web analytics

Test av Olivita – 1 måned.

Test av Olivita – 1 måned.

Jeg har nå testet Olivita i 1 måned, og vil dele erfaringer, tanker og litt fakta.

OBS! Og jeg har nå rettet en stor feil jeg gjorde i første publisering av dette innlegget, gjelder DPA, DHA og EPA – det hadde gått i surr. Les rettelsen nedenfor.

Først min 1-månedserfaring:

Jeg brukte første uka til å øke meg opp fra 5 ml til 15 ml daglig. Det gikk helt fint og magen gikk ikke bananas. Tenker jeg vil anbefale det som tilvenning ved sensitive mager.

Videre har det vært 15 ml daglig, til frokost, midt i måltidet. Det svir litt i halsen med det samme (olivenoljen), men det går raskt over. Kjenner heller ikke noe transmak utover dagen – ingen gulp, heldigvis.

1 måned er for lite til å konkludere noe om effekt. Det jeg derimot kan si, er at jeg helt klart ikke har verre leddproblemer (bortsett fra ryggen, men det er et annet kapittel). Og jeg mener at jeg har mindre leddverk og er mindre stiv, spesielt i fingrene. Om det skyldes varmere vær, endring i aktiviteter eller Olivitaen er vanskelig å si, det skal tiden få vise.

Følg med – jeg fortsetter testen.

Mulig Olivitaen har hatt uante effekter allerede….. 🙂

Fakta.

Olivita består av selolje med omega 3, extra virgin olivenolje med antioksidanter og vitamin D.

Denne gang skal jeg skrive litt om omega 3.

Food rich in Omega 3 fatty acids, top view with a small blackboard

Omega 3.

Viktig rettelse etter feil i første publisering:
Det er DPA fettsyren som er mest av i selolje, og den som antas å ha gitt gunstig helseeffekt hos eskimoene. Denne erfaringen tok Olivita med seg da produktet deres ble forsket fram, tidligere tester med tilsvarende produkter med DHA og EPA hadde ikke gitt ønsket effekt.

Her en artikkel om akkurat DPA, fra en annen leverandør. Tenker det er greit å vise dokumentasjon fra flere miljøer. Her sier de blant annet:

Omega-3 DPA finner vi i gode mengder i brystmelk, selolje og lakseolje.

“Andre har direkte sammenlignet DPA med EPA og DHA, og funnet ut at DPA er lang mer potent en sine to mer kjente omgea-3 fettsyrer.  DPA er kraftig betennelsesdempende og dermed meget effektiv til å hindre at blodet vårt klumper seg og tetter blodårene våre.   Dette er med på å forklare hvorfor eskimoer hadde så lave tilfeller av hjerteinfarkt.  Et studie med over 2000 voksne japanere viser at DPA også motvirker stive og harde blodårer.”
(Kilde: https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?)

_____________________________________________________________________________

Omega-3 er umettede fettsyrer viktige for betennelsesdempende prosesser. De lengste omega-3-fettsyrekjedene er gunstigst, for eksempel de som forkortet kalles DPA, DHA og EPA. Disse finnes i fet fisk og tran, og selolje har spesielt høyt innhold av DPA, derfor selolje i Olivita.

Omega-ordet, en gresk bokstav som ligner på w, og tallet 3, angir kjemisk forklaring på hvor i karbonkjeden dobbeltbindinger er plassert. Sånt er mest kjemikersnacks, men det er greit for alle å vite at omega 3 er et samlebegrep, ikke alt er gull.

Mennesker kan ikke lage disse stoffene, de må tilføres. I kosten finnes omega-3-fettsyrene DHA og EPA i fet fisk som makrell, sild, ørret, ansjos og laks. Omega 3 finnes også i nøtter, egg og rapsolje blant annet, men disse har en annen type omega 3. Det er altså fet fisk som gjelder – eller tilskudd.
DPA-fettsyren som det finnes mye av i Olivitaen som jeg tester, kommer fra sel – så enten må jeg spise selkjøtt, eller ta tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge hjerte/kar-lidelser, leddplager, migrene og hudlidelser. Omega-3 har også gunstig effekt på immunforsvaret. Og, det finnes også studier som sier at fettsyrer kan ha god virkning på tørre øyne – interessant…

Omega-3 og Sjøgrens syndrom.

