web analytics

Korona-utstillingen herved åpnet!

Jeg har gleden av å ønske dere hjertelig velkommen til Korona-utstilling i MELLEM linjene. Ikke hadde jeg trodd at den skulle bli SÅ fantastisk som den er blitt, og SÅ stor. Jeg er overveldet.

Bidragene har tikket inn hver dag. De er mangfoldige og viser at kreativiteten blomstrer også i vår isolasjon.

Det er kanskje nettopp i isolasjonen at kunsten springer ut i full blomst, når de ytre impulser blir svakere enn de indre…

Enhver utstilling med respekt for seg selv, åpner med kunst for øret, før øyet får. Jeg er stolt over å kunne presentere denne artisten som åpning av Koronautstillingen i MELLEM linjene: En artist jeg beundrer for stemme, presisjon og dyktighet, en morsom og kjær fotballmams jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med. Vær så god, scenen er din MONA LISA STORØ :

Fra Bjerkvik, sa jeg det? Fra Bjerkvik altså.

La musikken gå mens du vandrer rundt i utstillingslokalet. Blir melodien ferdig før du er ferdig: Bla opp hit og start musikkvideoen igjen, og se videre.

Med bobler i magen, erklærer jeg herved, Korona-utstillingen for åpnet.

Gjør oppmerksom på at bildekvalitetene kan være forringet underveis i fotograferinger og kopieringer. Det betyr at i virkeligheten, så er bidragene enda vakrere.

Vet, det er knappest tenkelig.

Nyt og ta til deg kunstens energi!

Siv Heidi Rognmo, Art by SiHei, Sjøvegan:

Mona Wærum, Bardu :

Wenche Lise Kanstad, Sjøvegan:

“Drømmehesten” pastelltegning str A4 – kr 350,-
“Drømmehesten” satt i illustrasjon av meg.
“Elefant” – ikke for salg (satt i illustrasjon av meg)

Ronja Johnsen, 15 år, Sjøvegan:

Lynn Dørdal Nord, Sørreisa:

Tor og datra på tur i skogen. (Bildet er rammet inn av grovt hampetau som ikke kom med på bildet her.)

Kristin Josefine Solstad, KunstsentralenNord Solstad, Tromsø:

Evy Selmer, Hønefoss:

Beate Devik Lauritsen – Beates systue, Skillefjorden, Alta:

Toril Hauglid, Bjerkvik:

Anne Lise Frantzen, Bjerkvik:

Snurr film!

“Bursdagskalender laga av ein gammal ferdigpatinert planke.Brukt svipenn for å skrive på planken og hjerta.Perler tredd på ståltråd, mellom hjerta.Pynta med hekla påskeharer og sommerfugl,og to øyestikkere laga av ståltråd og rustne stifter.
Lyslykt . Syltetøyglass dekorert med fin fjærasand, øyestikker av skjell og en tørrpinne.Knytt gammalt tau øverst. “

Anne Lise Frantzen

Mohamad AlOthman, Sjøvegan og Syria:

Fredrik Elverum Fredriksen, Bjerkvik:

Brith Trude Rist, Mine bilder- gi bud, Narvik:

Siv Asplund Blix, Blix Photography, Salangen:

Limt inn i illustrasjonsfoto av meg

Hild Fronth, Asker:

Anne Lise Hansen, Sjøvegan:

Lotta Svartdahl, Oslo:

Gutt og sko i keramikk. Keramik-killen ble laget da Lotta var 15 år og svensk.

Leidulf Vang, salgsmappe, Sjøvegan:

Merete Sandelin Årsand, Style To Smile, Ramsund:

Monica Liljedal, OneStroke Art, Mora i Sverige:

Tor Gunnar Riise, Bardu:

Et lys i mørke, olje på lerret, 70×50, kr 9000.
Uvær i vente, olje på lerret, 70×50, kr 8000.-

Anne Berit Ek, En livskunstner skildrer, Kongsberg:

“La gode tanker få vinger”

Bildene trykkes på aluminiumsplate og plexiglass med veggoppheng, og finnes i flere størrelser
fra 20×20 cm kr 299,-
til 60×60 cm kr 1100,-

Anne-Berit Ek setter sammen egne foto med egne ord, og mange av bildene kan sees / bestilles på facebooksiden En Livskunstner Skildrer. Bilder trykkes både med og uten tekst .

Det er selve livet som inspirerer til bildene, medgang og motgang, andres og egen. Anne-Berit Ek bor i Kongsberg kommune. Ta gjerne kontakt.

❤

Ellinor Liljedal, Sjøvegan:

Berit Aanesen, “gammel Bjerkviking, Skien:

Karin Rognmo Mellem, Karins nettbutikk, Bjerkvik:

…. men det hender jeg maler annet enn rein ,,,,
Til venstre: Du og jeg blir vi”
Til høyre: “Grønn flyrute”

Tusen takk!

“Femie” vil si noe.

Utstillere:

  • Siv Heidi Rognmo
  • Mona Wærum
  • Wenche Lise Kanstad
  • Ronja Johnsen
  • Lynn Dørdal Nord
  • Kristin Josefine Solstad
  • Evy Selmer
  • Beate Devik Lauritsen
  • Toril Hauglid
  • Anne Lise Frantzen
  • Mohamad AlOthman
  • Fredrik Elverum Fredriksen
  • Brith Trude Rist
  • Hild Fronth
  • Anne Lise Hansen
  • Lotta Svartdahl
  • Leidulf Vang
  • Merete Sandelin Årsand
  • Monica Liljedal
  • Tor Gunnar Riise
  • Anne Berit Ek
  • Ellinor Liljedal
  • Berit Aanesen
  • Karin Rognmo Mellem

PS.
– Illustrasjonsfoto er hentet fra Pixabay.
– Salg avtales mellom kjøper og kunstner. 5% kunstavgift kan bli lagt til oppgitt salgssum for kunst over kr. 2000,- , hvis ikke inkludert i pris fra kunstner.

Takk for besøket!

Karin Rognmo Mellem

Se ka vi har – møbelgigant!

Se ka vi har – møbelgigant!

Lille Bjerkvik, Nord-Norges største vegkryss som de misunnelige kaller det, har ikke gate opp og gate ned med butikker. Men de vi har er virkelige perler, ekte perler som jeg med stolthet vil skryte av i MELLEM linjene.

Møbelringen Bjerkvik – en perle under nordlyset.

Tidligere i uka var jeg på bloggebesøk hos en av disse perlene. Jeg har vært hos Pia og Jan, eiere av distriktets møbelgigant; Møbelringen Bjerkvik!

