web analytics

Gift? Karragenan E-407.

Jo jeg hadde hørt om dette stoffet, og at det var funnet skadelig for mage-tarm hos dyr. Men typisk nok var det da mage-tarm-problematikken begynte å sjefe i familien vår, at kampgenet mitt ble aktivert: Hvorfor innta stoffer som er skadelige for dyr og sannsynligvis for oss?

Foto: Pixabay

Karragenan er et E-stoff, benevnt E-407. Det er utvunnet av en rødalge som vokser i Atlanterhavet, og brukes som fortykningsmiddel i mat og drikker. Stoffet er slettes ikke nødvendig, men gjør spisefornøyelsen bedre, og maten ser nok bedre ut. Det finnes ufarlige stoffer som fint kan erstatte det skumle E-407 Karragenan.

Foto: Pixabay

Det er dokumentert at karragenan er skadelig for dyrs mage/tarm. Landsforeningen for fordøyelsessykdommer har hatt opprop og samlet underskrifter for å få dokumentasjon på om stoffet er farlig eller ikke for mennesker.

Å få til et forbud er ingen snarlig prosess. Norge og vårt Mattilsyn forholder seg til EFSA, Den Europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og risikovurderinger de gjør. EFSA skal gi uavhengige råd, men har blitt kritisert for for tette bånd til industrien. For at dette tunge organet skal kunne sette forbud, som vil ramme mange, kreves det mange check, check i forkant – det vil altså ta tid, altfor lang tid.

Det er mye mer effektivt at vi som forbrukere går rett på sak:

– Vil vi ha produkter med disse stoffene?
– Finnes det tryggere erstatningsprodukter?
– Gir vi uttrykk for våre valg til de som forsøker å selge det til oss?

I Norge er allerede flere matprodusenter og butikkjeder i gang med å finne erstatninger. Coop har i år sagt at de ikke skal ha stoffet i nye av deres egne produkter, Tine og Nortura jobber med saken, sies det.

Også jeg har jobbet med saken. Og sjekk hva jeg fant i eget kjøleskap og i min nærbutikk:

Det tok meg ikke lang tid å finne flere varer med karragenan.

Oppfordrer deg, og deg, og deg til å gjøre det samme. Sprit deg og ha på brillene i butikken, (dette er små skrift), og les innholdsdeklarasjonen på mat du handler.
Finner DU igjen ordet Karragenan eller E-407 igjen i noen av dine matvarer?
Da har du et valg, du kan la være å kjøpe det. Og du kan gi uttrykk for hva du synes. Jeg gjør det med bloggen min, og den deles rundt her og der og der og der.

I jungelen av kostholdsråd

Foto: Pixabay

Du har sikkert sett dem, kostholdsrådene, som du bare MÅ følge, ellers kan du bare ha det så godt.

Også jeg lar meg påvirke. Joda, hadde jo vært fint om den usunne bilringen forsvant samtidig som øynene ble mindre såre, magen mindre humørsyk og Marit Bjørgen dukket opp i speilet mitt.

Bildet er tatt av Neel Shakilov fra Pixabay

Hvor vanskelig kan det være?

Vel, jeg blir bare mer og mer forvirret, og ender opp med å spise alt, og altfor mye.

I dette blogginnlegget tar jeg dere med på orientering i jungelen av kostholdsråd. Jeg har kikket nærmere på noen av teoriene bak råd jeg har fått enten direkte eller via media, for plager jeg har. Knytter flere av plagene til den autoimmune bindevevssykdommen Sjøgrens syndrom som jeg har.

For en gangs skyld har jeg fattet meg i korthet, det ble en tabell. Innholder stammer fra flere treff på googling:

Bildet er tatt av Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay fra Pixabay
Kjent som Beskrivelse JA-mat NEI-mat Jeg tenker…..
Middelhavs-
kost
Tradisjonell kost fra land rundt Middelhavet. Anerkjent som bra for blant annet hjertet. Umettet olje, grønnsaker, bønner, erter, frukt og fullkorn
Litt kylling, skalldyr og hvit fisk, og litt rødvin,
Rødt kjøtt, salt, smør, ferdigmat, hurtigmat, alkohol, søtsaker, melk, yoghurt Vi bør tenke nordisk tilpasning med bær og kjøtt fra rein, elg, hjort, hval, sel og hvit og fet fisk
Lavkarbo Mat som inneholder lite karbohydrater, men høye protein og fettnivå. Skal føre til vektnedgang og bedre helse Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, melkepr. med høyt fettinnhold, fett, sunne oljer og evt glutenfrie korntyper. Sukker, hvete, frøoljer, transfett, “diett” og lav-fett produkter, veldig bearbeidet mat. At denne teorien ikke går spesifikt på bedring av hjerte og kar (pga feks fet melk)
Helsedir.
kostholdsråd

Denne spesielt for revmatikere. Det eneste næringsstoffet som er vist å ha direkte påvirkning på sykdomsaktivitet er omega 3-fettsyrer fra feks fet fisk, men de fleste trenger et fiskeoljetilskudd. Inntak over 4–5 gram per dag anbefales ikke. Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter. Eliminere mat som det reageres på. Evt. erstatte tap av nærings-
stoffer med tilskudd.
Som middelhavs-kosten bare at man kan beholde NEI-mat hvis man tåler det?