I en studie i 2013, ble en gruppe Sjøgrenspasienter testet mht tørre øye og effekt av omega-3. En del av gruppen fikk omega-3-tilskudd, den andre delen fikk placebo-tilskudd uten omega-3. Studien viste at omega-3 klart hadde gunstig effekt på øynene, spesielt ved problemer med meibomske kjertler og ved øyelokksbetennelser. Studien konkluderte med behov for for mer forskning for å forstå virkningsmekanismene.
(Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874521/)

Forskere har blitt overrasket ved at “den skumle og betennelsesfremmende” omega-6-fettsyren har vist gunstig effekt på tørre øyne hos Sjøgrens pasienter. Det viste seg å være den spesielle omega-6-varianten, GLA-fettsyren, som var velgjøreren, den som blant annet finnes godt om i nattlysolje.
(Kilde: https://www.ophthalmologytimes.com/article/studying-role-omegas-dry-eye-disease-beyond-dream/page/0/1)

Balansen mellom omega 3 og omega 6 er vesentlig – skriver om det i et annet innlegg.

HER er link til mitt første innlegg om Olivita – starten på prosjektet mitt.

Les mer om Olivita HER

Prosjektstart: Test av Olivita.

Prosjektstart: Test av Olivita.

Dette er ikke reklame i vanlig forstand. Det eneste jeg håper å profittere på i dette prosjektet, er positiv helseeffekt. Erfaringene vil jeg dele med andre, derfor dokumenter jeg grundig.

www.olivita.com

I likhet med andre kronikere, velger jeg å prøve ulike produkter i håp om bedre hverdager, det koster. Gir de ingen effekt, kuttes de ut, og iallefall om de gir bivirkninger jeg ikke takler – det har vært noen sånne runder.

Medisiner får jeg av legen, de produktene jeg skriver om her er vanlige handelsvarer man kjøper selv. Det finnes pr i dag ingen helende medisin for Sjøgrens syndrom, som jeg har. De medisinene jeg får lindrer bare plagene, noen av dem. Sjøgrens har gitt meg sensitiv mage, det gjør blant annet at jeg rasjonerer på smertestillende, brukes kun ved spesielle anledninger. Så om jeg kan finne noe mindre “farlig” mot smerter, så prøver jeg det.

I dag bruker jeg kun et kosttilskudd. Med det har jeg sluppet unna de verste mageproblemene rett etter matinntak …. bank i bordet!!!

Har nylig kuttet ut et annet kosttilskudd med Omega3, et som anbefales til revmatikere. Omega3 har vist seg å ha god effekt mot betennelser, slitasjer, og skal virke smørende på tørre sjøgrenskropper. Men jeg klarte ikke å registrere noen positiv effekt av det produktet jeg har brukt nå i et par år. Da jeg i vinter har hatt merkbar forverring, spesielt i leddene, valgte jeg å kutte ut det jeg brukte, og heller vurdere andre tilskudd. (Å spise nok, skal litt til).

Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk, såpass skeptisk at jeg leste og gransket ganske mye før jeg valgte å gi et annet Omega3-tilskudd en sjanse. Hver runde med test utgjør ganske store kostnader.

Jeg landet på Olivita og startet test av produktet 1.mai 2020. Prosjektet skal vare 1 år.

Hvorfor Olivita og hva er det?

Jeg googlet, og opp kom et hav av produkter. Begrenset søket til norske produkter, og havet ble litt mindre. Opp kom også det jeg hadde brukt uten merkbar effekt. Alle hørtes fantastiske ut i omtalene. Hva skulle jeg velge?

Et pekte seg ut. Kjente igjen “bakmannen”, Bjarne Østerud. Han foreleste i hematologi og immunologi da jeg gikk på fysiokjemikerhøgskolen, i forrige årtusen. En dyktig professor, en oppegående fagmann; jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.

Dessuten inneholder det vitamin D som er spesielt viktig for en dame i min alder – skulle jeg brekke et bein…. ja tør ikke tenke hvordan det skulle gå.

I tillegg er dette et kortreist produkt.

Food rich in Omega 3 fatty acids. Kilde: www.olivita.com.

Bjarne delte bakgrunnen for Olivita. Jeg gjengir forkortet og med mine egne ord:

Som forsker med arvbare helseproblemer i familien valgte Bjarne å bruke sin kunnskap for å hjelpe familien og seg selv. Annen forskning han var involvert i, dokumenterte god effekt av trening, så Bjarne startet å trene i voksen alder. Tran ble også påstått å være bra grunnet innholdet av omega3, og Bjarne gjorde et forsøk som ble avsluttet uten dokumentert positiv effekt. Bjarne var da skeptisk til påstandene om positive Omega3-effekter på blodceller.

Så kom en periode med alvorlig sykdom og tidlig død i hans nære familie. Bjarne følte at noe måtte gjøres, både for seg selv og gjenlevende slektninger. I samarbeid med professor Edel Elvevoll på Fiskerihøgskolen gjorde Bjarne tester med uraffinerte (dvs kaldpressede) og raffinerte (som feks tran) sel,- og hvaloljer, og de gjorde interessante funn: I raffineringsprosessen forsvant noe av de betennelsesdempende antioksidantene. Funnet ga nøkkelen til Olivita som er en blanding av selolje med høyt innhold av Omega3-fettsyrer og kaldpresset olivenolje med høyt innhold av antioksydanter. En miks som bevarer de gode helseeffektene av oljene både på koagulasjon og betennelser.

I dag bruker Bjarne og hans slektninger Olivita fast, og de har overlevd familiesykdommen til tross. Bjarne er 80 år, løper på tredemølle og skal nå først avslutte arbeidslivet og pakke ned kontoret.

Bjarne skriver:

“Det er ingen tvil om  at Olivita har gunstig effekt på blodplatene og mest sannsynlig skyldes det en kombinasjon av omega-3 fettsyren DPA som det er mye mer av i selolje enn andre marine oljer og kombinasjonen med olivenolje som er meget rik på antioksidanter. I muse-modell har vi vist at Olivita beskytter 57% mot åreforkalkning i en studie og i en studie i Nederland fant de 71% beskyttelse med Olivita. Dette tilskriver jeg effekten på blodplater og at Olivita har en meget god anti-inflammatorisk effekt.  “

Les også hva han skriver på “Bjarne Østerud Blogg“.

Norges fiskerihøgskole, i Tromsø. Foto lånt fra koro.no.

På nettsidene til Olivita finnes det masse informasjon og dokumentasjon, og Sjøgrens syndrom nevnes også som en sykdom som kan ha god effekt av Olivita. www.olivita.com

Blant brukeromtalene fester jeg meg med tilbakemeldingen fra en bioingeniør med flere sykdommer, blant annet Sjøgrens syndrom. Hun er også en av Bjarnes tidligere kollegaer, kanskje det var tillitsvekkende nok til at også hun prøvde Olivita. Etter 2 mnd med Olivita var hun så mye bedre at hun kom tilbake i 100% jobb på laboriatoriet. Jeg kontaktet henne også: Hun er ærlig på at hun er usikker på om hun ser forbedring i de typiske sjøgrensplagene hennes. Les mer om hennes erfaring HER.

Sjøgrens syndrom er en systemisk sykdom som kan ramme mange funksjoner på kroppen. Kilde: http://www.rheumatology.co.in/sjogrens-syndrome/

Hva går prosjektet mitt ut på?

Prosjektets varighet:
1.mai 2020 – 1.mai 2021. Forutsatt at jeg ikke må kutte det grunnet bivirkninger.

Testen:
Jeg skal ta anbefalt daglig dose, 15ml, flytende Olivita med sitron, sammen med mat. Starter forsiktig, av hensyn til min sensitive mage, og øker gradvis fra 5 ml til 15 ml i løpet av første uke.

Jeg skal kjenne etter opplevde endringer, og dokumentere og dele.

Jeg skal følge med på noen blodverdier hos fastlegen, og jeg følger med vekta hjemme.

Forøvrig skal jeg leve som før.

Mulige feilkilder:
Årstiden som har vært, er ofte verre for revmatikere.Vi går nå inn i en periode med mildere vær, et klima som skal være lettere for revmatikere. Når jeg samtidig tester et produkt som skal hjelpe mot nettopp disse plagene, kan det være at bedring skyldes klimaet, og ikke Olivitaen. Derfor har jeg bestemt meg for å la dette prosjektet gå i 1 år, mot 6 mnd som først planlagt.

Status ved prosjektstart:

Smertepunkter som har blitt forverret i det siste.
  • Mer og sterkere leddsmerter enn tidligere, flere ledd.
  • Mer sensitiv generelt enn tidligere, også øynene.
  • Vekta normal, iallefall for meg.
  • Spiser passe sunt, men ikke fanatisk.
  • Trener litt, daglig fysisk aktiv.
  • Bruker samme medisiner som tidligere.
  • Kosttilskuddet Peptid + fortsetter jeg med.

Har jeg en plan?

Planen er å dokumentere tett med logg i starten. Og jeg skal dele erfaringer, ikke for ofte, men noe underveis og avslutter med konklusjon rundt 1.mai 2021.

