web analytics

8.mars -GRATULERER!

8.mars – GRATULERER!

Bildet er tatt av Janos Perian fra Pixabay

Gratulerer alle kvinner med KVINNEDAGEN!

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.

Kilde: www.kosmos.no

Det finnes ingen egen MANNEDAG.

Formålet med KVINNEDAGEN er likestilling og like rettigheter for kvinner og menn. Joda, vi er heldigvis kommet mye nærmere, men det er enda langt igjen. Det går sakte, og tildels 1 skritt frem og 2 tilbake.

Om det hjelper med en egen KVINNEDAG, gå i tog, publisere facebookartikler, stå på krava, vet jeg sannelig ikke. Det er iallefall ingen vidunderkur.

Kanskje skulle vi innført egen MANNEDAG. Kankje det hadde hjulpet på likestilling? Kanskje er det der vidunderkuren ligger?

Link HER

En ung journalist i Fremover, jeg mener hun er litt Bjerkviking, skriver flere reflekterte innlegg om kvinner, og spesielt kvinner i nord. En knakende god Ukeslutt kan leses under linken. Hun har forresten flere knakende gode…

Gratulerer med 3-årsdagen SYKT AKTIV BJERKVIK!

Sykt Aktiv-tur Kvanndalen – Vassbakken

I dag har Sykt Aktiv Bjerkvik 3 årsdag. 8. mars 2017 startet vi første turen i lag med utgangspunkt fra Bjerkvik hotell.

Siden den gang har turene blitt mange, og mange kriker og kroker er utforsket. Vi går ikke på så harde toppturer, men har veldig mange toppe turer. Vi båler, vi trener, vi tøyser og vi trives.

Foruten “ut-på-tur” går flere aktiviteter igjen: Halltrening på hardeste vinteren, førpåskepyssel, strandrydding, bakedugnad og samarbeid med Frelsesarmeen om innsamling av julegaver til de som ikke får så mange.

Det er lite fokus på sykdom i Sykt Aktiv Bjerkvik – vi fokuserer heller på det vi kan og får til. Men trenger noen et lyttende øre, lytter vi.

Onsdager kl 11 utenfor Bjerkvik hotell er vårt faste møtetidspunkt og sted. Men det hender det endres, så er du ny og har lyst å være med, ta kontakt med en av oss og sjekk hvor og når vi møtes neste gang.

Mer om Sykt Aktiv HER

Corona – nå skjer det!

Corona – nå skjer det!

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Myndigheter presenterer fakta og utelater de fete overskriftene. Hardere tiltak ligger klare, men holdes igjen. Hvorfor? Hindre panikk og dens konsekvenser? Hindre økonomiske krasj, og de konsekvensene som baller på seg med det? Eller kanskje nasjonen ikke er klar for å iverksette hardere tiltak og konsekvensene av det? Kanskje strekkes strikken i håp om at undere skal skje, og at vaksiner skal regne over landet.

Jeg er nysgjerrig og naturlig skeptisk med min beredskapserfaring forevig tatovert i ryggmargen. Mener ikke å hause opp stemningen, men dette er nå sånn jeg tenker om coronaen.

Tall fra Folkehelseinstituttet – eskaleringen er tydelig:

26. februar – 1 testet positiv i NORGE
27. februar – 3 nye testet positiv = 4
28. februar – 2 nye testet positiv = 6
29. februar – 9 nye testet positiv = 15
1. mars – 4 nye testet positiv = 19
2.mars – 6 nye testet positiv = 25
3. mars – 8 nye testet positiv = 33
4. mars – 23 nye testet positiv = 56
5. mars – 30 nye testet positiv = 86
6. mars – ?

HVA TROR DU TALLET BLIR I DAG?

BBC-news om verdensbildet av coronasmitte oppdatert pr 5.mars 2020

Konsekvenser allerede nå…..

I skrivende stund, morgenen den 6. mars, åpner nyhetene om stengte skoler i Norge, 5 ungdommer har testet positivt i Bærum og Stavanger. Smitten kan spores til utland. Og bare mens jeg har skrevet dette, har nyheten oppdatert dette til flere skoler og også en barnehage.

I går ble det kjent at en soldat på Skjold har testet positiv og leiren er stengt! Ordføreren i Bardu anmoder Forsvaret om å avlyse årets store vinterøvelse som ikke er i gang for fullt enda.

For 2 dager siden ble årets bindevevskonferanse på Riksen, der jeg og andre i diagnosegruppene skulle ha stand for vår diagnose, der vi skulle høre siste nytt innen forskning, der vi skulle få svar på innsendte spørsmål, AVLYST. Målgruppen er risikogruppe, og Rikshospitalet vil ikke ha folkeansamling. Vi i diagnosegruppene så for oss scenariet at vi var på samling på hotellet, og en av oss ble syke – ville vi bli satt i karantene i Oslo, ville vi ha kommet oss hjem? Flere går på immundempende medisiner og er utsatte – det føltes helt rett å AVLYSE.

Holmenkollen skifestival gjennomføres uten publikum. Et mindre tap kan vi fort tenke, men antagelig ligger det store økonomiske tap i kjølvannet av denne konsekvensen.

Butikkhyllene tømmes for enkelte varer, anti-bac er allerede mangelvare da rådet om håndvask, håndvask, håndvask + spriting har gått igjen som tiltak den siste uka.

Kollenarenaen stengt for publikum .

Uaktsomme drapspersoner løse?

En ting er at alle de som ikke vet at de er smittet, uaktsomt sprer smitte, langt mer betenkelig er det at folk som er i karantene gir blaffen og går på butikken og treningssentre – det kan være det samme som uaktsomt drap!

Vær solidarisk – ikke utsett andre for smitte

Alle de som er i risikogruppene, eldre, kronisk syke, immunbehandlede osv har ikke samme motstandskraft som friske. Og når det antas at 1 av 4 vil bli smittet, og at 20% vil bli alvorlig rammet, ja så blir man bra forbauset over at karantenesatte rett og slett driter i karantenen. Med viten og vilje utsetter de andre for smitte, med viten og vilje risikerer de selv å forårsake alvorlig sykdom, i verste fall død……. det kan vel jamføres med uaktsomt drap?

Så er det selvsagt tøfft, leit og et kobbel av uønskede konsekvenser ved å avlyse og stenge som forebyggende tiltak. Her hos oss pågår JuniorVM i alpint- mange nasjoner – mange folk – er samlet i en liten by. Beredskap på sykehuset er økt, både av hensyn til aktivitetsskader, men også av hensyn til smitteskader.

I neste uke er det vinterfestuke i Narvik, en folkefest med konserter, liv og røre og årets store folkemingel.

Foreløpig ingen smittede registrert i Nordland, og vi får krysse fingre for at utbrudd ikke kommer i eller på grunn av disse flotte arrangementene. Dessverre så er jeg skeptisk, av natur, så jeg tror det er et tidsspørsmål før vi har registrerte i Nordland, og også i Narvik.

Kilde: Visit Narvik.com

Hva kan vi gjøre selv?

Vask hendene, vask, vask, vask og bruk sprit så lenge du har.

Nys og host i papir eller i albukrok.

Hils uten å håndhilse og klemme.