Tilskudd nødvendig altså?

Revmatiker-forbundets
kostholdsråd
Rådene er blanding av helsedir kostholdsråd og Middelhavskost, mer utdypet og ispedd fysisk aktivitet Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, Begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er nok generelle råd som passer revmatikere flest,
Betennelses-
dempende
Teorien går på at mat kan trigge betennelser i kroppen, og mat kan dempe betennelser. Frukt, grønt, hele korn, bønner, nøtter, kaffe, omega-3, urter, krydder, antioksydanter, ingefær, gurkemeie, fet fisk, og omega-3 syrene EPA og DHA tilsatt vitamin D Rødt kjøtt, mettet fett, raffinert mel og sukker. omega-6 og ferdig-produkter
Kolesterol-
senkende
Aktuelt ved høyt kolesterol, hjerte kar lidelser, før operasjoner, for vektnedgang Mye fiber, bygg, havre. Nøtter.
Avokado.
Fet fisk.
Majones.
Myke og flytende margariner.
Matoljer.
Havre og bygg
Mettet fett. Transfett. Energirike matvarer.
Kolesterol-
rike matvarer som egg, kylling, smør, reker)
Kostholdstips til Sjøgrens-pasienter Erfaringstips for å bøte på tørrhet og sensitivitet Alltid drikke tilgjengelig, gjerne vann.
Godt med saus og dressinger.
Alkohol tørker mer. Unngå tørr og hard mat.
Unngå for sterk, varm eller for kald mat.
Jeg tenker prøve – feile – metoden er best, finne det som passer en selv

Legg til nytt

Bildet er tatt av chenspec fra Pixabay

I jungelen av kostholdsråd kan man gå seg vill. Men det er noen røde tråder, og de bør man antagelig tilstrede å innføre i kostholdet. Og så er noen tråder med knuter på da et kostholdsråd kan slå ihjel et annet, som for eksempel at kylling er NEI-mat om du skal senke kolesterolet, men JA-mat om du følger Middelhavskosten.

Skal man teste ut en teori, bør man nok være tro mot teorien.

For egen del tenker jeg gjør som Revmatikerforbundet, ja takk begge deler, hvis jeg tåler det. Jeg lytter til troverdige kilder og tar med meg noe, litt for hver gang, og innfører stadig nye vaner. Men jeg er ikke fanatisk, og jeg koser meg med det jeg har lyst på, så fremst det ikke gir meg veldig dårlig kropp.

Har noen få ting jeg med sikkerhet bør holde meg unna, ellers er det fortsatt en gåte hva som plutselig kan gi meg matforgiftningslignende reaksjon. Selv tror jeg det handler vel så mye som rutiner, eller utenfor rutiner:
Mer mat, annen mat, mat til andre tider, andre gjøremål, andre toalettrutiner, mindre hvile, andre bakterier, annen tilberedning, andre tilsetningsstoffer, andre gifter…..

Finn ut hva som passer deg, og begrens deg til å innføre maks et par nye ting samtidig om du vil endre kostholdet. Bruk tid, er mitt råd. Og de som hevder de vet best, er ikke bestandig de som faktisk vet best. Bare du kjenner deg.

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

Feirer 70 år med hjertesjekk.

Hadde du vondt, fikk du beskjed om å holde deg i ro. Ikke røre det vonde – det var medisinen i gamle dager. På revmatismesykehuset i Oslo ble pasientene slettes ikke bedre, snarere tvert i mot. Så begynte de å bevege seg, og 15. mars 1951 ble Norsk Revmatikerforbund stiftet.

15.mars er Norges revmatikerdag, og den markeres årlig. I år som jubilanten fyller 70 år mens koronaen begrenser bursdagsfeiringen, markeres jubileet digitalt med hjertesjekk-kampanje. Ta deg tid til å se denne søte filmen, skru opp lyden og lytt skikkelig til budskapet.

Revmatikere har betennelser, betennelser som bidrar til økt risiko for hjerte/kar-lidelser. Derfor er det viktig at revmatikere får sjekket egen hjertehelse. Inn til legen med deg – be om sjekk av hjerte og kar.


70-åringen er fortsatt i bevegelse. Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og det er skrikende behov for informasjon og hjelp.