Korona-MENY

Korona-MENY

Passe feed-up av all koronakosematen? Vært igjennom julemiddag, påskemiddag, barnas favoritter, fars favoritter, mors favoritter?

Bildet er tatt av Dan Wirdefalk fra Pixabay

Vi har mye større matforbruk nå enn tidligere. Handler mye mer mat, uten at vi hamstrer, vi spiser rett og slett mye mer. Alle er hjemme til alle måltid, og alle måltid kan nytes uten å være på farten videre.

Bildet er tatt av Steve Buissinne fra Pixabay

Vi spiser sunnere, i håp om å gjøre oss mer rustet mot viruset. Litt mer hjemmebakt, litt mer forseggjort mat. Litt mer av den sorten jeg ikke tilbereder til vanlig, ikke er superhappy for å lage, ikke er så flink til, men god nok.

Bildet er tatt av silviarita fra Pixabay

Litt matlei nå kanskje.

Bildet er tatt av Dieter_G fra Pixabay

Ny inspirasjon?

For å fiffe opp matlysten og for å gjøre kjøkkenet mer fristende, har jeg satt sammen en 7-dagers korona-MENY. En heller vag meny, mer som matprinsipper.

Bildet er tatt av JuanitaL57 fra Pixabay

Tenker også at denne menyen skal speile noen nye vaner her i gården.

Fiskedagen.

Denne fiskemiddagen skal være basert på KORTREIST fisk. Enten selvfisket eller kjøpt fra kyststrøka heromkring. Det kan være hvilken som helst fiskerett, og den kan være foredlet, for eksempel fiskeboller på boks. Det som er viktig, er å sjekke at dette ikke er “akevittfisk” – fisk som blitt transportert ut av landet for foredling, pakking eller hva det nå er som gjøres med fisken ute i verden.
Dag 1 – fisk skal være norsk. Gjerne med KORTREISTE, revne gulrøtter til.

Suppedagen.

Supre supper supes superlett!
Supper er lettfordøyde, så lag supper til folket. Lages lett av det man har i tilgjengelig, og er en fin anledning til å bruke opp rester. Kanskje rester av saltkjøttmiddagen kan komme til nytte, eller fiskekrafta fra fiskemiddagen. Og så har vi nok av skam ditt og skam datt, så jeg tenker at vi skal iallefall ikke ha noe posesuppeskam, så om knøttet vil ha tomatsuppe NÅ, så koker du posesuppe og blir forgudet.

Det er nesten ikke grenser for hva slags supper som kan lages, og hva som kan serveres som tilbehør. Jeg synes urtebrød er digg, men blir også gelè i knærne av en skål potetgull med salt til.

Dessuten burde alle lære seg å lage gulrotsuppe, gull for kroppen, gull for bonden.

Bildet er tatt av Bernadette Wurzinger fra Pixabay

Kjøpematdagen.

Har du mulighet, bør du kjøpe mat ute en gang i uka. Her skal vi forsøke å holde i hevd tradisjonen. Smakfullt dugnadsarbeid også etter koronaen.

I tillegg er det det godt å ha en dag der matlaging ikke er tema i huset. Det synes iallefall mor som av en merkelig grunn oftest får ansvar for matplan og iverksettelse, en dyd av nødvendighet kanskje, ellers hadde det blitt mye Grandis er jeg redd for. Sånn er det her.

Å kjøpe mat ute trenger ikke føre til de store slukene i kontoen. Grillet tørrfisk kan spares til spesielle anledninger, cæsarsalat, pizza, hamburger er jo også godt….. come on, hørte nok noen hviske om skam … Velg de sunneste alternativene da om det er veldig viktig, søtpotetchips er for eksempel et sunnere alternativ enn potetchips, og sinnnnnnsykt godt.

Og må du ha glutenfritt, spør, spør og spør igjen, ikke gi deg, de fleste serveringssteder med respekt for seg selv klarer å innfri dette uten å servere papp.

Avslutt måltidet med en pakke knaskegulrøtter som tannrens.

Kjøttdagen.

Koteletter, biff, kylling, ribbe, steik, filet, skav, you name it. Det er ikke vanskelig å ha varierte kjøttmiddager, både de mer avanserte og de mer enkle. Jeg går gjerne for det enkle. Kutter gulrøtter og løk, lager seng av dette og småpotet, dæsjer på olje, urter, krydder og bittelitt juice og toppes med godt krydrede koteletter. Trenger bare snu kotelettene en gang, sette forma på bordet og forsyne seg. Sørg for å få i deg all sausen – masse god næring i den.