Tål at noe du og dine har gledet deg til må avlyses.

Vurder hvilke folkeansamlinger du oppsøker, er du i risikogruppen er rådene å unngå folkeansamlinger.

Tenk alternative løsninger, kanskje skoletimen skal tas via pc-en?

Ha litt ekstra av det du trenger mest hjemme sånn i tilfelle.

Mistenker du at du er smittet, ring 116117, IKKE oppsøk legekontoret uten avtale.

“Vær så godt forberedt som du kan, det er bare et tidsspørsmål før vi får føle på Coronaen, direkte eller indirekte!”

Skeptisk Karin

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Bildet er tatt av vishnu vijayan fra Pixabay

Sjøgrens syndrom er en autoimmun, revmatisk bindevevssykdom, der immunforsvaret feilangriper egne væskeproduserende kjertler, blant annet tårekjertler.

Denne internkrigen medfører dårligere tårekvalitet og tårene gjør ikke lenger den jobben de skal gjøre. Det resulterer i tørre øyne, på medisinsk stammespråk kalt “Keratokonjunktivitt sicca”.

Bilde lånt fra: https://oyesenteret.no/

Om du har tørre øyne ser gjerne optikeren det, men en øyelege må fastslå diagnosen, det gjøres via apparater og kontrastfarger i øynene.

Et av diagnosekriteriene til Sjøgrens syndrom, er tørre øyne. Schirmers test, papirstrimler i øynene, brukes for å måle mengde tårevæske. En feilkilde ved måling på Sjøgrenspasienter kan være selve strimmelen som irriterer øynene og genererer økt produksjon av tårevæske.

Det må andre metoder til for å måle tårekvalitet, tilbys av enkelte øyeklinikker.

Diagnosens logo i Norsk Revmatikerforbund

Hva er tårer?

Tårevæske består hovedsakelig av vann, olje (lipid) og slim (mucin). Vannet produseres i tårekjertelen og inneholder også karbohydrater, proteiner, oksygen og salter som ernærer hornhinnen. Oljen produseres i øyelokkene og reduserer fordampningen av tårefilmen, mens slimet binder filmen til hornhinnen.
Tårevæsken smører også øyets overflate, skyller avfallsstoffer og bøss vekk fra øyet og inneholder dessuten bakteriedrepende stoffer som beskytter øyet mot infeksjoner. Med andre ord er væsken både næring TIL øynene og avfall FRA øynene, samt beskyttelse AV øyet.

Kilde: https://www.memira.no/blogg/nyttig-om-tarer/

Tørre øyne, er det så farlig da?

Tørre øyne er ikke bare vondt og plagsomt, det kan også lede til betennelser og skader på øynene, til dels uopprettelige skader.

Når tårene ikke smører og beskytter som de skal, blir øynene mer utsatt for reaksjoner på vanlige ting i omgivelsene, feks støv, trekk, lukter…

Når tårefilmen sprekker fordi den mangler stoffer, gjør det også noe med lysbrytningen inn til øyet, og synet påvirkes.

Med redusert tårekvalitet blir øynene mer sensitive, også mot lys, og lysømfintlighet er vanlig når man har Sjøgrens syndrom.

Når det gjør vondt vil vi automatisk glire eller lukke øynene mer igjen, lysåpningen blir mindre, ser dårligere, og øyet ser mer slitent ut, og rynker legger seg i selen for å bli rundt øynene.

Hensyn for å begrense skadelige eksponeringer medfører også livsbegrensinger….. tv-titting, pc-skjermtid, taxfrishop med parfymeskyer, vinteraktiviteter, støvplager, pynte seg, hvite vegger og skarpe lys…. lista er lengre. Risken er irritasjoner, sår og betennelser.

Praktiske og kosmetiske forhold: Linsebrukere må som regel gå over til briller, og øyekosmetikk kan gjøre vondt verre, noen må slutte helt og bli helt natura. Bruker man øyesalve, vil vippeextension kunne bli bortkastede penger ved at de fort faller av, eller en vond erfaring med såre øyne etter limet.

Altså ganske mye å ikke rope hurra for. Øynene bør man være redde for.

Bilde lånt fra klikk.no

Er det helt håpløst?

Sykdommen er kronisk, og det finnes ikke helende behandling pr i dag, kun skadebegrensende og lindrende. Det forskes på å avdekke årsak til sykdommen, og håpet er at det igjen vil lede til mulige helende behandlinger. Inntil den gåten løses, får vi med Sjøgrens syndrom pleie oss selv best mulig, og bare øyebiten er et helt kapittel for seg selv å ivareta:

  • Øyedråper for å skylle og fukte øynene finnes i mange varianter, noen på blåresept, noen uten konserveringsmiddel som ikke er greit på tørre øyne. Jeg bruker dråper for å skylle øynene på morgenen, og for å fukte øynene når jeg ikke kan ha blurry syn en stund etter drypping. I mitt skap finnes Tears Naturale engangsbeholdere og Hyprosan flasker. Bytter litt, føler at de fort kan svi om jeg holder på en sort for lenge.
  • Øyegel for å fukte og smøre øyet. Om du dusjer og får vann i tørre øyne, kjennes det godt at vann ikke gjør det minste godt, og hjelper ikke på tørrheten. Det finnes en rekke geler som smører øynene, og også noen av disse fåes på blå resept. I mitt skap finnes Oftagel engangsbeholdere. De har jeg brukt lenge og er veldig fornøyd med. Ulempen er at etter drypping, går det en stund før synet har normalisert seg. Ikke noe å ta i bilen rett før kjøreturen.
  • Øyesalve for å smøre øyet. Skikkelig klin, men for meg så både lindrer dette, og det hjelper til sånn at behovet for fukting neste dag er mindre enn uten salve. Jeg er salveavhengig, og putene mine varer ikke lenge. I mitt skap finnes Simplex som jeg får på blåresept, og jeg kjøper også noen tuber VitApos som er en tynnere salve med A-vitamin – disse er ikke på blå resept.
  • Øyemaske, massagegel og desinfeksjonskluter har jeg også. Varmer opp maska og legger på øynene, ca 10 minutter. Så vaskes rundt øyet, og fingrene, tar på massagegel, og masserer rundt øyekantene. Dette for å åpne de Meibomske kjertler som finnes på øyekanten. Disse kjertlene skal produsere fett som skal legge seg over tårene sånn at de ikke fordamper så lett. Det viser seg at mange med Sjøgrens syndrom også sliter med tette Meibomske kjertler, inklusive meg. I skapet mitt har jeg også en øyespray, Tears Again. Den bruker jeg over øyedråper på øynene, når jeg skal skyte – da trenger jeg best mulig syn, pluss at under skyting blunker jeg nok mindre og faren for tørrhet øker.
  • Lysømfintlighet er direkte vondt og hemmende. Den blå delen av lyset er hardt for øynene, og filterbriller kan redusere strålingen, sånn at øynene slapper mer av i skarpt lys. Jeg kan ikke leve uten disse. Ikke bare ute, men også inne i nymoderne hus der alt er hvitt og blankpolert. Mørkekjøring kan også være utfordrende, nye biler har skikkelig vonde lys, men da blir filterbrillene for mørke.
  • Luftfuktere kan hjelpe på, men da må man passe på sånn at det er rent vann hele tiden sånn at ikke bakterier spres via luftfukteren. Jeg har en bolle vann på vedfyren når det fyres mye, og jeg henger nær vannkokeren når den koker opp. Tørker gjerne noen plagg inne, det gir fukt i huset. Merker også at været spiller inn, og luftfuktigheten. Som regel mye bedre i øynene i syden, unntatt når sandstormer herjer i nærheten, eller for eksempel i London – der må det være mye fukt, øynene ble brått bedre, og brått verre da vi dro.
  • Stress påvirker tørrheten umiddelbart. Skuldrene skal ikke mye opp før øynene er sandpapir og krever drypping. Dette slår ikke feil, har erfart det så mange ganger at nå er jeg forberedt. Hvorfor? Jo stress trigger immunsystemet, som igjen går bananas på kjertlene grunnet “systemfeil”. Så unngå stress er lurt.
  • Alkohol virker uttørrende, og selv en liten lørdagstår, sørger for tørrhet både i øyne, nese og munn. Blir tett og hes, og prat er ikke like lett. Har funnet ut at hvitvin som ikke er for tørr går greit i små mengder, også lyst øl, best erfaring med Corona. Men har også funnet ut at det finnes en del kjempegodt som alkoholfritt, blant annet på Vinmonopolet. En flaske medbragt Flæderblomstvin (kjøper på polet) gjør at jeg kan klare meg fint i selskapeligheter, og sette meg i bilen og kjøre hjem når det er best.
  • Inntak av Omega 3 skal bidra til å redusere plagen med tørre øyne. Har nå prøvd med tilskudd i ganske lang tid, og kan ikke si at det har hjulpet meg og mine øyne i det hele tatt.
Bildet er tatt av Cy Cy fra Pixabay