Sykdommene koster samfunnet enorme summer, vi snakker forsvarsbudsjettstørrelse. Allikevel kuttes det stadig i ordninger som kunne fått ned disse kostnadene: Varmtvannbassengene blir færre og færre. Egenandeler øker. Behandlingsreiser innvilges kun til en begrenset gruppe. Behandlingstilbudet varierer over landet, kvaliteter er ulikt fordelt og distrikt og nord kommer dårligst ut.

Vi trenger et forbund som trykker på for bedre forhold for revmatikere, både økonomisk, helsemessig og for livskvalitet. Heia Norsk Revmatikerforbund, NRF.

Tenker du at jeg ikke var helt sannferdig når jeg skrev det der med forsvarsbudsjettet……. vel, det er helt riktig, tallene er enda verre. Her er en lettfordøyd video med de grove trekk fra en grundig rapport lagd for Norsk Revmatikerforbund. Ta en titt, du blir garantert overrasket:

Og nå kommer jeg tilbake til det med bevegelse. Fysisk aktivitet er bra for helsa på mange måter, muskel og skjelett er skapt for bevegelse, selv om det gjør vondt. Også hjertet har det best i bruk, la pumpa få opp dampen med jevne mellomrom så trimmes også hjertet.

Har vist denne før, kan ikke gjentas for ofte. Bildet er hentet fra Helsenorge.no.

Jeg hadde helt andre planer for 50-årene, men når ting ble som de ble, er jeg stolt over å være engasjert i en pasientorganisasjon som gjør en forskjell – jeg vet jeg er til nytte.

GRATULERER MED DAGEN, NORSK REVMATIKERFORBUND!

BLI MEDLEM, DU OGSÅ.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Slutt aldri å prøve.

Slutt aldri å prøve.

Idag gikk jeg en tur jeg lenge har vurdert å ta. Men dere vet, så er det alltid noe annet, tenker det er litt for tung tur, velger noe annet, nærmere, tryggere og med kjente steg.

Men nå var det et fantastisk utevær og kroppen jamret etter litt slit, bli varm, bli myk, få opp puls, og produsere egne velværestoffer.

Hvor skulle vi dra?

– I disse elgjakttider måtte det bli et sted ovenfor skoggrensen.

– Kopparfjellet? 911 moh holder vel som sikker elgjaktavstand?

– Ja vi kan jo bare prøve, gå så langt vi orker, og blir det for tungt, så snur vi.

Turen er på 4,3 km opp ca 538 høydemeter, etter delvis sti og i mye lettgått terreng, erfart i dag.

Jeg er velsignet med en nydelig turmakker, og vi var begge enige om at vi prøver, men snur akkurat der en av oss har fått nok, uansett om det punktet er bare like oppi lia. (Den ene, betyr i praksis meg 🙂 )

Etter 1,5 time vandring var vi på toppen. Turen opp hadde gått som en lek, skravla gikk i ett. Kroppene spilte på lag, gode sko og med lovnaden om at vi må ikke nå noen som helst topp om vi ikke vil, var det et avslappet forhold til målet – det kunne være hvor som helst.

Denne turen kommer vi sikkert til å ta igjen. Denne og andre turer i nærområdet, feks til Nævra eller til Kobberfjellvannet fra denne sida, eller bli kjørt og gå til Vassdalen for å bli hentet der. Det vrimler av egnede turmål for enhver rundt oss.

– Hvorfor hadde vi ikke tatt turen dit før? Så nært, tilgjengelig og flott.

– Antagelig fordi det er altfor lett å tro at turmål er for vanskelige, uten å prøve. Og fordi at det er lett å utsette det en ikke er helt bombesikker på.

Mitt råd er å aldri slutte å prøve. Og går det ikke som planlagt, så er det heller ingen skam å snu. Faktisk helt ok å snu når det er best.

Kommer jeg meg bare halvveis, ja så nyter jeg det jeg finner der.

Og må jeg snu lenge før jeg egentlig vil, så er det lov å furte, men ikke lengre enn at jeg prøver igjen en annen dag.

Å joda, jeg har snudd, etter å ha bare så vidt startet – kjenner jeg at det blir “en sånn dag”, ja da er det riktig å snu. Og det har hendt jeg har tilbragt store deler av turen bak en stein – drittkjedelig rett og slett.

Men om jeg slutter å prøve, fordi det kan hende at jeg må snu, så vil jeg aldri få sånne fine turer som i dag; fin, god og veldig velgjørende både fysisk og psykisk.

Slutt aldri å prøve.

Aktivitet som medisin.

Aktivitet som medisin.

Kopparfjellvannet 2019

Med aktivitet mener jeg tilfeldige fysiske aktiviteter, planlagte fysiske aktiviteter, trening samt mental og psykisk aktivitet. Alle disse inngår i min medisinportefølje, og min erfaring er at de virker.