Pia og Jan sto klare da jeg kom, tror de hadde ventet på meg, eller fryktet meg…. Det første jeg fikk var sprit, en dusj sprit i Coronas navn, meget + i margen for den.
Praten gikk fort tilbake til 1983:

Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28. november 1983. Finn Magne Simonsen hadde skrevet artikkel om det for Ofotens tidende. Pang-tilbud selvsagt i et gammelt skytterhus.

I bygdas gamle fest,- og skytterhus ble Bjerkvik Lavprismøbler åpnet 28.november i 1983. Pia Ek og Jan Øvergård tok sjansen. Jan tok spillejobber for å spe på, venner og familie stilte opp på dugnad, dette skulle de klare.

Møbler fra Finland og Sverige ble båret inn der klunk og klang ennå hang i veggene, og bygdefolket kunne vegen inn dit utenatt. Furumøbler og ryer ble allemannseie – butikken ble tatt til folks hjerter, også langt utenfor Bjerkvik.

Senere flyttet butikken opp til Bjerkviks tidligere kjøpesenter, og de ble en del av Møbelringen.

Jan tar meg med på omvisningsrunde, mens Pia går på kontoret. Det er Pia som er butikksjef, bak enhver suksessrik mann……. Jan er kunde-flørtern, og vi prata om alt fra motefarger til fjellfinner på runden i butikken. Dette er livet hans, det kan jeg høre.

Små lune hjem popper opp på runden vår – “jentene mine” nikker Jan stolt.

Siste tiårs hvite veggflater erstattes nå med dempet sort og nydelige naturfarger. Jan har malt, og malt, og malt. Og skal fortsatt male mer. Det er koselige kriker og kroker med utstillinger overalt i det store bygget, fargene gjør underverker. Handlelysten bare vokser for hvert hjørne jeg passerer.

Sort, en lunere sort, går igjen. Måtte ta på denne kule kommodeserien.

Jan geleider meg med fra den ene avdelingen til den andre, forteller om planene de har. Mye er forandret siden sist jeg var innom butikken, og Jan lover flere endringer. Det skal bli flere WOW-faktorer, butikken skal ta inn mer av det spesielle, det som du ikke ser overalt.

WOW – en kommode som speil!

Varer kommer varer går. Fra første dag har god kundeservice vært viktig og de har kjørt ut møbler til folk og montert i stua.

“Hvordan blir det nå med coronaen?”

En ny situasjon for møbelbutikken, men det løser de, det er jeg sikker på.

Jeg hører de avtaler med en kunde at varen skal leveres utenfor ytterdøra. Ingen grunn til å ikke handle. Møbelringen Bjerkvik er også flinke til å legge ut gode bilder på sine facebooksider, kikk der – kanskje er det akkurat nå vi skal gjøre en handel – støtte de som kommer til å få liten kundestrøm i frykt for smitte.

Facebooklink HER.

På facebookgruppa har de nylig lagt ut hvordan de håndterer Corona og hvordan de fortsatt vil ivareta deg som kunde.

Jan er altmuligmannen, dette kan han, og han er nok en nøkkelperson – telefonen durer jevnt. Da jeg ymter frampå om bilder får Jan det travelt og telefonen berger han. I det jeg ser han fyke ned mot kontoret, lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal kunne gi et rettferdig skrytebilde av denne perlen av en butikk med WOW – WOW – WOW så langt øye kan se…

Før han forsvinner ut i nye gjøremål, beklager han og henviser meg til å spørre jentene. Pia og Jan vil gjerne fremheve jentene. De har jobbet der i flere år og er knalldyktige. Dyktige jenter blir ikke et sted de ikke trives, så jeg aner at dette kan være en god arbeidsplass, aner et godt arbeidsmiljø ligge bak den gode atmosfæren jeg som kunde, eller nå som snokende blogger, føler på.

Aurora, Vedrana og Hilda – kreative, hyggelige og knalldyktige! Ikke sant, nå vil du iallefall handle møbler?

Jeg har erkjent min begrensede mulighet til å dokumentere rettferdig. Bestemmer meg for å gjøre et utdrag av butikken, vise mangfoldet, denne gang. Så håper jeg at dette blogginnlegget blir sånn at jeg ønskes velkommen igjen, for jeg kunne godt tenke meg å presentere avdelingsvis senere; lampelandet en gang, sofagruppene en annen, og så videre. Hvis jeg får lov da.

Jeg har mange flere bilder, og det er et hav av varer jeg ikke har knipset eller sett nærmere på – har spart dem til deg.

Og helt til slutt må jeg jo vise snadderet som jeg bare måtte handle. Den nærmest ropte til meg, selvsagt var den tenkt til meg, bare en eneste igjen, “meant to be”, som danskene sier. Denne lampa skal til Abiskohytta vår.

Corona – nå skjer det!

Corona – nå skjer det!

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Myndigheter presenterer fakta og utelater de fete overskriftene. Hardere tiltak ligger klare, men holdes igjen. Hvorfor? Hindre panikk og dens konsekvenser? Hindre økonomiske krasj, og de konsekvensene som baller på seg med det? Eller kanskje nasjonen ikke er klar for å iverksette hardere tiltak og konsekvensene av det? Kanskje strekkes strikken i håp om at undere skal skje, og at vaksiner skal regne over landet.

Jeg er nysgjerrig og naturlig skeptisk med min beredskapserfaring forevig tatovert i ryggmargen. Mener ikke å hause opp stemningen, men dette er nå sånn jeg tenker om coronaen.

Tall fra Folkehelseinstituttet – eskaleringen er tydelig:

26. februar – 1 testet positiv i NORGE
27. februar – 3 nye testet positiv = 4
28. februar – 2 nye testet positiv = 6
29. februar – 9 nye testet positiv = 15
1. mars – 4 nye testet positiv = 19
2.mars – 6 nye testet positiv = 25
3. mars – 8 nye testet positiv = 33
4. mars – 23 nye testet positiv = 56
5. mars – 30 nye testet positiv = 86
6. mars – ?

HVA TROR DU TALLET BLIR I DAG?

BBC-news om verdensbildet av coronasmitte oppdatert pr 5.mars 2020

Konsekvenser allerede nå…..

I skrivende stund, morgenen den 6. mars, åpner nyhetene om stengte skoler i Norge, 5 ungdommer har testet positivt i Bærum og Stavanger. Smitten kan spores til utland. Og bare mens jeg har skrevet dette, har nyheten oppdatert dette til flere skoler og også en barnehage.

I går ble det kjent at en soldat på Skjold har testet positiv og leiren er stengt! Ordføreren i Bardu anmoder Forsvaret om å avlyse årets store vinterøvelse som ikke er i gang for fullt enda.