Hvorfor renner tørre øyne?

Tårerefleksen er en ikke-viljestyrt del av kroppen vår, de styres av signaler i kroppen, og følelser for menneskers del. Når vi går ute i vind, eller i kulde, eller er et sted med lukter i lufta, eller støv, eller i pollensesongen, eller i snødrev, eller et sted med airkondition, vifter eller varmepumper, for å nevne noe, så får hjernen beskjed om å produsere øyebeskyttelse, mer tårer. Og siden tårene ikke inneholder alt de skal, virker de heller ikke som de skal, får hjernen stadig nye beskjeder om å produsere mer og mer, uten at det nytter.

Derfor renner tørre øyne, så rart det enn høres ut.

Bildet er tatt av Alexandra Haynak fra Pixabay

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.

Besøk deg selv hver dag.

Besøk deg selv hver dag.

Folkehelserådgiver Anette Myrvang

Da står det andre foredraget fra #Usynligsyk-konferansen for tur. Temaet var mindfulnes, eller nærvær, og foredragsholder var folkehelserådgiver Anette Myrvang. Aldri hørt om henne før, synd, denne dama burde vies tid på TV-skjermen – hun kunne hatt sin egen serie dedikert nasjonal folkehelse! Jeg overdriver ikke, bare for å ha det sagt.

En dame med smittende energi og en sjarme som kan få hvem som helst med ut i naturen, tipper jeg.

Anette har bakgrunn som isbreguide i Meløy og står bak firmaet FinneUT, et firma som hjelper folk med “å finne sin veg ut i naturen”. Anette har gått toppturer og drevet ekstremsport til kroppen sa stopp. Hun fant medisin andre steder i naturen og via mindre ekstreme former, blant annet via pusten.

I foredraget bød Anette på metoder for å finne våre egne veger UT, bokstavelig talt, når ting butter i mot og stress oppstår.

Bilde fra Anettes foredrag

Når det butter imot.

Anette delte fra egen verktøykasse, jeg omskriver dem litt, sånn som de festet seg i min pannebark:

  • Litt kunnskap er greit å ha, det gir bedre forståelse. I forrige blogginnlegg skrev jeg om smerter, smertekunnskap som er greit å ha i bunn. Men vikigst er å ha kunnskap om egne smerter, kjenne sine egne smerter. (Tidligere blogginnlegg kan ses samlet HER.)
  • Ved belastning over tid, vil vår toleranse avta. Det er som strikken som tøyes for lenge, enten sprekker den, eller så blir den slapp og ubrukelig. Har vi smerter eller annet form for stress som henger over oss, over tid, vil lunta bli kortere. Belastningene vil tære på psyken og søke ventiler for å lette på trykket.
  • Man skal ikke være redd for disse bølgedalene – de er helt naturlige reaksjoner – pust, pes, la deg berøre, ta i mot klemmer – skrik om det føles rett. La kroppen produserer velværehormoner som oxytosin og serotinin – disse gjør deg vel.
  • Bruker du mer energi enn du har, går du i minus. Hvordan komme i balanse igjen? Redusere smerter og stress, eller øke ro og ting som gir positiv energi? Hva koster minst å innføre? Hva lar seg endre? Ofte kan innførsel av mer ro og positiv velvære være nok til å vippe tilbake i balanse. Bare du kan finne ut hvordan, Anette kan hjelpe deg.
  • Idrettsutøvere jobber med psyken for å prestere. Hva gjør vi? Jo vi skjemmes over tanken på at det skulle være nødvendig…. kanskje vi mangler kunnskap….? Anette mener at psykisk trening kommer inn for fullt i folkehelsearbeidet fremover, og det gir jo mening sånn som hun presenterer det.
Bildet er tatt av Prettysleepy fra Pixabay

Anette fortalte også at forskning viser at det tar minst 8 uker å endre mønstre, bytte spor, hjernen er et vanedyr. Jeg slenger på 3-4 uker til for egen del, jeg er passe inngrodd, sta, glemsk og lett irritabel, så jeg tenker at nye ting må få 12 uker hos meg for å sitte. (Da har jeg altså ikke mer enn “tida og vegen” for å finne nullpunktet på skytebanen…iiik)

Naturen som medisin.

Fra en av mine “bahandlingsturer” sammen med Femie og en superduper turvenninne.

Som i Anna Fryxelius` foredrag, hevdet også Anette at naturen i seg selv ga kroppen gode reaksjoner. Hun viste til forskning som hadde avdekket at kroppen responderer umiddelbart på “eksponering” av natur:

Oksytosin og serotonin øker, stoffer som gir følelse av velvære og ro.

Cortisol og adrenalin synker, og effekten er at blodårer utvides og immunforsvaret bedres.

Har jeg dager der formen ikke er typ full-fart, så putter jeg noe godt i lomma til meg selv og til vofsen. Så går vi en tur i nærområdet og vi setter oss og gjør akkurat ingenting, bortsett fra å nyte det i lomma, i lag. Det gir meg utrolig ro, og jeg henter energi.

Jeg har heller aldri musikk på ørene når jeg går i naturen, uansett om jeg går fort eller sakte, trener eller lufter oss. For meg er lyden av naturen del av medisinen som virker på meg.

Besøke seg selv – 3 minutter er nok.

Femie og jeg besøker oss selv ved Lillevannet. Da får vi både naturens effekt, og vi får effekten av ro.

Anette har faglig bakgrunn innen yoga og mindfullness, blant annet. Hun bruker teknikker fra disse grenene i sin prosess med å hjelpe folk med å finneUT. Det med berøring, pust og fokus er vesentlig. Hun er overbevisst om at folk hadde hatt det bedre om man trente psyken litt hver dag, at for eksempel skolene hadde lagt inn litt psykisk trening, fysisk trening har vi jo blitt ganske gode på.

“Har ikke tid!”

Paradoksalt så stresser vi oss syke, og fortsatt sier vi at vi ikke har tid til å gjøre noe med det, koble omverden ute, fokusere på seg selv, gi seg selv ro. Anette sier at ny forskning viser at 3 minutter for dag er nok. 3 minutter bare! Det klarer vi, om vi vil.

3 minutter der vi sitter behagelig, slapper av i musklene, puster dypt, tømmer lungene skikkelig, stenger ute omgivelsene, jada – også mobilen, og vender fokuset inn på seg selv:

Hvordan puster du?
Hva skjer når du puster?
Hva kjenner du?
Smerter som krever oppmerksomhet?
Lyder som trenger igjennom?
Tanker som vandrer?
Hva kjenner du?
Slapp helt av
Pust rolig
Vær still
e, også inni deg

Tillat deg å besøke deg selv, i minst 3 minutter hver dag. Gjør deg selv denne tjenesten.

Bildet er tatt av PublicDomainArchive fra Pixabay

Øvelser fra Anette – gjør deg selv disse tjenestene:

Antagelig var jeg “flink” når vi fikk veiledning gjennom gode øvelser, med flink mener jeg at jeg var tilstede i det jeg skulle gjøre og ikke i gang med å tenke igjennom møtet vi skulle ha selv et par timer senere. Saken er den at jeg ikke husker akkurat hvordan øvelsene var sammensatt, men jeg husker noe av det vi gjorde, og det deler jeg her, så godt som mulig:

  • Å puste dypt og å tømme lungene skikkelig for gammelluft. Nesten som å være i promillekontroll der utpusten må fortsette enda litt til når du tror du er tom.
  • Å holde strekkøvelser litt over tid sånn at feel-good-stoffer får til til å vandre i kanaler som nå er tilgjengelige i din posisjon.
  • Å henge forover med slappe armer og slapt hode, dingleøvelse, og komme nærmere gulvet sakte og forsiktig.
  • Å strekke armene ut til siden sånn at brystkassen utvider seg og gir plass til ny luft, strekke i været og “plukke ned” solenergi.
  • Å “tappe” seg med fingertuppene i ansiktet, rundt øynene og munnen og forsiktig massere i hårfestet fra foran til bak i nakken.
  • Klapp deg selv på lår, legger, rompe, mage, gjør ugh-ugh klapping på brystet, klem armene dine og klem ekstra i søkket ved deltamuskelens spiss på overarmen.
Vi må alle finne vår egen veg ut – ferdige “pakkereiser” passer de færreste.

GOD TUR!

Å takle smerter!

Å takle smerter!

Jeg har nettopp vært på en konferanse som Norsk Revmatikerforbund, Nordland fylkeslag arrangerte, #Usynlig syk. Det er ikke ofte at alle foredrag på en og samme konferanse treffer, men det gjorde det denne gang, 3 sentrumstiere. Jeg kommer derfor til å skrive om de 3 foredragene og tanker jeg har i forhold til temaene.

Starter med smertemestring som var temaet Anna Fryxelius, fagsjef i NRF, presenterte nært og kompetent.

Anna har som mål å ha et så friskt liv som mulig, smerter til tross.

Hva er smerter?

Smerter er en av kroppens overlevelsesmekanismer, uten smerter lever vi veldig farlig. Du vil ikke få refleksen som trekker hånda tilbake fra ei gryte med glovarmt vann, uten smerter. Smerter er signaler til hjernen om at fare er på ferde – “trekk hånda vekk!”

Vi lærer og får smertelige erfaringer .

Å leve med smerter.

Smerter opplever alle, i større og mindre grad. Og en del av oss opplever smerter som ikke gir seg, smerter som forblir over tid, forverres over tid, og som ikke har planer om å gi seg – kroniske smerter.

Det som skjer når smerter blir kroniske er at smertebanene bli romsligere, smertene går som på skinner. Hjernen mottar jevnlige beskjeder om at det er vondt og at du må reagere sånn at det ikke skal gjøre vondt. Når det ikke går å ta vekk smertene, vil kroppen “rope” høyere;

“Hører du ikke, jeg sa jo det var vondt, HØR ETTER, DET GJØR VONDT, GJØR NOE MED DETTE, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG”

Hørt fra en illsint smerte

Du opplever kanskje at du får smerter av nesten ingenting, men det som egentlig skjer er du har blitt så vant med smertesignalene at de må komme sterkere og sterkere for at du skal registrere dem.

Det kalles smertesensitivering.

Bilde fra Anna Fryxelius sitt foredrag

Hvordan takle smertene når man ikke blir kvitt dem?

Smertestillende er fantastisk og helt nødvendig i mange tilfeller. Dessverre så har smertestillende ofte bivirkninger. For kronikere som har smerter over tid, blir det et dilemma: Ha smerter av sykdom, eller få nye smerter eller plager av smertestillende…

Kan man redusere bruken av smertestillende, eller kutte ut, så er det ofte anbefalbart. Men hvordan takle smertene da?

Å gjøre noe som en liker er lurt. Gjør noe som gir deg god følelse. Se en film, hopp under dyna med gubbeluren, sjokolade og champis på en tirsdag, eller nyt et enkelt måltid ute med hodelykt mens vofsen prøver å stjele grillpølsene. Ved å gjøre noe du liker så byr kroppen på “feel-good”stoffer og endorfiner utløses – kroppens egne smertestillende medikament.

Foto lånt fra psykologiforeningen.no

Tann for tann? Ved å aktivere andre smertesignaler, vil kroppen produsere enda mer smertelindrestoff og den kroniske smerten døyves. Allerede ved å stryke over huden vil denne reaksjonen igangsettes. Stryk over armen, klyp deg i huden, klapp deg i kinnene, slå deg nedover lårene eller gjør som jeg i tannlegestolen: Stikk tommelneglene ned i de andre fingertuppene så det gjør så vondt at det er den smerten jeg bryr meg mest om.

Lånt fra rockipedia.no

Avledningsmanøvre er populære, særlig overfor barn. Barnet har slått seg, gråter og er trøstesløst, og du peker ut på sebraen som går forbi huset ditt. Barnet blir nysgjerrig og slutter å gråte. Smerten er nok den samme, men glemt for en stund. Jeg bruker denne teknikken ofte da jeg tåler smertestillende dårlig og finner dette ganske effektfullt, mulig jeg er lettlurt… Ved å holde hode og tanker engasjert i andre ting, ved å ikke fokusere så mye på smertene, føler jeg at jeg gir dem mindre plass i mitt liv. Blir smertene for sterke, funker ikke dette.

Fysisk aktivitet og trening får kroppen til å pumpe ut endorfiner. Det kan være vondt å kle på seg joggeskoene for å komme seg ut, men etter en stund merkes ikke smertene. Og det kan være vondt igjen en stund etter aktiviteten har opphørt. Men under aktiviteten har både aktiviteten, og distraksjonen, ført til at du har fått smertepause en stund, pauser du trenger.