I dette innlegget vil jeg først vise til fakta som bekrefter at eksemplene jeg gir til sist er medisin for meg. Og midt i innlegget kommer det noe i forhold til fysisk aktivitet og Sjøgrens syndrom.

Medisinsk begrunnelse.

Fysisk aktivitet, trening, bevegelse har så lenge jeg husker vært omtalt som sunne aktiviteter: Sunn ungdom drev med idrett, kroppsøving var på timeplanen i skolen.

Men forståelsen av hvor mye dette betyr, må ha tatt noen år, for det er først de siste 20 år, kanskje mindre, at fysisk aktivitet og trening er blitt allemannseie, noe alle må ha, akkurat som sunn mat.

Denne plakaten lånt fra HelseNorge sier det meste.

– “Ta det med ro ei stund” – sa de før i tida ved mange helseproblemer. Det gjelder nok fortsatt for en del tilstander, men i veldig mange tilfeller er rådet stikk motsatt: “Hold deg i aktivitet”.

– “Gjør det vondt, la være” – sa de også før i tida, og enda lengre tilbake i tid praktiserte de “vondt-skal-vondt-fordrive”. I dag er det kjent at mange vondter ikke blir verre om man er fysisk aktiv, ofte motsatt. Og har man vondt i en kroppsdel, er det dumt om man lar resten av kroppen også forfalle. En vond rygg for eksempel, blir ikke bedre akkurat om også musklene rundt blir svake.

De fysiologiske forklaringene er mange og dokumenterte, dette innlegget blir for langt om jeg skal det med her, det får heller komme som smådrypp innimellom andre publiseringer.

Oppsummert og “folkelig” vil jeg si det sånn at fysisk aktivitet og trening øker kroppsforbrenningen – “det blir mer liv i hele kroppen” :
– Utskillelse av slaggstoffer øker
– Økt blodomstrømming
– Økt inntak av oksygen og lungevolumet øker
– Økt dannelse av muskler
– Økt forbrenning av fett
– Forebygge stivhet både utvendig og innvendig
– Økt produksjon av gunstige hormoner og andre helsepositive stoffer i kroppen
– Styrking av immunforsvar
– Forebygger betennelser
– Smertelindring
– Bedre søvn

osv-osv-osv

HER har også vår egen lokalavis Fremover nylig publisert en artikkel om trening som medisin – mye bra, og til ettertanke.

“Ta det med ro noen dager”, sa de før i tida. (Foto fra Pixabay)

Virker denne medisinen mot Sjøgrens syndrom?

Revmatisk, autoimmun, systemisk bindevevssykdom. Ordet “syndrom” forteller at det er en sammenstilling av en rekke symptomer som danner sykdomsbildet.

Henrik Samuel Conrad Sjøgren – svensk øyelege som så “bildet” – derav diagnosen Sjøgrens syndrom. På fagspråk “Sicca syndrom”

Min erfaring med fysisk aktivitet og trening som medisin:

  • Utmattelse, “fatique” er en av de største hemmelsene ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gjør meg sterkere sånn at jeg bruker mindre energi på å gjøre ting jeg må – altså fungerer jeg bedre selv ved utmattelse.
  • Muskel og skjelett, fibromyalgi og leddproblemer, artoser, er en del av symptomene som ofte opptrer ved Sjøgrens syndrom. Fysisk aktivitet og trening gir meg mer muskler som støtter leddene, avhjelper og forebygger betennelser og slitasjer, bevegelse fremmer smøring av leddene og holder bindevevet mykt og “levende”. Men jeg må ikke overdrive, da trigges betennelser.
  • Betennelsesreaksjoner i kroppen, både de primære autoimmune der kroppens immunsystem ser eget vev som fremmed, og de sekundære der betennelser oppstår i kroppen, vil være med å øke risiko for hjerte-karlidelser. Fysisk aktivitet og trening vil på flere måter forebygge og hele betennelser, og sånn sett forebygge hjerte-kar-lidelser som er forhøyet forekomst av blant Sjøgrenspasienter.
  • Kroniske smerter er utmattende. Trening og fysisk aktivitet utløser slipp av endorfiner, “kroppens personlige morfin”, sånn at smerte kan erstattes med smertefrihet og velværefølelse under og etter trening. Det gir kroppen nødvendig fri sånn at spenninger lettere kan slippe. For meg som får trøbbel med magen av smertestillede, er dette en god måte å smertelindre meg selv på. Jeg har det som best, ute på tur.
  • Vekslende hard og løs mage er ikke uvanlig ved Sjøgrens syndrom, sensitiv mage, IBS. Fysisk aktivitet og trening får igang systemene, på godt og vondt….
  • Lungeproblematikk, blant annet KOLS og astma, kan også være en del av Sjøgrens, og jeg har begynt å merke symptomer på lungeinvolvering. Å sørge for å bruke lungene, blåse de opp, tømme de helt, gi meg selv bedre O2-opptak og bedrer jeg mine forutsetninger. Fysisk aktivitet og trening gir meg bedre kondis, men jeg peser 😉
  • Kognitiv reduksjon som dårlig hukommelse og konsentrasjonsproblem, “hjernetåke”, følger også med pakken. På skytebanen trimmer jeg min konsentrasjon, og hukommelse. Med hørselvernet på, skal det være bare meg, børsa og blinken der fremme. God trening – ikke alltid like lett, det kan være mye som vil overta oppmerksomheten, smerter for eksempel.

