web analytics
MELLEM linjene
Halshugd i nord.

Halshugd i nord.

I perioden 1783 og 1814 ble 29 personer henrettet i Norge. Ofte var de torturert i forkant, fordi henrettelsen ikke var straff nok. Og mennesker stimte til for å se, om de ville eller ikke. Å se på var en plikt for å avskrekke mot gjentakelser, ingen fikk se vekk, heller ikke barn.

Foto: Pixabay

Selv etter innføring av grunnlov i 1814, ble 44 personer halshugget med øks i offentlighet i Norge. Det skjedde helt frem til 1876.

I 1902 ble dødsstraff avskaffet ved at Norge fikk en egen straffelov som forbød dødsstraff.

Allikevel, og mindre kjent for folk flest, så var det først i 2014 at Grunnloven, ble reformert der forbud mot dødsstraff også ble inntatt der. Så altså først i 2014, var dødsstraff et absolutt forbud i Norge.

(Kilde: https://juristen.no/nyheter/2018/11/da-hodene-rullet-i-norge)

Halshugging ubehagelig nært:

Jeg hadde hørt om en halshugging i Malangen, og fikk høre mer om den fra mine foreldre da tv-serien «Solens sønn og månens datter» gikk på NRK i 1993.

Mine foreldre er fra Malangen, mamma født og oppvokst ikke langt fra Kjervika, pappa Malangsværing frem til de flyttet til Seines i 1948. Mamma hadde fått høre historien om Kjervikmordet fra hennes foreldre, og det ble fortalt at de som ble henrettet for mordet, var av vår slekt, på min mormors side, hun kom fra Målsneset. Jeg gjetter at mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre kan ha vært sannhetsvitner til henrettelsene av de dømte etter Kjervikmordet (henrettet ca 1742), mordet som skal ha skjedd ca 1733 i Kjervika i Malangen.

Skjermbilde over kart i masteroppgaven til Marte Solum med mine påtegninger i farger.

Kjervikmordet:

Birte: Ei ung jente fra Aursfjorden som ble tvangsgiftet med en eldre mann, Jens fra Kjervika, grunnet fattigdom i egen familie. Historien forteller at Birte ble behandlet svært dårlig av mannen, mishandlet, voldtatt og fratatt verdighet. Det drev henne til å ta livet av mannen. Det er mange versjoner av historiene, trolig preget av mange gjenfortellinger, spekulasjoner og fantasi. Birtes bror var involvert i mordet og forsøket på å kvitte seg med liket i fjorden.

Når våren kom, fløt liket i land og ble funnet. Søskenparet fryktet mistanke, og la på flukt, noe som ga næring til mistankene. Historien forteller om år med flere flukter og fangenskap, rettergang og søknad om benådning, hjelp og muligens et forhold mellom Birte og en samegutt som hjalp til med skjulested, før de til sist fanges. De dømmes til tortur og halshugging, men slipper torturen.

Hodene til Birte og broren ble satt på utstilling på spyd til skrekk og advarsel. Det er tvil om historienes plassering av henrettelse og hodeutstilling, men det var i Malangsområdet.

Kilde: Kjervikmordet -i historiske kilder, litterære fremstillinger og folkelig tradisjon, en masteroppgave i historie av Marte Solum:
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1523/thesis.pdf

Skjermbilde fra Nrk

Flere har skrevet om disse hendelsene, noen for å avdekke fakta, noen i dramatisert form. NRK-serien «Solens sønn og månens datter» bygger på to romaner basert på hendelsen: I gode og onde dager, og Solas og månens datter, av Kjell Kristensen. Tv-produksjonen har også tatt noen tolkingsfriheter, som antagelig har bidratt til enda flere historievarianter vedrørende Kjervikmordet.

Jeg så Tv-serien da den gikk på NRK i 1993. Husker godt at den gjorde inntrykk, antagelig fordi historien var litt kjent, litt nær, og særlig siden slektsfortellinger sier at Birte var «av vårt folk».

Skjulestedet hvor søskenparet gjemte seg over lang tid, var ei steinhule oppi Mårfjellet. Steinhula er nå et skiltet turmål, en attraksjon, og kalles Birtehula. I 2021 fikk jeg endelig anledning å ta turen til denne hula. Hadde vært på helgetur i Malangen sammen med skimamsene, og på hjemtur skulle vi kjøre Aursfjorden og «svippe oppom» Birtehula.

Det var rett opp omtrent hele vegen, på en skikkelig oppgått og gjørmete ti-på-topp-tur i Balsfjord. Målet veide opp for slitet. Vi kom til hula like under skoggrensen, et sted «inkje nokon kunne tru at nokon kunne bu» – tankevekkende.

Historien er kjent i lokalmiljøet, og turen benyttes som del av undervisning.
Hula har rast litt sammen, men fortsatt mulig å gå inn i.
En kan se at det har vært benker her, men et røfft «hjem».
Under denne røysa er Birtehola. Aursfjorden nedenfor, Malangen lenger bak.

Jeg skal se Tv-serien på nytt i vinter, se den i nytt lys etter å ha vært i Birtehula og ha lest litt fra flere kilder om hendelsen. Serien ligger tilgjengelig på Nrk.no:
https://tv.nrk.no/serie/solens-soenn-og-maanens-datter


Anbefaler en tur til Birtehula. Jeg har skrevet om turen i DETTE samleinnlegget fra turer med skimamsene, pr nå (jan 2022) ligger det nederst i innlegget.


Anbefaler også historien både som underholdning og som historielesing. I masteroppgaven jeg har linket til i innlegget her, finnes referanser til det meste av aktuell litteratur tilgjengelig da masteroppgaven ble skrevet i 2008.


Er du interessert i de mørke deler av vår historie, anbefaler jeg å lese Elin Hansens bok Ildtunger. Den handler om hekseforfølgelse i Finnmark. Min omtale av boka finnes HER, håper den frister til å lese hele boka.

MELLEM linjene

Brenn ikkje inne med nåkka!

2 thoughts on “Halshugd i nord.

    • Author gravatar

      Tøft, så serien æ (29)og en kompis(31) for noen få år siden. Begge to e opptatt av nordnorsk historie. Skal ta turen en gang for å se det med mine egne øya, lurer på hvor henrettelses stedet kan være?.

      • Author gravatar

        Hei Ole Kristian, flott med interesse for historie. Anbefaler tur både rundt i Malangen og til Birtehula. Hvor henrettelsesstedet er strides de lærde. Men følg med på masteroppgaver i historie ved UiT, de ligger ute offentlig, det diskuteres stadig hva som er sannsynlig fakta.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *