avføring skal lage lommer i valkene som fluene legger egg i.[1] Inngrepet blir foretatt uten bedøvelse og er veldig smertefullt. Mulesing er vanlig praksis i Australia, som en primitiv metode for å bekjempe angrep av sau-flue-parasitten Lucilia cuprina som forårsaker den smertefulle sykdommen Myiasis. Metoden brukes hovedsakelig på Merino-sauer.
Mulesing er oppkalt etter John W. H. Mules, som utviklet denne praksisen.
Kilde: Wikipedia
Ja, du leste rett……. og jeg beklager å også måtte vise bilder…
Det finnes andre mer dyrevennlige tiltak som kan forebygge at sauene invaderes av de skadelige fluene. Men de tar tid å gjennomføre, og koster penger.
Dette er lykkelige Evenessauer som slipper å frykte mulesing.
Gjelder stort sett merinoull.
Museling blir stort sett utført på merinosauer, de er avlet frem med mer bulkete skinn for større flate til å vokse merinoull på.
For oss gjelder det stort sett klesplagg inneholdende merinoull, eller garn med merinonull.
I Norge, og mange andre land, er ikke museling tillatt. Men det er fortsatt de som tillater det, eller praktiserer det uansett. Norge importerer, både klær og garn med iblandet eller som ren merinoull, så vi kan ha produkter fra merinosauer som er utsatt for museling.
En glad liten flokk, og sånn skal det være.
Hva kan vi gjøre?
1.
Vi kan forvisse oss om at det vi heretter anskaffer oss av ull, det være seg klær, stoff, garn, ikke kommer fra sauer som er mulisert. Vi får rett og slett spørre og så får forhandlere sjekke ut hva som er tilfelle, og helst dokumentere det.
HER er en liste over ullprodusenter/garnmerker uten mulesing, dog et par år gammel.
HER en liste over motemerker med ull uten mulesing, også den noen år gammel.
2.
Vi kan akseptere at det kanskje er litt dyrere å kjøpe fra produksjoner som har valgt andre flueforebyggingstiltak enn mulesing. Bøndene kan gjerne få betalt for vaksiner, ekstra klipp og endring i avlsmål.
I Norge har vi Svanemerket.
Svanemerkede produkter er kvalitetsstemplet og organisasjonen går god for at de ikke er basert på ull fra sauer som har vært utsatt for mulesing, blant annet. Kjøper du Svanemerkede produkter kjøper du trygt.
Dette innlegget gjorde vondt. Tro meg; jeg fant verre bilder, bilder jeg ikke klarte å se nærmere på. Jeg ble uvel, men tvang meg til å ta realitetene inn. Bare ved å innse, kan vi gjøre noe. Derfor dette lite hyggelige innlegget fra MELLEM linjene.