    Og denne bloggen er en øvelse for hukommelsen – finne igjen og holde vedlike et godt og korrekt skriftspråk, jeg synes det går ganske bra, er dere ikke enige?

“Følg kula rett i blinken”, sier min kjære.

Noen utfordringer jeg må ta med på kjøpet ved fysisk aktivitet og trening:

Uforutsigbarheten: Det er ikke sikkert ting blir som planlagt – lever med dette og fortsetter å planlegge som om jeg kan og klarer.

Hodepine og migrene: Blir det for ille, blir det verre av fysisk aktivitet. Men har alltid med medisiner på lengre turer, minuset er at jeg blir groggy ei stund og kan ikke kjøre bil på ei stund.

Magen: Ta med dopapir, og Imodium på lengre turer.

Tørre øyne renner, også via nesen: Prøver med store briller. Har noen helt tette, men de er vanskelige å gå med. Tørk, fukt og evt behandle når hjemme igjen. Synes det er vanskelig å komme unna dette.

Lysskyhet: Filterbriller er det beste, spesielt om turen veksler i lyst og mørkt terreng, solbriller kan bli for mørke. Velger middelveg, og har med flere typer briller.

Varmereguleringen kan være satt ut ved at nerveceller i huden kan skades som følge av Sjøgrens syndrom, i tillegg til at svettekjertlene kan være mål for et immunsystem på feilspor. Det medfører at kroppens termostat ikke fungerer som den skal. Jeg opplever at fysisk aktivitet i varme faktisk kan gjøre meg uvel. Fryktelig varm, ikke søkkesvett, men varm. Jeg prøver å drikke ofte, gjerne vann med elektrolytter, men balanserer mot min trang til dobesøk ofte, derfor drikker jeg for lite. Jobber med saken. Og jeg bruker jakker som kan åpnes, og leter etter plagg som er egnet for ikke fryse/ikke bli for varm…. tar gjerne imot tips.

Så eksemplene:
– Tilfeldige fysiske aktiviteter:

Sola skinner, det er fint vær og jeg velger å ta meg en skitur. Jeg har utstyr som gjør det mulig, løyper er tilgjengelig, og jeg liker å gå på ski. Enkeltturer kan være planlagt, men også tilfeldig ut fra vær og dagsform.

Drop-in på treningsrommet inngår også som tilfeldig fysisk aktivitet.

#luftergubbeluren på Seines

– Planlagte fysiske aktiviteter.

Sykt aktiv Bjerkvik ble til etter et mestringskurs jeg deltok på i NRF. I 3,5 år har jeg nå vært sammen med en aktivitetsgrupper hver onsdag (unntatt ferier). Vi er ofte på vandring, vi båler og har det trivelig ute i naturen, vi trener inne på vinteren og vi finner på ulike trivelige aktiviteter, som å samle inn julegaver til medborgere som ikke får så mange gaver.

Dette er blitt en hjerteaktivitet for meg.

Kvanndalen – Vassbakk en vakker høstdag.

– Trening.

Trening er for meg planlagte aktiviteter med konkret mål, gjentagende aktiviteter. Det kan være en treningsplan jeg følger hjemme, som en treningsutfordring med planken som jeg kastet meg med på i vår – skuldrene holdt ikke så lenge, men jeg var med en stund.

Eller det kan være Sykt aktivs faste treningsonsdager den kaldeste, glatteste og mørkeste tiden – da leier vi timer i idrettshallen, sirkeltrener.

Planken 1 minutt – på Skjomenfjellet.

– Mental aktivitet.

Med mental aktivitet mener jeg har ting som har med å bruke hodet, lære seg nye ting, jobbe med hukommelse og konsentrasjon. Hjernetrim rett og slett.

Bloggingen er et konkret eksempel, skytingen en annen, begge nevnt over.

Å engasjere meg i diagnosearbeid i revmatikerforbundet er noe av det smarteste jeg har gjort; Jeg lærer, jeg er til nytte og jeg har det trivelig.

Å lære seg noe nytt er god trening for hjernen. Under koronaen deltok jeg på et nettstudium for å lære å skrive romaner – ja du leste rett. Om det blir noen roman utgitt, er langt fram og mye kanskje, kanskje, men veldig motiverende tanke. Dette er blant annet god trening fordi det ligger masse planlegging i en roman: En hendelse skal bygges opp med både forklarende informasjon og troverdige karakterer. Om jeg midt i en fortelling beskriver at en person sniker seg inn på kirkegården midt på natta, må jeg før eller senere avsløre hvorfor, og underveis må jeg gi hint. Å bygge logikk trener hjernen, som et puslespill.

– Aktivitet for psyken.

Å være med, er viktig for meg. Kan gjerne kose meg i eget selskap lenge, men det forutsetter at jeg får sosiale input innimellom, jeg trenger doser med selskap.

Å være ute blant folk er viktig for å ikke bli folkesky. Å være synlig er nødvendig for å ikke bli usynlig. Æ føle seg nyttig er viktig for selvrespekten. Å ha gode venner er både godt og nyttig – de trenger ikke være så mange, bare de er gode. Osv.

Det handler om å ta i mot de mulighetene som finnes. Litt må man gjøre selv – gi litt, så får man mye tilbake.

Skimamsegjeng skulle alle hatt.

Det handler ikke bare om hvordan man har det, men vel så mye om hvordan man tar det.

Telttur med smårusten kropp.

Telttur med smårusten kropp.

Teltturer har gjort vondt så lenge jeg kan huske, allikevel elsker jeg disse turene. Med en smårusten kropp har jeg funnet noen triks for å fortsatt kunne ta del i teltlivets gleder. Dette blogginnlegget handler om disse tipsene, og kanskje litt om ting som endrer seg med årene.

Planleggingen.

Lister er mitt mellomnavn, og vi planlegger med å se på gamle lister og skriver nye, skiller på vinterturer og sommerturer, og sorterer på felles, og personlig til hver enkelt, også til hunden. Etter turen påføres det vi glemte, overflødig og ellers nyervervet erfaring.

Nytt av året tips: Ta med lista når utstyr skal pakkes ut av bilen, check – tatt med – check – tatt med, så slipper man å returnere halvveis innover vannene, midt på natten, med tåke i helene, tilbake til bilen for å hente kokekarene….

Husken er ikke som før.

Sengen.

Selv som liten og lett unge hadde jeg vondt i ryggen på turer med soveposen. Det hvite, tynne underlaget som vi brettet i hop, gjorde liten nytte. Men jeg hadde nok noen svakheter medbragt fra fødselen, svakheter som gir dårligere utslag med årene.
Allikevel har jeg teltet, og elsket det, det har vært verd ondter og søvnløse netter. Jeg har eksperimentert med ulike underlag, flere underlag og sågar jukset og tatt med liten flik av madrass med meg (scooterturer vel og merke), men det har ikke vært suksess.
Gubbelurens julegave til familien var nye liggeunderlag. Disse inneholder dun, og blåses opp ved hjelp av luftsekk. Dette var rene himmelsengen for meg. Først fjerde natt protesterte kroppen, men trolig på totalpakken av turlivet.

Garderoben.

Bortsett fra undertøy, er det ikke mange klesskift som beregnes. Men greit å ha med passende for ulike værforhold, sånn at det ikke blir for varmt, for kaldt eller vått.
Uansett sommerturer: Ullundertøy, hansker, lue, buffer og varme ytterplagg er viktig. Ekstra sokker, og ekstra fottøy er lurt, våte føtter er sjeldent stas. En lett regndress eller regncape er kjærkomment om det høljer ned og du må ut. En treningstights ved varmere vær, og en varm ytterbukse med plass til tightsen under er rasjonelt ved av og på, av og på. En lettere turjakke er greit å ha med for dagsturvandringer – brukes som mellomplagg hvis kaldere vær. Trikset er å tenke flerbruk.

Mitt personlige utstyr hadde jeg pakket i storsekken, Bergans lady Trollhetta. En god sekk for småladies som meg. Nå ble sekken med fordi den var praktisk i gummibåten som hang etter båten som bagasjetralle, og ikke for vandringens del.

Tips: Hagehansker, gummierte, kjekt å ha med når ting er våte eller grisete. Og heng crogsen på sekken, de veier lite, tåler vann og er veldig kjekke å smette på.
Ull-lester og ull pulsvarmere er gode for å varme opp leddene om de krangler.

Oppholdsrommet.

I tillegg til teltet, hadde vi med oss et seil/en gapahuk. Det var genialt. Det ble både vind, sol og regnskydd. Her hadde vi mat, kokesaker, fiskesaker og alt som vi ellers hadde bruk for i løpet av lange dager. Hunden våknet kl 5 da sola sto på teltet, og et par timer senere krøp også vi ut av det varme teltet. Fikk med oss solnedgangene på kveldene, og midnatt passerte gjerne før vi hoppet i soveposene, og sluknet.

Får vel kalle det alderstillegg, men stolene var minst like geniale som gapahuken. Sammenleggbare strandstoler i lette materialer prioriterte vi å få med. Leste et par bøker i disse.

Toalettet.

Ting er ikke som før. Kan ikke bare dra ned buksa bak en stein, tsssssss, og så er det over. For det første, så kreves det tømming oftere enn før, også på natt, og trykket, det er som en lekk hageslange i oppoverbakke – ting tar altså tid.
Å sitte på huk så lenge, uten å deise nedi lyngen med skinkene som forlengst har latt tyngdekraften seire, er tungt. Kjempetungt selv om fjellet er fullt av steiner å henge armene på.

For ikke å snakke om når det blir nødvendig med bimmelim. En sjøgrensmage er ikke lett å forutsi, og utgangsproduktet kan anta alle slags kvaliteter. Det skal altså voksne lårmuskler til å kjempe mot tyngdekraften, muskler jeg ikke har …

Har kjøpt tissetrakt for turjenter, men den forbeholder jeg iskalde vinterdager, mer festlig er den ikke.

Med et våkent blikk for rekved, fant jeg en egnet rekvedplanke og så straks nytten i denne. Balansere den mellom to steiner – og voila – friluftstoalett godt som gull. Slapp av – kommer ikke til å lage solfanger av den og selge den på julemessa – den viste seg nemlig å være råtten…. Jada, jada, dere kan bare tenke dere til hva som skjedde. De hersens skinkene sørget for overvekt bakut, og plankefestene var mildt sagt pill råtne. Det er altså et must å ha med stor pakke våtservietter.

Tips: Ta med toalettpapir som oppløses lett, og en hagespade. Grav ned herligheta.
For å unngå tisseturer natterstid: Legg deg seint, stå opp tidlig. Spis salt før leggetid, og bare fukt munnen med vann om du bli sjøgrenstørst på natta.

Medisiner og sånt.

Ha med livsviktige medisiner for mange flere dager enn du planlegger at turen skal vare. Oppbevar dem i emballasje sånn at de holder seg tørre.

Ha alltid “akutt-medisiner” lett tilgjengelig, typ smertestillende, øyedråper og migrenemedisin. Jeg har sansen for turbukser med store sidelommer med klaffer – får meg meg utrolig mye som jeg kjapt får tak i, reddet mang en tur.

Kan du velge, velg enkle løsninger, og tenk hygiene. Jeg bruker Hyprosan øyedråper i flaske, og engangspipetter Oftagel. Og så er antagelig teltturer av de få unntakene der jeg dropper øyesalve på natta, det blir rett og slett for mye klin og ødelegger soveposen (jeg har hele hodet inni posen, bare nesen som stikker ut)

Jeg tar med meg kosttilskudd jeg føler er nødvendig:
– Peptid + tar jeg fast for magen. Hjelper mot magesmerter rett etter måltid. Og siden jeg har vært plaget med akutt diare/oppkast, og absolutt ikke vil oppleve det på telttur, følger jeg rutinene og tar dette fast.
– Olivita tok jeg med denne gangen, da jeg var i testfase. Hadde bestilt kapsler da disse er enklere å ha med på tur, men de rakk ikke frem før vi dro. Jeg fylte da olivita på en ren liten beholder antagelig beregnet på shampoo – fungerte utmerket.

Renslighet på telttur blir så som så. Det lukter, og negleranda er sort. Litt såpe med for håndvask og kattvask forøvrig er lurt på litt lengre turer, ellers er babyvåtservietter ypperlige og gaura tåler det: Tørk og brenn på bålet, mygga holder bare enda større avstand 🙂

Etter å ha vært på langtur uten hårbørste, med liten datter med langt hår der en plastgaffel måtte ta jobben som flokeløser, så er alltid hårbørste med. Kjøper i dagligvarebutikkene, de sammenleggbare med speil inni, da har jeg speil til øyestellet. En grundig børste av håret hver kveld, gjør også godt for hodebunnen, spesielt om du er sensitiv og lett får hodebunnseksem.

Briller har med årene blitt en større volumandel av min bagasje. Jeg må ha med flere typer, både for å bytte for ulikt lyst, men også som reserve om jeg skulle miste. Jeg har briller med og uten filter, og solbriller.

Nytt av året tips: Trekk er ikke bra for tørre sjøgrensøyne, fort gjort å pådra seg betennelser. I båt, er det ikke til å unngå at det blir litt trekk. Jeg har skaffet meg solbriller som er helt tette, skumputer tetter mellomrom mellom brille og hud. Jeg har slitt med å gå med disse, ble ustø men øver meg i lett terreng. For å sitte i båten med, var de perfekte. Skal også testes med halvhjelm på snøscooter til vinteren. Brillene dugget forresten ikke, selv i regnvær, fryktet det.

Restauranten.

På sommerturer er holdbarhetprinsippet å spise ferskmaten først: Brødet før knekkebrødet, skinka før tubeosten, biffen før drytech. Godt tips til god fjellmiddag forberedt hjemme: Biffstrimler og kuttet løk, paprika, gulrot etc blandet med grillolje og krydder. I boks og poser så det ikke renner, stekes på panne, servert med hurtiglagde nudler – lover, det smaker femstjerners.

Vi stoler ikke på fiskelykken og baserer oss ikke på matauk derfra. Pølser er med på fisketurene, og ved for å lage bål, og pølsepinner for det finner man ikke på høyfjellet.

I vår familie har det ofte vært bursdagsfeiring i fjellet. Bursdagskake kan være lapper laget fra pose og stekt i stekepanne. Skumboller i brett er også gode, og lette, og lar seg holde hele i brettet.

Gotteriet skal man spise opp og ikke plages med i lasset hjemover.

Søppel tar man selvsagt med hjem, også andres om man kommer over det (vi kom over begredelige søppelberg etter festligheter i fjellet – trist å se).

Båt på fjellvann.

Denne turen over Båtvannet, Gautelis og Vannaks har vi gjort noen ganger før. Vannstand og vannsikt har variert, men vi kjente sånn høvelig til trygg rute. Det er fort gjort å gå på berg og stein.

Vår godt synlige gulebåt flyter lett på vannoverflata, stikker lite ned, og er av hardplast. Propellen var det dypeste og svakeste punkt – langt å ro tilbake fra innerenden av Vannaks om propellen gikk i stein.

Nytt av året tips: Ekkolodd som skannet bunnen og ga oss dybdemeter, og fisk. Med begrenset hastighet var det et godt egnet hjelpemiddel, og vi fikk alltid kjørt opp motoren før lav dybder, ingen bunnskrapinger.

Aktiviteter.

Når kroppen er rusten er det en fordel med varierte aktiviteter. Å bli værende i teltet for lenge er ikke bra, spesielt ikke når det ikke er ståhøyde i teltet.
Selv om ikke fisken biter: Fisk. Det er god adspredelse og du strekker og tøyer deg på andre måter enn ellers.

Ha med dagsturutstyr: En liten sekk, kart, kikkert, termos og småmat. Ta en svipptur opp på nærmeste høyde, ta inn utsikten, skli på snøflekkene og bit gubben i øret.

Tren: Ikke vær for opphengt i faste treningsopplegg, men utnytt naturen og mulighetene. Toalettbesøket kan som sagt være god lårtrening, ommøblering av steinheller i terrenget er sikkert bra for mange muskler – lag bord, og yoga og planken i det fri tar seg iallefall godt ut på bilder.

Og så må ikke all tid være belagt, hvile er viktig. Bare vær, og nyt. Les bøker og få med deg det som skjer rundt deg, for det skjer stadig noe. Vi fikk nærkontakt både med rein og røyskatt, og fugler som vi burde kjent bedre enn vi gjør. Mygga er vel det eneste dyrelivet vi helst ikke skulle hatt så nært som det ble. Myggspiralen fungerte aller best, både for å jage ut fra teltet før leggetid, og ved beina i lesestolen.

Vi brukte litt tid å rydde søppel. For det meste mistet avfall, vil vi formode, og for det meste sånt som lot seg brenne opp på bål, for mye til å ta med seg hjem uten ekstratur. Men gassbokser, ølbokser og knust glass pakket inn i avispapir og tok vi med hjem for kasting.

Generelt

Jeg tror ikke det totale helsebildet går i minus om ikke alt blir så gunstig på sånne turer. Noen forverringer får en tåle for å LEVE. Så får en heller rette opp som best mulig etter turene, rehab av hofter etter rehab av sjela er innafor. For turer i natur gir livskvalitet og er vitenskapelig bevist som god kur for kroppen, stresshormoner går ned, og velgjørende endorfiner øker. Gunstigere miljø med hensyn til betennelser.

Ulike sykdommer og plager vil ramme de fleste som får leve lenge, de blir en del av livet, men ikke deg. Så langt det er mulig, tror jeg det er lurt å holde seg i aktivitet med sunne aktiviteter for akkurat deg og din kropp. Lytt til kroppen og avklar med din lege, ikke sammenlign deg med andre, bare du er du.

LEV MENS DU LEVER.

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!