For 2 dager siden ble årets bindevevskonferanse på Riksen, der jeg og andre i diagnosegruppene skulle ha stand for vår diagnose, der vi skulle høre siste nytt innen forskning, der vi skulle få svar på innsendte spørsmål, AVLYST. Målgruppen er risikogruppe, og Rikshospitalet vil ikke ha folkeansamling. Vi i diagnosegruppene så for oss scenariet at vi var på samling på hotellet, og en av oss ble syke – ville vi bli satt i karantene i Oslo, ville vi ha kommet oss hjem? Flere går på immundempende medisiner og er utsatte – det føltes helt rett å AVLYSE.

Holmenkollen skifestival gjennomføres uten publikum. Et mindre tap kan vi fort tenke, men antagelig ligger det store økonomiske tap i kjølvannet av denne konsekvensen.

Butikkhyllene tømmes for enkelte varer, anti-bac er allerede mangelvare da rådet om håndvask, håndvask, håndvask + spriting har gått igjen som tiltak den siste uka.

Kollenarenaen stengt for publikum .

Uaktsomme drapspersoner løse?

En ting er at alle de som ikke vet at de er smittet, uaktsomt sprer smitte, langt mer betenkelig er det at folk som er i karantene gir blaffen og går på butikken og treningssentre – det kan være det samme som uaktsomt drap!

Vær solidarisk – ikke utsett andre for smitte

Alle de som er i risikogruppene, eldre, kronisk syke, immunbehandlede osv har ikke samme motstandskraft som friske. Og når det antas at 1 av 4 vil bli smittet, og at 20% vil bli alvorlig rammet, ja så blir man bra forbauset over at karantenesatte rett og slett driter i karantenen. Med viten og vilje utsetter de andre for smitte, med viten og vilje risikerer de selv å forårsake alvorlig sykdom, i verste fall død……. det kan vel jamføres med uaktsomt drap?

Så er det selvsagt tøfft, leit og et kobbel av uønskede konsekvenser ved å avlyse og stenge som forebyggende tiltak. Her hos oss pågår JuniorVM i alpint- mange nasjoner – mange folk – er samlet i en liten by. Beredskap på sykehuset er økt, både av hensyn til aktivitetsskader, men også av hensyn til smitteskader.

I neste uke er det vinterfestuke i Narvik, en folkefest med konserter, liv og røre og årets store folkemingel.

Foreløpig ingen smittede registrert i Nordland, og vi får krysse fingre for at utbrudd ikke kommer i eller på grunn av disse flotte arrangementene. Dessverre så er jeg skeptisk, av natur, så jeg tror det er et tidsspørsmål før vi har registrerte i Nordland, og også i Narvik.

Kilde: Visit Narvik.com

Hva kan vi gjøre selv?

Vask hendene, vask, vask, vask og bruk sprit så lenge du har.

Nys og host i papir eller i albukrok.

Hils uten å håndhilse og klemme.

Tål at noe du og dine har gledet deg til må avlyses.

Vurder hvilke folkeansamlinger du oppsøker, er du i risikogruppen er rådene å unngå folkeansamlinger.

Tenk alternative løsninger, kanskje skoletimen skal tas via pc-en?

Ha litt ekstra av det du trenger mest hjemme sånn i tilfelle.

Mistenker du at du er smittet, ring 116117, IKKE oppsøk legekontoret uten avtale.

“Vær så godt forberedt som du kan, det er bare et tidsspørsmål før vi får føle på Coronaen, direkte eller indirekte!”

Skeptisk Karin

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Tørre Sjøgrensøyne renner.

Bildet er tatt av vishnu vijayan fra Pixabay

Sjøgrens syndrom er en autoimmun, revmatisk bindevevssykdom, der immunforsvaret feilangriper egne væskeproduserende kjertler, blant annet tårekjertler.

Denne internkrigen medfører dårligere tårekvalitet og tårene gjør ikke lenger den jobben de skal gjøre. Det resulterer i tørre øyne, på medisinsk stammespråk kalt “Keratokonjunktivitt sicca”.

Bilde lånt fra: https://oyesenteret.no/

Om du har tørre øyne ser gjerne optikeren det, men en øyelege må fastslå diagnosen, det gjøres via apparater og kontrastfarger i øynene.

Et av diagnosekriteriene til Sjøgrens syndrom, er tørre øyne. Schirmers test, papirstrimler i øynene, brukes for å måle mengde tårevæske. En feilkilde ved måling på Sjøgrenspasienter kan være selve strimmelen som irriterer øynene og genererer økt produksjon av tårevæske.

Det må andre metoder til for å måle tårekvalitet, tilbys av enkelte øyeklinikker.

Diagnosens logo i Norsk Revmatikerforbund

Hva er tårer?

Tårevæske består hovedsakelig av vann, olje (lipid) og slim (mucin). Vannet produseres i tårekjertelen og inneholder også karbohydrater, proteiner, oksygen og salter som ernærer hornhinnen. Oljen produseres i øyelokkene og reduserer fordampningen av tårefilmen, mens slimet binder filmen til hornhinnen.
Tårevæsken smører også øyets overflate, skyller avfallsstoffer og bøss vekk fra øyet og inneholder dessuten bakteriedrepende stoffer som beskytter øyet mot infeksjoner. Med andre ord er væsken både næring TIL øynene og avfall FRA øynene, samt beskyttelse AV øyet.

Kilde: https://www.memira.no/blogg/nyttig-om-tarer/

Tørre øyne, er det så farlig da?

Tørre øyne er ikke bare vondt og plagsomt, det kan også lede til betennelser og skader på øynene, til dels uopprettelige skader.

Når tårene ikke smører og beskytter som de skal, blir øynene mer utsatt for reaksjoner på vanlige ting i omgivelsene, feks støv, trekk, lukter…

Når tårefilmen sprekker fordi den mangler stoffer, gjør det også noe med lysbrytningen inn til øyet, og synet påvirkes.

Med redusert tårekvalitet blir øynene mer sensitive, også mot lys, og lysømfintlighet er vanlig når man har Sjøgrens syndrom.

Når det gjør vondt vil vi automatisk glire eller lukke øynene mer igjen, lysåpningen blir mindre, ser dårligere, og øyet ser mer slitent ut, og rynker legger seg i selen for å bli rundt øynene.

Hensyn for å begrense skadelige eksponeringer medfører også livsbegrensinger….. tv-titting, pc-skjermtid, taxfrishop med parfymeskyer, vinteraktiviteter, støvplager, pynte seg, hvite vegger og skarpe lys…. lista er lengre. Risken er irritasjoner, sår og betennelser.

Praktiske og kosmetiske forhold: Linsebrukere må som regel gå over til briller, og øyekosmetikk kan gjøre vondt verre, noen må slutte helt og bli helt natura. Bruker man øyesalve, vil vippeextension kunne bli bortkastede penger ved at de fort faller av, eller en vond erfaring med såre øyne etter limet.

Altså ganske mye å ikke rope hurra for. Øynene bør man være redde for.

Bilde lånt fra klikk.no

Er det helt håpløst?

Sykdommen er kronisk, og det finnes ikke helende behandling pr i dag, kun skadebegrensende og lindrende. Det forskes på å avdekke årsak til sykdommen, og håpet er at det igjen vil lede til mulige helende behandlinger. Inntil den gåten løses, får vi med Sjøgrens syndrom pleie oss selv best mulig, og bare øyebiten er et helt kapittel for seg selv å ivareta:

  • Øyedråper for å skylle og fukte øynene finnes i mange varianter, noen på blåresept, noen uten konserveringsmiddel som ikke er greit på tørre øyne. Jeg bruker dråper for å skylle øynene på morgenen, og for å fukte øynene når jeg ikke kan ha blurry syn en stund etter drypping. I mitt skap finnes Tears Naturale engangsbeholdere og Hyprosan flasker. Bytter litt, føler at de fort kan svi om jeg holder på en sort for lenge.
  • Øyegel for å fukte og smøre øyet. Om du dusjer og får vann i tørre øyne, kjennes det godt at vann ikke gjør det minste godt, og hjelper ikke på tørrheten. Det finnes en rekke geler som smører øynene, og også noen av disse fåes på blå resept. I mitt skap finnes Oftagel engangsbeholdere. De har jeg brukt lenge og er veldig fornøyd med. Ulempen er at etter drypping, går det en stund før synet har normalisert seg. Ikke noe å ta i bilen rett før kjøreturen.
  • Øyesalve for å smøre øyet. Skikkelig klin, men for meg så både lindrer dette, og det hjelper til sånn at behovet for fukting neste dag er mindre enn uten salve. Jeg er salveavhengig, og putene mine varer ikke lenge. I mitt skap finnes Simplex som jeg får på blåresept, og jeg kjøper også noen tuber VitApos som er en tynnere salve med A-vitamin – disse er ikke på blå resept.
  • Øyemaske, massagegel og desinfeksjonskluter har jeg også. Varmer opp maska og legger på øynene, ca 10 minutter. Så vaskes rundt øyet, og fingrene, tar på massagegel, og masserer rundt øyekantene. Dette for å åpne de Meibomske kjertler som finnes på øyekanten. Disse kjertlene skal produsere fett som skal legge seg over tårene sånn at de ikke fordamper så lett. Det viser seg at mange med Sjøgrens syndrom også sliter med tette Meibomske kjertler, inklusive meg. I skapet mitt har jeg også en øyespray, Tears Again. Den bruker jeg over øyedråper på øynene, når jeg skal skyte – da trenger jeg best mulig syn, pluss at under skyting blunker jeg nok mindre og faren for tørrhet øker.
  • Lysømfintlighet er direkte vondt og hemmende. Den blå delen av lyset er hardt for øynene, og filterbriller kan redusere strålingen, sånn at øynene slapper mer av i skarpt lys. Jeg kan ikke leve uten disse. Ikke bare ute, men også inne i nymoderne hus der alt er hvitt og blankpolert. Mørkekjøring kan også være utfordrende, nye biler har skikkelig vonde lys, men da blir filterbrillene for mørke.
  • Luftfuktere kan hjelpe på, men da må man passe på sånn at det er rent vann hele tiden sånn at ikke bakterier spres via luftfukteren. Jeg har en bolle vann på vedfyren når det fyres mye, og jeg henger nær vannkokeren når den koker opp. Tørker gjerne noen plagg inne, det gir fukt i huset. Merker også at været spiller inn, og luftfuktigheten. Som regel mye bedre i øynene i syden, unntatt når sandstormer herjer i nærheten, eller for eksempel i London – der må det være mye fukt, øynene ble brått bedre, og brått verre da vi dro.
  • Stress påvirker tørrheten umiddelbart. Skuldrene skal ikke mye opp før øynene er sandpapir og krever drypping. Dette slår ikke feil, har erfart det så mange ganger at nå er jeg forberedt. Hvorfor? Jo stress trigger immunsystemet, som igjen går bananas på kjertlene grunnet “systemfeil”. Så unngå stress er lurt.
  • Alkohol virker uttørrende, og selv en liten lørdagstår, sørger for tørrhet både i øyne, nese og munn. Blir tett og hes, og prat er ikke like lett. Har funnet ut at hvitvin som ikke er for tørr går greit i små mengder, også lyst øl, best erfaring med Corona. Men har også funnet ut at det finnes en del kjempegodt som alkoholfritt, blant annet på Vinmonopolet. En flaske medbragt Flæderblomstvin (kjøper på polet) gjør at jeg kan klare meg fint i selskapeligheter, og sette meg i bilen og kjøre hjem når det er best.
  • Inntak av Omega 3 skal bidra til å redusere plagen med tørre øyne. Har nå prøvd med tilskudd i ganske lang tid, og kan ikke si at det har hjulpet meg og mine øyne i det hele tatt.
Bildet er tatt av Cy Cy fra Pixabay

Hvorfor renner tørre øyne?

Tårerefleksen er en ikke-viljestyrt del av kroppen vår, de styres av signaler i kroppen, og følelser for menneskers del. Når vi går ute i vind, eller i kulde, eller er et sted med lukter i lufta, eller støv, eller i pollensesongen, eller i snødrev, eller et sted med airkondition, vifter eller varmepumper, for å nevne noe, så får hjernen beskjed om å produsere øyebeskyttelse, mer tårer. Og siden tårene ikke inneholder alt de skal, virker de heller ikke som de skal, får hjernen stadig nye beskjeder om å produsere mer og mer, uten at det nytter.

Derfor renner tørre øyne, så rart det enn høres ut.

Bildet er tatt av Alexandra Haynak fra Pixabay

REIN-prat.

REIN-prat.

Har du forslag til navn på mitt siste reinbilde?

“Tittel mangler, foreløpig”.

Denne reinen er en kjenning fra Lyngen. Fikk lov til å knipse han, under tvil der han gressa utenfor gjerdet i bestemorhuset vi besøkte. På hytta vår i Abisko kom han ut fra mitt hode og ned på lerretet, og penslene tok heeeeeeelt av med farger, har vært innom hele skalaen.

Antallet timer med kompisen min skal jeg ikke røpe, jeg kan heller si det sånn at dette neppe kan kalles hastverksarbeid.

Sliter litt med å finne passende tittel. Har vært innom BRUNst, men nei, han var liksom ikke typen til å brunste med meg. Har du forslag, legg gjerne igjen her i bloggens kommentarfelt eller under facebookannonseringen.

Velkommen til Lyngen, sa disse.