Å være ute i naturen er i seg selv medisin. Det er vitenskapelig bevist av lyset, friskheten, lydene, luktene og fargene får kroppen til å frigjøre feel-good-stoffer. Bare det å gå ut å sette seg på trappa hjelper på. En tur vil gi effekt på mange måter: naturens bidrag, distraksjonen og smerteglemsel, samt det fysiske aspektet. Til sammen blir dette å anse som gavepakke mot smerter.

Det finnes mange måter å takle smerter på, det viktigste er å finne noen som passer en selv. Hvordan man forholder seg til og omtaler smerter og egen kropp, kan også ha betydning for hvordan en til slutt har det med seg selv og smertene:

Foto fra Anna Fryxelius foredrag.

Anna Fryxelius sloss ikke mot smertene for å bli frisk, hun velger å se på smertemestringen som en måte å bygge helse på. Det setter innsatsen i et mer håpfullt perspektiv.

Jeg liker denne måten å tenke på.

Skal jeg bruke min tilmålte energi på å stritte i mot, eller skal jeg bruke den til å få mer energi, mindre smerter og bedre livskvalitet?

For meg er svaret lett, vel vitende om at det dessverre ikke er like lett for alle. Jeg er tross alt heldig som kan og klarer å gjøre meg selv disse tjenestene.

Happy Karin – happy life 🙂

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Friskt og usynlig syk i Bodø.

Bilde fra Visit Bodø. Fant ingen som lignet presis på idag, og hæres ikke gå ut å knipse.

Ute i revmatikerærende, i Bodø. Opp kl 03:45, og bumpy-hump med alltid sikre Widerøe selv i stiv kuling. I Bodø hadde sanda blåst av banen på flyplassen og polert isen. Flyger advarte om glatte forhold….. de sa ingenting om vinden. Det blåste sånn at flyplassfolket hang på propellene for at de skulle henge i ro sånn at vi kunne gå trygt forbi.

Å reise fra Bjerkvik gjør meg forberedt, lue og varme klær er standard. Men jeg glemte å ta lue med knyting under haka – her er det om å holde på hatten. Fy fader det var friskt i Bodø, i dag også.

Ankom hotellet vi skal være på før de hadde slått på kassaapparatet.

Sammen med 2 andre fra NRF Sjøgrens syndrom skal jeg delta på en konferanse som Nordland fylkeslag arrangerer, #Usynlig syk. Gleder meg, viktige og spennende tema. Det blir godt å ta inn nye impulser, viktig å holde koken i hodet. Og så gleder jeg meg til å hilse på Marit Figenskaug, en eventyrer og blogger jeg bare har «melda med på nettet.»

Revmatikerforbundet har satt fokus på usynlig sykdom – synliggjort dilemmaene.

Og når vi først koster på oss en Bodøtur, prøver vi å smi mest mulig ut av hver krone, og gjennomfører et informasjonstreff om Sjøgrens syndrom etter konferansen før vi drar hjem. Det er et åpent møte der vi forteller noe av det vi vet, og det vi vet folk er opptatte av, om Sjøgrens syndrom.

Det er ingen av oss i diagnosegruppa som klarer sånt ræs uten ekstra tiltak. Så vi reiser ned dagen i forvegen, forbereder oss i fellesskap, og tar en rolig kveld og slipper reise på dagen da vi skal på podiet.

Hotellfrokost er ikke feil i en mårraguffen kropp.

Jeg møter her sammen med ei som kommer med fly fra Oslo, og ei som kommer med tog fra Mo i Rana. Det var bare jeg som måtte reise i ukristelig tid for å kunne møtes på dagen. Mens jeg var i Bodø før kl 07, kommer de andre mellom kl 10 og 12. Kan ikke la være å nevne at det er også jeg som har den dyreste billetten av oss tre. Mulig den hadde blitt billigere om jeg hadde reist til Oslo først, men overveide ikke å sjekke det engang. Velger heller å bruke tiden til det man skal gjøre på denne tiden, spise frokost.

Det er friskt i Bodø, også inne i frokostsalen.

Rundt meg i frokostsalen sitter det mange andre med tjukke, varme klær. Hører på praten at mange er værfaste – en helt normal del av livet i Nord-Norge. I fjor på denne tiden skulle jeg på et Sykt Aktiv-kurs i Bodø. Kom meg aldri så langt, flyene var innstilte. Men i år gikk det, juhu. Kanskje dette blir mat for MELLEM linjene, kanskje.

Friskt og usynlig syk – jeg gleder meg!

“Moving”

“Moving”

En dyktig og snill dame, blogger “Mallemey, leder av Nordland fylkeslag i Norsk revmatikerforbund, en kjær venn og sparringspartner i viktige og uviktige saker, satte meg på en fantastisk idè:

Finn ditt fokusord for 2020!

HER – hele innlegget fra Mallemey.

Mitt 2020-ord: “Moving”

Ja, vet, jeg burde funnet et norsk ord. Men slet med å finne et ord som beskrev og klang like bra. “I bevegelse” var det nærmeste, og kunne dekt det jeg tenkte, men det var “moving” som satte seg i bakhodet, så “moving” fikk det bli.

Mitt nye toppbilde på facebook.

Mallemey skrev at ordet skulle skrives et sted der jeg kunne se det flere ganger for dag. Jeg bruker facebook til “AAAAAALT”, så det var stedet å skrive ordet til gjentakelse for meg selv.

I anledningen valgte jeg å bytte toppbilde der jeg redigerte inn ordet. Feiret jul på Seines, og fikk noen fine nattbilder av Bjerkvik. Først etter at jeg hadde publisert toppbildet, med ordet, så jeg at koblingen kunne misforstås…

Jeg skal IKKE flytte fra Bjerkvik!

“Moving” handler om fysisk og mental bevegelse, begrensinger til tross, faktisk spesielt viktig ved helsemessige begrensinger, for meg iallefall.

Casa Vital, Altea, Spania okt 2019 – drikk blå hvitvin så skravla går i tørr munn

Jeg vil ikke bare overleve, jeg vil leve, lære, utvikle meg, finne nye veger, se nye sider, kravle videre til nye utsiktspunkt, jeg vil ikke stoppe opp selv om jeg nå har begrensinger som prøver å stoppe meg. Jeg skal fortsette på de stiene jeg har funnet passende for meg, og prøve noen nye, fysisk og mentalt.

Kjør til Grovfjordkrysset, og bare gå den vegen som faller deg inn.

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Hvorfor er “moving” så viktig for meg?

Umiddelbart er det livskvalitet som er bakgrunnen for denne bevegelsestrangen, det å fortsette å leve, fortsette å utvikle seg, fortsette å føle seg til nytte, forsette å være med…

Helse i hvert hull – tror at det også gjelder kulehull

Men på sikt er “moving” en viktig del for å forebygge, forbedre, forhindre forverring, klare seg selv, ikke bli “stuck”, belaste samfunnets støtteapparat minst mulig – altså vinn-vinn …

Litt varme så blir gammelt, tørt og stivt, til nesten som nytt.