Kjøttdagen krever litt planlegging, og den kan varieres til det uendelige, nesten.

Bildet er tatt av POLAT DÖVER fra Pixabay

Lettvintdagen.

Man må ikke lage avanserte retter hver dag for kunne klappe seg på skuldra. Omelett med kyllingrester på grovt brød går fin-fint som middag. Rasp et par gulrøtter og litt kål, miks inn olje, eddik og grovpepper – deilig tilbehør til det meste.
Kjøp ferdig bøtte bacalao, varm i microen og vipps på noen sekunder godt og næringsrikt.
Grøt, mange har egne grøtdager og ser ut for å overleve det, jeg går for å ha det av og til og suser opp grøten med spekepølse.
Er røra ferdig på forhånd og baconstykkene ligger klare, så er fleskepannekaker en gullegod rett som middag. Spe på med en ertesuppe om det blir for lite mat, og her praktiserer vi ikke poseskam, selv om selvlagt er aller best.

En frossenrest av familiens favorittgryte er jo himmelsk å ha på lur, og lettvint, berget mang en blæhdidag.

Lettvintmiddager, varierte og med gode ingredienser, er godkjent middag.

Viltdagen.

Elg, hjort, rype, storfugl, hval og jeg tar med rein i min viltberegning selv om reinen her i nord ikke er villrein. Kortreist meny fra naturen.
Dette er delux-dag, smakrikt, magert og ren følelse. Ofte servert med kremete saus, tyttebær, potet og gulrøtter.
Hvalbiffen tilberedes vanligvis på grillen. Den skjerpede overflata….. får vann i munnen, selv i en tørr sjøgrensmunn, bare ved tanken på sommergrillingen vi har i vente.
Elggryte med bacon, gulrøtter og tomat er omtrent som morsmelk for meg, den har jeg vokst opp med, og lages nå og da med mange gode minner som tilbehør. Men sterkt krydret hakk av elg og grønnsaker er også skikkelig snadder.

Reinkjøttet er min favoritt, reinkjøtt av nordnorsk eller svensk lapplandsrein. Innenfor kortreistsirkelen inngår også svensk lappland. Bidrar gjerne til å holde liv i det fine lille samfunnet i Abisko, og handler lokalt når vi er på hytta. Kjøper fantastiske reinfileter fra kjøledisken der, men finner den beste skaven hjemme på coopen. Til skav lager jeg gjerne potetmosform, deilig saus og frosne erter og gulrøtter varmet i olje og knuste einebær.

Sorry rein, du er ikke bare et pent skue, men også god på matfatet.

Bilde lånt fra https://www.aperitif.no/artikler/disk-opp-med-saftig-hvalbiff/170109

Utemiddag.

Ikke ute på restaurant, men ute i det fri.

Tenker alt i fra en større grilldag med 7 slag på grillen, til fiskekok i fjæra, til medbragt og lettlagd turmiddag. Drytech er forresten også himmelsk når man er sliten og på tur, og det finnes mye rett i kropp, som er ok for å spise ute.
Pølser er jo aldri feil ute, enten svidd på bål eller wiener varmet i termos med varmvann. Men det er alldeles nydelig å nyte medbragt koldtbord til fuglekvitter – bruk fantasien, fyll på med godsaker, og du kommer garantert til å gjenta det. Finnes det rester i kjøleskapet som egner seg godt for oppvarming på bål, pakk i folie og ta det med. Bålfreste ribbestykker i romjula er nesten bedre enn stykkene på julaften, bare nesten.

Utemiddager bør man sanke så mange som mulig av i livet. De gir mer næring enn bare det som er i matpakken. Naturen har positiv effekt på oss, feel-good-stoffer frigis. Og som regel har vi måttet lette på ræva noen meter, og har altså rørt litt på oss før maten, heller ikke så dumt, faktisk ganske smart helsemessig.

Så kan man jo kise opp utemiddagen med en shot, for eksempel en shot av lime, ingefær og gulrøtter.

La du merke til det?

Gulrota!

Den er med på alle menyforslagene.

Det baller på seg i denne bloggen min, MELLEM linjene som verken skulle være reise, trening, mote, bok eller matblogg, ser ut for å bli nettopp det også.

For jeg har bestemt meg for å bli gulrotas venn resten av 2020, og det kan jo ikke gå upåaktet hen. Så vi hørs om det senere.

Bildet er tatt av Alexas_Fotos fra Pixabay

BON APETiT!