Reinhensyn å ta nå.

Vi har en snørik vinter i nord, og det gjør det utfordrende å være firbeint og leve av naturens grøde. Reineierne mater rein i gjerder, flere av disse matestasjonene er på svensk side. I motsetning til i fjor, er det mer snø over grensen og det er vanskelig å holde reinene i innhengingene, snøen går over gjerdene.

Så obs, obs ved matestasjoner, det kan godt være noen reintasser som er utenfor gjerdet, og da er vegen et mye lettere sted å gå på.

Her et bilde fra matplassen nær Kopparåsen i Sverige, i fjor.

Med så høye skavler som det er i år, kan det være vanskelig å for reinene å komme seg ut av vegen igjen. Behagelig å forflytte seg langs vegen når det er dyp snø i terrenget, men et farlig sted å være. På strekningen Abisko – Bjerkvik som vi kjører ofte, kan man forvente rein nesten overalt. Nylig har det vært observert rein i Abisko, ved Kopparåsen, ved Vassijaure, langs Bjørnfjellvegen, på Seines og i Gjessvik.

En reinkalv som hadde forvillet seg bort fra flokken. Urdalen like etter nyttår i år, bare starten på skavlene.

Er det rein i vegen, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Finn ikke på å stresse reinen med å kjøre etter den! Sånt gjør man bare ikke.

Det ble lagt ut en video av en trailersjåfør som kjørte med flokken løpende foran seg – filmet med hans eget dashbordkamera og trolig lagt ut av han selv for moro skyld……! Det kom så mange reaksjoner på filmen at jeg vil tro han lever med skjult identitet på andre siden av jordkloden nå, hvis han ikke løper naken etter E-fyran med et kobbel svenskregistrerte pickuper jagende etter seg.

“Grei skuring i så fall”, som vi sier her.

NRK-artikkel HER.

Ser man noe som bør varsles, og ikke kjenner reineierne – ring politiet. “Vår” strekning farevarsles ofte via en facebookgruppe Kolonnekjøring over Bjørnfjell, en gruppe også endel reingjetere følger, så innspill der fanges nok opp.
Men haster det; Ring politiet og polisen tlf 112 ved nød i begge land. Ved mindre akutte hendelser ring norsk politi på 02800 eller svensk politi på 114 14 (fra Norge +46 77 114 14 00).

En trist beskjed kom i helga.

Noen husker kanskje en gjesteblogger som delte sin historie her i bloggen i søken etter svar og hjelp. Kreftrammede Tommy som havnet utenfor kategoriene der mulig gode kurer for han tillates gitt. Tommy og familien som åpent har delt sorger og prosesser via facebookgruppa Tommys kamp.

April 2019: “Må jeg virkelig dø nå? “skrev Tommy.

Nå er han ikke blant oss lengre.

En nydelig familie sitter igjen, uten sin pappa, uten sin mann, bror, sønn, venn….. det er veldig trist.

Hvorfor skriver jeg dette i blogginnlegget her?

Jo, Tommy har hatt bildet jeg malte via bloggen, “Nordlysreinen” i lag med flokken sin på Prestjord. Når det kommer rein på lerretene mine, kommer jeg til å få glimt av en blid og jordnær Tommy på netthinna, en jeg kjente fra barndommen, noen år yngre enn meg, en gutt jeg husker godt. En mann jeg husker godt som nabo, sambygding og far i en skjønn familie. En mann som ble kjent av triste grunner.

Kan ikke ha REIN-prat uten å minnes Tommy. Han blir nok med meg på flere reinmalinger framover.

Hvil i fred, Tommy.

Tommys Nordlysrein

Med livskrise på CV`n

Med livskrise på CV`n

Jeg kommer nå til det tredje foredraget på konferansen #Usynligsyk i Bodø forrige uke, rosinen i pølsa for meg. Marit eventyrer fra Lyngen, blogger av Heltsykt.no, selveste Marit Figenskau hadde siste ord på konferansen. Det er noe med dama, med måten hun virkelig lever på, måten hun skriver på, som snakker til meg.

Selvsagt måtte jeg få en selfie

Jeg var starstruck, og det første jeg gjorde da jeg ankom konferansen, var å marsjere bort til Marit for å hilse på henne, som om jeg var selveste, selveste og bare måtte presenteres for henne…..

Henrykt av de foregående foredragene og de hyggelige folkene jeg hadde snakket med, og stappfull av forventninger til Marit, var jeg i en utsatt posisjon for skuffelse.

Men dagen fortsatte til nye høyder. Jeg fant tonen med Marit, og hun pratet med meg som om jeg var selveste selveste, og hun bød på et nakent ærlig foredrag du ikke blir kvitt på ei stund: Et foredrag om omstarter.

På scenen sto et fyrverkeri.

I salen satt et skolelys.

Bilde fra Marits foredrag.

I likhet med Anna Fryxelius, reagerte Marit Figenschau med forbannelse da sykdom rammet. Hun gjorde da stikk i strid med det som forventes, hun tok ekstreme valg og dro ut i verden som eventyrer.
Det er helt normalt å reagere med sinne og forbannelse når livskriser oppstår, det er som en skilsmisse der ditt tidligere liv og dine ambisjoner forlater deg. Å dra til sydpolen eller bli fjellklatrer er kanskje ikke normalen, men Marit oser heller ikke normaldame, i positiv forstand må forstå.

Livskriser kan føles SÅ urettferdig.

Når livskriser rammer, som når sykdom setter stopp for dine livsplaner, kan følelsen av urettferdighet lett ta plass. Sånne følelser gir lisens til skyte vilt, skylde på andre, kritisere velmente oppmuntringer og sågår gi næring til følelse av forfølgelse. Du er blitt et offer.

Offertilværelsen er sjeldent stas.

Marits budskap er at det er du selv som avgjør hva livskriser skal gjøre deg til:
Offer eller deg selv med nye utfordringer, deg selv på tur på nye veger?

Hvor går din veg?

Marit sier at når vi skal ut på nye veger, litt krevende veger, er det viktig å sortere hva som er verdt å ta med videre.

Sorter ut søpla, er et av rådene hun gir.

For meg har det vært helt nødvendig. Jeg har ikke energi til å bære alt. Da har jeg valgt bagasje som er lettere, lystigere og mer velgjørende for meg. Det betyr ikke at alt jeg la igjen var dårlig søppel, men det var ikke plass til alt. Noe tok rett og slett for mye energi, arbeidslivet for eksempel, å holde maska over så lang tid er ikke bra.

Overbelastning over tid er gift for kroppen ….