Jeg sammenligner kroppen med en brøddeig. Den heves og eser ut til det uformelige om den ikke knas. Etterhvert blir den stiv og skorpete, væske lekker, den blir illeluktende og til liten nytte. Mange deiger kan allikevel berges ved knaing – bevegelse – “moving” og tilførsel av nye friske ingredienser, akkurat som meg.

Bildet er tatt av Giulio Perricone fra Pixabay

Hvordan klare alt dette?

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Gjør ikke så godt jeg kan – godt nok holder i massevis

Velg ditt 2020-ord, og hold fokuset!

Alle kan følge dette rådet, uansett hvordan og hvor du er i livet. Et ord, et fokus å holde fast i, uansett, innenfor fornuftens grenser. Bli med!

Bildet er tatt av Suxu fra Pixabay

Gjør akkurat som du vil.

Gjør akkurat som du vil.

Det er ingen grunn til å bruke opp energi på å gjøre ting som du egentlig ikke liker. Da skal iallefall grunnen være veldig god.

Stress ned, det blir jul uansett, jeg lover.

Bildet er tatt av Angeles Balaguer fra Pixabay

Ikke har jeg vaska golvet, ikke har jeg båret ved. Ikke har jeg julekaker, for de har jeg spist opp, og ikke er jeg ferdig med julegavene. En klassisk situasjon som kunne fått stresshormonene til å gå bananas i kroppen. For meg med autoimmun sykdom ville det lett føre til en kropp i forsvarsmodus til jul:

“iiiiiikkkkk ribbe av svinekjøtt – best å sende ut geriljatroppen for å få svineriet ut av kroppen” (sitat fra mitt immunforsvar)

Så hva gjør jeg da?

Bildet er tatt av Peggy und Marco Lachmann-Anke fra Pixabay

Jo jeg pysler i mitt eget tempo, og kommer litt videre hver dag, en gave mer i boks, en juleingrediens til i huset. Og jeg tar det ikke så tungt at julepapiret ligger framme hele tida, og at jeg enda mangler to ingredienser for å lage knekkebrødene jeg tenkte å lage for 2 uker siden.

Jeg er ute, med hunden, får frisk luft og gjør øvelser og blir andpusten i bakken “min”, det er deilig det. Jeg skriver litt her og litt der, en måte for meg å koble ut og slappe av – ja faktisk – som å bla i ukeblader? Alt fordi jeg har lyst.

Et steinkast unna hagen – utsikt som også hunden forguder.

Og jeg skal på veterinærdag med vofsen over helga. Vi som pendler jevnlig over til Sverige må ha en Droncitbehandlet hund til enhver tid – hun får tabletter hver 28.dag. Denne veterinærdagen skal det serveres julegløgg, til de tobeinte, og jeg gleder meg til skravvel med trivelige hundefolk. Fordi jeg har lyst.

Og jeg skal på kirkekonsert i lag med min mamma. En lokal tradisjon som fyller kroppen med godfølelse, julestemning og anti-stresshormoner. Fordi både jeg og mamma har lyst.

Og jeg skal til frisøren. Ta av meg brillene, lene meg bak og la frisør Anne slippe kreativiteten løs. Det er så godt å bli dullet med nede på Artic Styling, ser frem til timen som begynner å bli kritisk nødvendig nå. Prioriteres fordi jeg har lyst.

Mørketida må ut å nytes – kan ikke sitte inne når energien strømmer på fra mørketidslyset.

Og jeg skal ha åpen salgsutstilling i Skrivehiet mitt, bua mi i hagen på Rapet. Bilder og krimskrams fra Levollen holder til der nede, rett så koselig til tider der, så det vil jeg dele med flere. Fordi det gir energi, fordi jeg har lyst.

TORSDAG 19.desember kl 12 – 14 og kl 17 – 20. (Siesta mellom kl 14 og 17)

Følg med på facebookarrangement som legges ut.

Og siden jeg ikke legger opp til mer enn 1, maks 2, greier pr dag, og siden jeg må legge inn tid til å gjøre ikkeno i mellom greiene, ja så er regnestykket behagelig tilfredsstillende: Det er ikke tid igjen til å vaske og pusse og gnukke og rydde og bake og …….

Pixabay

Og det gjør absolutt ingenting.

For julehelga skal feires på hytta. Der pynter vi med det vi har av julepynt på loftet, medbragte julelys og kongler som vi har bøttevis av der ute. Tar med ferdig deig til spekelasier for å steke på hytta, tar med ingredienser til hjemmelaget gløgg, og voila så har lukten av hjortetakksalt, kanel og nellikspiker sørget for juleaura. Resten kan vi faktisk kjøpe på butikken – går helt fint.

Men julegavene…….. ingen fare mine nære og kjære ….. det blir gaver hi-hi.

… kom nåkka rækanes på ei fjøl ….

Julestemningen, den er ikke et resultat av hvor rent det er inni skapene der juleingrediensene skulle stått, og hvor mange påleggsorter som er stappet inn i kjøleskapet, synes jeg.

Julestemningen skapes oss mennesker i mellom, og jeg tenker å ha energi til overs for å nyte denne stemningen. Så bye-bye sølvpuss, melis, strykejern og grønnsåpa.

Bildet er lånt fra Anne-Berit Ek, en nydelig kunstner som står bak facebookgruppa “En livskunstner skildrer”. Hun tar bildene selv, skriver bildetekstene og de mest treffende dikt.

Hun selger disse som kort, knallfine bilder på aluminium, forklær og vesker. Du bare MÅ ta en titt.

Ha en fantastisk førjulsstri- gjør akkurat det du vil.

Mine mestringsstrategier

Mine mestringsstrategier

Her kommer del II, oppfølgeren fra ballonginnlegget. Innlegget der jeg fortalte om reduksjon fra tusenogti til to baller i lufta grunnet sykdom. Innlegget der jeg avsluttet med at det er kjempeviktig å fortsatt “være med”, omså bare med to baller.

Høst oppi Hamvikbergan – 2017.

Mestring er et mye brukt begrep i moderne psykologi som generelt viser til det at en person håndterer oppgaver og utfordringer som vedkommende møter i livsløpet. Det kan dreie seg om konkrete oppgaver som krever kompetanse og ferdigheter (for eksempel klare en eksamen) eller mer omfattende utfordringer (håndtere skilsmisse, alvorlig sykdom, vedvarende stress).

Kilde: Store Norske Leksikon

Å være med – min livskvalitetsstrategi

Å være med, så godt en kan, er en strategi jeg tror er gunstig for mange og i mange sammenhenger. For meg handler det om å fortsatt ta del i livet, være sosial, bruke hodet, bruke kroppen, lære, bety noe for noen, være ressurs for mine, være til nytte og ta vare på meg selv best mulig. Bra for meg, bra for mine, og bra for samfunnet da det jeg gjør utsetter og reduserer behov for hjelp fra samfunnet, helsemessig og økonomisk.

Å være med betyr i høyeste grad noe for det kognitive, og kan være med å forebygge for eksempel demens. For meg som er kroniker, der demenslignende symptomer er vanlig, er det viktig å holde hjernen i aktivitet: regne, tegne, skrive, lage, lære, løse…. -“å være med”.

Å sikre at jeg selv mestrer er vesentlig for min selvregulering, og ikke minst mitt ego, litt høy på pæra er det sunt å bli, om det ikke blir permanent.

Dronningtur til Sula, Rolla 2017

Når det er viktig for meg “å være med”, må jeg gjøre det på en sånn måte at det faktisk er mulig uten at jeg gjør vondt verre, at jeg trigger sykdomsaktivitet. Utfordringene er blant andre redusert energi, perioder med labrere form og plutselige bråstopper der det ikke er aktuelt “å være med”. I tillegg flere andre fysiske utfordringer, utfordringer som jeg må leve med, og som jeg prøver å gjøre det beste ut av, uten å gi dem for mye fokus.

Bevisst og ubevisst har jeg innført en rekke mestringsstrategier i mitt liv, her er noen av dem:

1. Fysisk aktivitet som medisinsk strategi.

Forskning sier det, og jeg erfarer det på kroppen: Fysisk aktivitet gjør godt, smertelindrer og gir mer energi.

Sirkeltrening på samenes nasjonaldag

Ikke noen ny oppdagelse, men tilstrekkelig energi har vært et problem tidligere.
Når jeg nå har anledning, benytter jeg muligheten til å holde meg i fysisk aktivitet. Jo bedre form og sterkere kropp, jo mer motstandskraft har jeg når det butter i mot. Er jeg mindre robust på enkelte områder, er det desto viktigere å bli mer robust på andre områder.

Når jeg ikke kan ta ut for mange smertefrie perioder med smertestillende, er fysisk aktivitet et bivirkningsfritt og fantastisk alternativ. Mens jeg er aktiv, får kroppen fri og ordner selv med smertelindring… så lenge det varer.

Økt muskelmasse og bedre styrke gjør blant annet at jeg lagrer mer energi, og har mindre forbruk. Å klippe plena feks, koster mindre, samtidig som det er god trim, fortere og fortere, rundt og rundt.

Fysisk aktivitet kan være så mangt. Skal heller la fysisk aktivitet som min medisin få eget blogginnlegg, det fortjener det virkelig. Hang on – det kommer,etterhvert.

2. Maks 1 er mitt optimale.

Når jeg har gått fra tusenogti til to baller, så handler den ene av de to om å gjøre noe som er bra for kroppen min, hver dag. Stort eller lite, og jeg skal være bra utslått for å ikke gjøre noe som helst, da er det sannsynligvis akkurat det som er beste kur. Jeg prioriterer dette i min energibalanse, jeg prøver å gjøre det til min hverdagslivsstil sånn at det ikke regnes med som noe ekstra jeg gjør – det er bare en del av min helt vanlige, og nødvendige væremåte, nesten som min jobb.

Mine togdistanser tilpasses dagsformen – jeg MÅ ikke gå hele togruta, høre alle talene og smake alle kakene, det holder “å være med”.

Når jeg da sier at en av mine mestringsstrategier er “Maks 1 pr dag”, så menes det noe i tillegg til det å være fysisk aktiv. Må jeg på en bytur, ja så planlegger jeg ikke noe annet den dagen, uansett om jeg er tidlig hjemme. Kanskje ikke noe stort neste dag heller. Skal jeg til fysioterapeuten, så satser jeg ikke på skitur etterpå. Skal jeg treffe venninner på kvelden, holder det å prate med vofsen på dagen. Maks en pr dag er altså det optimale sånn i det generelle. Men det betyr ikke at det kan bli null “være med” noen dager, og to eller unntaksvis tre andre dager. Her svinger det.

3. Hvile og timeout – den viktigste strategi?

Egentlig en kombo med “maks 1” – denne strategien handler om at jeg må sørge for at jeg har luker hvor det er tid til å hvile. Tid til å hvile mellom fysisk aktivitet og maks 1 og tid til å hvile i forkant når jeg skal være med på noe ekstra. Hvile er en sikring for å høyne egne muligheter for å mestre.
Vel så viktig er planlagt hvile etter ekstra aktivitet, da gjelder ikke maks 1 engang. Har jeg for eksempel deltatt på julemesse ei helg, så har jeg ingenting på tapeten de nærmeste dagene etterpå, da prioriteres hvile og fysisk aktivitet.

Jeg gjør altså som de aktive idrettsutøverne, når de ikke er aktive 🙂

Tid til å gjøre ikkeno – tid til å lade – hvilestrategi.

Og rett som det, må en time-out til. Kjenner signalene, og da er det bare å innfinne seg i et roligere tempo, og kanskje kansellere noe. Heller kansellere, enn planlegge med ingenting, i tilfelle det ikke går.

4. Optimalisere er min ut-av-rutine-strategi.

Kroppen min liker rutiner, og den vet å protestere når det blir for mye utenfor rutiner, som for eksempel en reise, et kurs eller kanskje en feiring. Erfaringen er at jeg mestrer best om jeg har optimalisert i forkant. Med det mener jeg at jeg har vært fysisk aktiv i passe dose, ikke for lite, ikke for mye, gjerne hele uka i forkant. Jeg mener optimalisert i forhold til det jeg putter i meg, det være seg mat, drikke og forebyggende greier.

Kurs inkl behandling, hvile og trening er optimalisering av det som kunne blitt for mye, Reuma Sol 2019. . Svømmetur gjorde veldig godt.

Magen og tarmene styrer mye, og kommer de i ulage, kan jeg i verste fall få bråstopp i flere dager, i beste fall bare sliten resten av uka. Optimalisering betyr også at jeg unngår mat jeg vet kan trigge, og jeg safer gjerne med havregrøt. Alkohol er som flybensin for sykdomsaktiviteten, den skyter fart av nesten ingenting, så jeg sparer til spesielle anledninger å nyte et glass eller to. Unntaket er Underberger som jeg tar noen super av støtt og stadig i syden – medisin for magen innbiller jeg meg, og andre hi-hi.

Var nylig med å arrangere et Sjøgrenskurs. Strategien for at vi som kursledere og deltakerne skulle makte det, var halvdagskurs i varmere strøk med mulighet for hvile, behandling og trening, på Reuma Sol i Spania. Det virket, og ble konkludert med som en vesentlig suksessfaktor.

Optimalisering er en mestringsstrategi godt kjent av kronikere – learn by doing.

5. Tar regien selv.

Jeg liker å planlegge, spesielt når jeg kan få bruke god tid på planleggingen. Ved å ta regien selv, planlegge selv, kan jeg legge opp sånn at det passer meg. Det er faktisk en ganske effektfull mestringsstrategi som har virket bra for meg i flere tilfeller, blant annet turer eller festlige lag, og jeg har klart å være med. Jeg inviterer, jeg kan være forberedt, les optimalisert, og legger lista. Som bonus får jeg brukt hodet, og jeg holder vedlike med administrative gener.
Et tips er å bruke facebook – supert verktøy for å planlegge alene eller sammen med andre.

Klar for cowboyfest – planlagt i god tid – tatt i mot hjelp – lista lagt. SÅ MORO!

Facebook – elsket og hatet, men også min strategi.