Marit påpeker at vi vet ganske mye om hva som gjør oss bra:

Vi vet at trening og fysisk aktivitet må gjentas for å virke, vi vet og kan masse om kostholds betydning og vi vet og kan masse om at følelser er kompass i vegvisninger. Vi vet at toppidrettsutøvere jobber med psyken når resultatene uteblir, de jobber med å ta vekk forstyrrende tanker og de analyserer hva som gikk galt.

Hva skjer når vi blir syke?

Jo vi får beskjed om å tenke positivt så ordner det seg!

Vi får velmente puff om at dette kommer du til å klare bare du ser litt lysere på ting.

Og vi får masse råd om ting og tang som virker, tablett ditt og datt, tilskudd og mirakelkurer, og nåde deg om du ikke prøver disse, da vil du egentlig ikke bli frisk og kan bare ha det så godt.

Foto fra Marianne Iben Hansens bokomslag – passet godt som illustrasjon selv om boka handlet om andre mirakler.

Marit er klar på at endringer må komme innenfra, tips og råd utenfra er ikke det som skal til for å virkelig endre kurs og inn på ny veg, omstart ved livskriser.

Hun sier vi må bevisstgjøres på vårt forhold til omgivelsene. Tilpasning til andre er stressende. Å sette andre foran seg selv er stressende.

Vær forsiktig med hva og hvor mye du tolererer av andre, råder Marit.

Kameloner som tilpasser seg alt og alle, “pleaser” alle andre enn seg selv, har ofte et høyt indre stressnivå, over tid. Overbelastning som på sikt kan utløse andre sykdommer.

Ærlig Marit rett på sak

I Marits analyse av årsaker til sykdom, går stress i mange former igjen som fare. Marit fortalte ærlig om egen oppvekst, en flott og fin oppvekst i Lyngen. En flink pike hjalp til, en flink pike fikk til, en flink pike sto på for livets mange materialistiske lykker. Hun tilpasset seg og hun svarte på omgivelsenes krav.

Og hun dro fram en sammenligning som virkelig sitter i pannebarken da hun beskrev seg selv som oppskriften på bestillinger i stillingsannonser:

  • Tilpasningsdyktig
  • Ansvarsbevisst
  • Stor arbeidskapasitet
  • Prestasjonsorientert
  • Omstillingsevne
  • Lojal

Ulydighet er kanskje et råd å gi våre barn, tenker jeg…..

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Marit Figenschau har gitt ut boken Omstart på eget forlag, Heltsyktforlag. Boken handler om forsoning og frigjøring, om å finne sin veg når livskriser rammer.

Jeg kjøpte selvsagt boka. Kanskje kommer det en bokomtale av den, etterhvert, her går ikke ting så fort, og jeg har 3 bøker under omtale akkurat nå.

Marit er en dame som tross sykdom, gir energi. Hun tar deg med på topptur med sine foredrag, vil jeg påstå. Jeg vil på det varmeste anbefale å stifte nærmere bekjentskap med henne, les bloggen eller hank henne inn som foredragsholder om du har mulighet. Marit ER mirakelkur.

Takk til Nordland fylkeslag som får i stand sånne spreke konferanser.

Besøk deg selv hver dag.

Besøk deg selv hver dag.

Folkehelserådgiver Anette Myrvang

Da står det andre foredraget fra #Usynligsyk-konferansen for tur. Temaet var mindfulnes, eller nærvær, og foredragsholder var folkehelserådgiver Anette Myrvang. Aldri hørt om henne før, synd, denne dama burde vies tid på TV-skjermen – hun kunne hatt sin egen serie dedikert nasjonal folkehelse! Jeg overdriver ikke, bare for å ha det sagt.

En dame med smittende energi og en sjarme som kan få hvem som helst med ut i naturen, tipper jeg.

Anette har bakgrunn som isbreguide i Meløy og står bak firmaet FinneUT, et firma som hjelper folk med “å finne sin veg ut i naturen”. Anette har gått toppturer og drevet ekstremsport til kroppen sa stopp. Hun fant medisin andre steder i naturen og via mindre ekstreme former, blant annet via pusten.

I foredraget bød Anette på metoder for å finne våre egne veger UT, bokstavelig talt, når ting butter i mot og stress oppstår.

Bilde fra Anettes foredrag

Når det butter imot.

Anette delte fra egen verktøykasse, jeg omskriver dem litt, sånn som de festet seg i min pannebark:

  • Litt kunnskap er greit å ha, det gir bedre forståelse. I forrige blogginnlegg skrev jeg om smerter, smertekunnskap som er greit å ha i bunn. Men vikigst er å ha kunnskap om egne smerter, kjenne sine egne smerter. (Tidligere blogginnlegg kan ses samlet HER.)
  • Ved belastning over tid, vil vår toleranse avta. Det er som strikken som tøyes for lenge, enten sprekker den, eller så blir den slapp og ubrukelig. Har vi smerter eller annet form for stress som henger over oss, over tid, vil lunta bli kortere. Belastningene vil tære på psyken og søke ventiler for å lette på trykket.
  • Man skal ikke være redd for disse bølgedalene – de er helt naturlige reaksjoner – pust, pes, la deg berøre, ta i mot klemmer – skrik om det føles rett. La kroppen produserer velværehormoner som oxytosin og serotinin – disse gjør deg vel.
  • Bruker du mer energi enn du har, går du i minus. Hvordan komme i balanse igjen? Redusere smerter og stress, eller øke ro og ting som gir positiv energi? Hva koster minst å innføre? Hva lar seg endre? Ofte kan innførsel av mer ro og positiv velvære være nok til å vippe tilbake i balanse. Bare du kan finne ut hvordan, Anette kan hjelpe deg.
  • Idrettsutøvere jobber med psyken for å prestere. Hva gjør vi? Jo vi skjemmes over tanken på at det skulle være nødvendig…. kanskje vi mangler kunnskap….? Anette mener at psykisk trening kommer inn for fullt i folkehelsearbeidet fremover, og det gir jo mening sånn som hun presenterer det.
Bildet er tatt av Prettysleepy fra Pixabay

Anette fortalte også at forskning viser at det tar minst 8 uker å endre mønstre, bytte spor, hjernen er et vanedyr. Jeg slenger på 3-4 uker til for egen del, jeg er passe inngrodd, sta, glemsk og lett irritabel, så jeg tenker at nye ting må få 12 uker hos meg for å sitte. (Da har jeg altså ikke mer enn “tida og vegen” for å finne nullpunktet på skytebanen…iiik)

Naturen som medisin.

Fra en av mine “bahandlingsturer” sammen med Femie og en superduper turvenninne.

Som i Anna Fryxelius` foredrag, hevdet også Anette at naturen i seg selv ga kroppen gode reaksjoner. Hun viste til forskning som hadde avdekket at kroppen responderer umiddelbart på “eksponering” av natur:

Oksytosin og serotonin øker, stoffer som gir følelse av velvære og ro.

Cortisol og adrenalin synker, og effekten er at blodårer utvides og immunforsvaret bedres.

Har jeg dager der formen ikke er typ full-fart, så putter jeg noe godt i lomma til meg selv og til vofsen. Så går vi en tur i nærområdet og vi setter oss og gjør akkurat ingenting, bortsett fra å nyte det i lomma, i lag. Det gir meg utrolig ro, og jeg henter energi.

Jeg har heller aldri musikk på ørene når jeg går i naturen, uansett om jeg går fort eller sakte, trener eller lufter oss. For meg er lyden av naturen del av medisinen som virker på meg.

Besøke seg selv – 3 minutter er nok.

Femie og jeg besøker oss selv ved Lillevannet. Da får vi både naturens effekt, og vi får effekten av ro.

Anette har faglig bakgrunn innen yoga og mindfullness, blant annet. Hun bruker teknikker fra disse grenene i sin prosess med å hjelpe folk med å finneUT. Det med berøring, pust og fokus er vesentlig. Hun er overbevisst om at folk hadde hatt det bedre om man trente psyken litt hver dag, at for eksempel skolene hadde lagt inn litt psykisk trening, fysisk trening har vi jo blitt ganske gode på.

“Har ikke tid!”

Paradoksalt så stresser vi oss syke, og fortsatt sier vi at vi ikke har tid til å gjøre noe med det, koble omverden ute, fokusere på seg selv, gi seg selv ro. Anette sier at ny forskning viser at 3 minutter for dag er nok. 3 minutter bare! Det klarer vi, om vi vil.

3 minutter der vi sitter behagelig, slapper av i musklene, puster dypt, tømmer lungene skikkelig, stenger ute omgivelsene, jada – også mobilen, og vender fokuset inn på seg selv:

Hvordan puster du?
Hva skjer når du puster?
Hva kjenner du?
Smerter som krever oppmerksomhet?
Lyder som trenger igjennom?
Tanker som vandrer?
Hva kjenner du?
Slapp helt av
Pust rolig
Vær still
e, også inni deg

Tillat deg å besøke deg selv, i minst 3 minutter hver dag. Gjør deg selv denne tjenesten.

Bildet er tatt av PublicDomainArchive fra Pixabay

Øvelser fra Anette – gjør deg selv disse tjenestene:

Antagelig var jeg “flink” når vi fikk veiledning gjennom gode øvelser, med flink mener jeg at jeg var tilstede i det jeg skulle gjøre og ikke i gang med å tenke igjennom møtet vi skulle ha selv et par timer senere. Saken er den at jeg ikke husker akkurat hvordan øvelsene var sammensatt, men jeg husker noe av det vi gjorde, og det deler jeg her, så godt som mulig:

  • Å puste dypt og å tømme lungene skikkelig for gammelluft. Nesten som å være i promillekontroll der utpusten må fortsette enda litt til når du tror du er tom.
  • Å holde strekkøvelser litt over tid sånn at feel-good-stoffer får til til å vandre i kanaler som nå er tilgjengelige i din posisjon.
  • Å henge forover med slappe armer og slapt hode, dingleøvelse, og komme nærmere gulvet sakte og forsiktig.
  • Å strekke armene ut til siden sånn at brystkassen utvider seg og gir plass til ny luft, strekke i været og “plukke ned” solenergi.
  • Å “tappe” seg med fingertuppene i ansiktet, rundt øynene og munnen og forsiktig massere i hårfestet fra foran til bak i nakken.
  • Klapp deg selv på lår, legger, rompe, mage, gjør ugh-ugh klapping på brystet, klem armene dine og klem ekstra i søkket ved deltamuskelens spiss på overarmen.
Vi må alle finne vår egen veg ut – ferdige “pakkereiser” passer de færreste.

GOD TUR!

Å takle smerter!

Å takle smerter!

Jeg har nettopp vært på en konferanse som Norsk Revmatikerforbund, Nordland fylkeslag arrangerte, #Usynlig syk. Det er ikke ofte at alle foredrag på en og samme konferanse treffer, men det gjorde det denne gang, 3 sentrumstiere. Jeg kommer derfor til å skrive om de 3 foredragene og tanker jeg har i forhold til temaene.

Starter med smertemestring som var temaet Anna Fryxelius, fagsjef i NRF, presenterte nært og kompetent.

Anna har som mål å ha et så friskt liv som mulig, smerter til tross.

Hva er smerter?

Smerter er en av kroppens overlevelsesmekanismer, uten smerter lever vi veldig farlig. Du vil ikke få refleksen som trekker hånda tilbake fra ei gryte med glovarmt vann, uten smerter. Smerter er signaler til hjernen om at fare er på ferde – “trekk hånda vekk!”

Vi lærer og får smertelige erfaringer .

Å leve med smerter.

Smerter opplever alle, i større og mindre grad. Og en del av oss opplever smerter som ikke gir seg, smerter som forblir over tid, forverres over tid, og som ikke har planer om å gi seg – kroniske smerter.

Det som skjer når smerter blir kroniske er at smertebanene bli romsligere, smertene går som på skinner. Hjernen mottar jevnlige beskjeder om at det er vondt og at du må reagere sånn at det ikke skal gjøre vondt. Når det ikke går å ta vekk smertene, vil kroppen “rope” høyere;

“Hører du ikke, jeg sa jo det var vondt, HØR ETTER, DET GJØR VONDT, GJØR NOE MED DETTE, DETTE ER IKKE BRA FOR DEG”

Hørt fra en illsint smerte

Du opplever kanskje at du får smerter av nesten ingenting, men det som egentlig skjer er du har blitt så vant med smertesignalene at de må komme sterkere og sterkere for at du skal registrere dem.

Det kalles smertesensitivering.

Bilde fra Anna Fryxelius sitt foredrag

Hvordan takle smertene når man ikke blir kvitt dem?

Smertestillende er fantastisk og helt nødvendig i mange tilfeller. Dessverre så har smertestillende ofte bivirkninger. For kronikere som har smerter over tid, blir det et dilemma: Ha smerter av sykdom, eller få nye smerter eller plager av smertestillende…

Kan man redusere bruken av smertestillende, eller kutte ut, så er det ofte anbefalbart. Men hvordan takle smertene da?

Å gjøre noe som en liker er lurt. Gjør noe som gir deg god følelse. Se en film, hopp under dyna med gubbeluren, sjokolade og champis på en tirsdag, eller nyt et enkelt måltid ute med hodelykt mens vofsen prøver å stjele grillpølsene. Ved å gjøre noe du liker så byr kroppen på “feel-good”stoffer og endorfiner utløses – kroppens egne smertestillende medikament.