Tipper det er noen som pusser brillene og leser om igjen her. Joda, du leste rett, facebook er en av mine mange strategier, av flere grunner:

– Jeg kan “være med” sammen med andre hjemme fra stua mi. Gjør blant annet en god del frivillig diagnosearbeid via facebook, både som administrator av facebookside og som koordinator for oss i diagnosegruppa for Sjøgrens syndrom. Ikke har vi økonomi til å reise, heller ikke energi nok, så facebook er genial så.
– Og jeg bruker facebook til å planlegge, lage huskelister og oversikter and so on. Så hvis facebook går ned, da altså…. Når jeg planlegger, så oppretter jeg et arrangement, og inviterer inn andre hvis flere skal være med. På den måten kan vi diskutere og dele, når det passer….. og det er akkurat det som er det geniale, “når det passer”, pluss at jeg kan ta 10 minutter nå, og 10 minutter da, og avbryte når jeg føler for det.

6. Akseptèr begrensingene – ta i mot hjelp.

Da vi overrasket Marina med fest på 18-årsdagen, var det maaaaaaange som hadde hjulpet til og gjort overraskelsen mulig, og ekstra stor. Denne kaka lagde tante Siv – en ryddig kopi av rommet….

Mestringsfølelsen av å klare noe skal man ikke kimse av, den gjelder selv etter 55. Men mestring kan også være å akseptere begrensingene, være med, men dra hjem tidligere enn andre. Være med, men la andre hjelpe til, for eksempel bærehjelp gjennom feltrunden på Landsskytterstevnet, sånn kan jeg være med, begrensinger til tross. Være med, men finne roen i en snøskavl med vofsen og en termos kaffe, mens de andre tar en svipptur i løssnøen med snøscooteren. Er fortsatt med, men ikke overalt, og ikke på alt.

7. Prioriterer det som gir mest næring.

Tur med mine, på Seines …. prioriteres

Når jeg nå skal leke med færre ballonger, prioriterer jeg det som gir meg mest næring fysisk og mentalt. Og det betyr også at jeg ikke prioriterer det motsatte. Det være seg aktiviteter, steder, fokus og faktisk også folk. Det er ikke plass til alt og alle, og jeg koster på meg å velge det som føles best. På den måten unngår jeg unødige energitap, og jeg henter mye feel-good-energi.

8. Minste motstands veg: Bra men tamt.

Å holde seg til rutiner, leve jevnt og uten for mange krumspring virker å være en god strategi for å holde plagene i sjakk og kroppen mest mulig i balanse. Unngå risiko – lev på det jevne med akkurat passe ditt og datt.

Tunga rett i munnen, så går det bra. Straks feltskyting LS 2019: Fullt hus.

Å vandre sånn, midt på stien, gir så himla dårlig sidesyn. Og så blir man så opptatt av å holde midten, at fokuset blir på en smal stripe.

For meg kan det bli et tamt og kjedelig liv å velge å alltid “safe”, og velge minste motstands veg- det blir så mye som må takkes nei til. Derfor tar jeg sjansen på å utfordre meg selv – lære noe nytt – utvikle meg, ikke stivne fysisk og mentalt. Det tror jeg seriøst er god medisin for mye. Anbefaler alle å lære seg noe nytt innimellom – for all del: Stopp ikke opp for lenge.

9. Litt om gangen – min porsjoneringsstrategi.

Tiden er over da huset ble vasket i en fei en ettermiddag. For det første har jeg senket kraftig på kravene, i solfrie måneder er det ingen som ser støvet, og i de solrike månedene er vi mye ute. Hundehår kan fint fanges opp med sokkene, og det varmer, helt sikkert. Rot er jeg ikke så glad i, men er blitt en mester på å akseptere, pittelitt iallefall, at visse andre i huset ikke har samme betegnelse på rot som meg.

Midt i november kommer disse frem, og de blir til like over nyttår.

For det andre klarer jeg ikke uten konsekvenser, å sveipe over huset på en ettermiddag. Nå gjøres dette stykkevis og delt, et rom nå og et rom da. Stort sett sluttet med såkalte selvpinsler som vårrengjøring – på våren vil jeg heller være på fjellet å fiske på isen, helt til det er på tide å komme hjem å ordne i hagen. Her taes det tak når det åpenbart var på tide for en uke siden, eller to.
Og så går jeg tidlig i gang med forberedelser om vi venter besøk, skal gjøre noe spesielt eller som nå når det nærmer seg jul; dorullnissen er allerede på plass i kjøkkenvinduet. Minnes tilbake til min ungdom der jeg natt til julaften for rundt som en virvelvind – vasket, bakte, ordnet gaver og sydde meg juleantrekk. Trøtt julaften? Neida, tok igjen søvnbehovet på fjellet hvor jeg har tilbragt en drøss av romjuler. Nå nøyer jeg meg med å dele ut julegaver og forberede julematen på lillejulaften, resten er forberedt siden midt i november. Og romjula, den blir borte av seg selv.

Jeg starter altså i god tid, og har senket mange, mange krav.

10. Godt nok – god nok.

Som kanskje noen har sett på bloggens hovedside der jeg presenterer meg:
“Ikke snill pike, ikke flink pike. Gjør heller ikke sitt beste.”

Godt nok får holde.

Det er en helt bevisst strategi.
Det er ikke det at jeg ikke kan lengre, eller at jeg får det til lengre. Greia er at å legge lista på nivå perfekt, koster meg nå veldig mye, mye, mye mer enn før, og det kan få konsekvenser jeg absolutt ikke ønsker. I tillegg har jeg mye mindre energi disponibelt og går raskere tom.

Så det hender nok at folk lurer, når det sies, som det ofte gjør og man er redd for at feks helsa skal hindre det i å bli bra: ” Vi gjør så godt vi kan, mer kan ingen forlange!”
Da kremter jeg, og når jeg sier “Jeg kommer ikke til å gjøre så godt jeg kan”, det er da jeg får de spørrende blikkene. Da må jeg forklare at “Godt nok” er en mestringsstrategi for å kunne være med å feks avholde informasjonsmøter om diagnosen, å gjøre så godt jeg kan, kan bli usunt for meg.
Men jeg er “god nok” til at “godt nok” er nok i massevis, har jeg iallefall bestemt meg for selv.

11.-99. Gir mer f… – so what!?!

Å gi mer fan har vært en dyd av nødvendighet for meg. Helt nødvendig for å kunne bruke god nok og godt nok som strategi. Javel, så ble det julelys her litt tidlig, so what!

Javel så er det lite som vitner om plager når jeg er ute og medisinerer meg med fysisk aktivitet i spreke turklær og “sjarmerende” utslett i kinnene – ser da skikkelig fresh ut…….. So what!?! Jeg trenger ikke forklare og forsvare.

En hundesmask i solnedgang – viktigere enn å gi stua hotell-look.

So what om bilen trenger en runde i lakkboksen, plena en rassia med mosedreper, gardinene et skikkelig opplegg…… Sånt blir fort et usunt strev etter noe som egentlig ikke er viktig, iallefall ikke viktigst. Så får vi heller ta det litt etter litt, og i mellomtid leve med best mulig livskvalitet.

Innser at det er mange mestringsstrategier i mitt liv, mange flere enn jeg trodde da jeg startet innlegget. Og flere er det sikkert …..

…..men nå får dette innlegget være godt nok, for det har tatt sin tid å få publisert – har nemlig hatt en tiltrengt timeout for å mestre noe annet.