Foto lånt fra psykologiforeningen.no

Tann for tann? Ved å aktivere andre smertesignaler, vil kroppen produsere enda mer smertelindrestoff og den kroniske smerten døyves. Allerede ved å stryke over huden vil denne reaksjonen igangsettes. Stryk over armen, klyp deg i huden, klapp deg i kinnene, slå deg nedover lårene eller gjør som jeg i tannlegestolen: Stikk tommelneglene ned i de andre fingertuppene så det gjør så vondt at det er den smerten jeg bryr meg mest om.

Lånt fra rockipedia.no

Avledningsmanøvre er populære, særlig overfor barn. Barnet har slått seg, gråter og er trøstesløst, og du peker ut på sebraen som går forbi huset ditt. Barnet blir nysgjerrig og slutter å gråte. Smerten er nok den samme, men glemt for en stund. Jeg bruker denne teknikken ofte da jeg tåler smertestillende dårlig og finner dette ganske effektfullt, mulig jeg er lettlurt… Ved å holde hode og tanker engasjert i andre ting, ved å ikke fokusere så mye på smertene, føler jeg at jeg gir dem mindre plass i mitt liv. Blir smertene for sterke, funker ikke dette.

Fysisk aktivitet og trening får kroppen til å pumpe ut endorfiner. Det kan være vondt å kle på seg joggeskoene for å komme seg ut, men etter en stund merkes ikke smertene. Og det kan være vondt igjen en stund etter aktiviteten har opphørt. Men under aktiviteten har både aktiviteten, og distraksjonen, ført til at du har fått smertepause en stund, pauser du trenger.

Å være ute i naturen er i seg selv medisin. Det er vitenskapelig bevist av lyset, friskheten, lydene, luktene og fargene får kroppen til å frigjøre feel-good-stoffer. Bare det å gå ut å sette seg på trappa hjelper på. En tur vil gi effekt på mange måter: naturens bidrag, distraksjonen og smerteglemsel, samt det fysiske aspektet. Til sammen blir dette å anse som gavepakke mot smerter.

Det finnes mange måter å takle smerter på, det viktigste er å finne noen som passer en selv. Hvordan man forholder seg til og omtaler smerter og egen kropp, kan også ha betydning for hvordan en til slutt har det med seg selv og smertene:

Foto fra Anna Fryxelius foredrag.

Anna Fryxelius sloss ikke mot smertene for å bli frisk, hun velger å se på smertemestringen som en måte å bygge helse på. Det setter innsatsen i et mer håpfullt perspektiv.

Jeg liker denne måten å tenke på.

Skal jeg bruke min tilmålte energi på å stritte i mot, eller skal jeg bruke den til å få mer energi, mindre smerter og bedre livskvalitet?

For meg er svaret lett, vel vitende om at det dessverre ikke er like lett for alle. Jeg er tross alt heldig som kan og klarer å gjøre meg selv disse tjenestene.

Happy Karin – happy life 🙂

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Lille store Bjerkvik svømmeklubb.

Se ka vi har!

Vi har en liten svømmeklubb som er stor på svømmetalenter. Noen av talentene har svømt videre og gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Vi er stolte over at Katarina Stiberg og Ingeborg Vassbakk Løyning er avleggere fra Bjerkvik svømmeklubb.

Og himla kult at klubben har medlemmer som gjør det stort ute i storhavet; Renate Remlo var en av landets første wet-card-instruktører, bare sjekk HER.

Katarina Stiberg – artikkelarkiv på NRK

Kilde: nrk.no
Bilde lånt fra Norges svømmeforbund

Ingeborg Vassbakk Løyning har i 2019 slettet flere ni år gamle norgesrekorder. Nå er hun klar for å sette nye rekorder i VM.

Kilde: Adressa.no
Bilde lånt fra NRK

Hva klubbens suksessoppskrift er?

Det har nok klubbens ledere og trenere svart mange ganger på. Jeg tør tippe på at noen av svarene er i denne duren:

– Tidlig opplæring av unge svømmere
– Lystbetont
– Individuelt
– Pleie svømmeres ambisjoner
– Trene, trene, trene også i samarbeid med regionen
– Sponsorer og støtte fra bygda
– Se klubbens begrensing og støtte talenter på reisen videre
– Suksess gir ledestjerner som motiverer andre til ny suksess

Og jeg er så og si 100% sikker i min sak når jeg påstår at:

– Suksessene har ikke kommet gratis, det ligger mye arbeid bak, og det aller meste er frivillig gratisarbeid som foreldre, søsken, besteforeldre, ildsjeler osv har bidratt med i søkk og kav.

– Talentene har ikke kommet fordi bygda har hatt for lite annet å tilby de unge, heller tvert i mot, klubben har måttet kjempe om oppmerksomhet. Det har de klart fint.

– Hjelp og støtte har ikke stått i kø, det finnes mange kamper i klubbens livshistorie. Klubben har allikevel kommet levende ut av disse kampene.

– Kommunen har ikke alltid gjort det lett å overleve som svømmeklubb, svømmehallen i Bjerkvik er en lettvint post å sette på innsparingsliste. Mer enn en gang har det vært mobilisert for å sikre at svømmehallen i Bjerkvik skal fortsatt være i drift. Og mobiliseringsevnen er stor i bygda når det trengs.

En av flere kamper fra historieboka, HER.

Fremover.no

Svømmestevne i helga – Ofotsvømmen 2020.

I helga arrangerer den store lille svømmeklubben i Bjerkvik svømmestevne med 132 deltakere. Det er kul på veggene i svømmehallen, og bygda vrimler av svømmefamilier fra storregionen.

Lørdag var jeg i svømmehallen på fotooppdrag for lokalavisen. Har i mange år sendt bilder fra sportsarrangement familien har reist rundt på, og det hender avisen spør om jeg kan ta bilder for dem på andre arrangement. Denne helga passet det bra med et par timers avveksling i en varm, veeeeldig varm med ullongs på, svømmehall når det blåste ute og jeg var forkjølt.

Sjekk FREMOVER.no for å se bildene

Link til artikkel HER
Link til bildeserie HER (+sak)

Svømmemeg.

Jeg er faktisk gammel svømmetrener, jepp – believe it!

Gikk på ungdomsskolen da svømmehallen ble bygd, og jeg tok “idrettslinje” og svømmetrenerkurs. Trente både med klubben og på egenhånd, men mest for treningens del. Da jeg begynte på videregående, var jeg trener for småparti etter skoletid, innimellom lekser og mine egne svømmeturer, skiturer og alt det som livet besto av da, og det var ikke rent lite det.

Hva skjedde siden jeg åpenbart ikke fikk svømmehud mellom tærne?

For det første var jeg nok for gammel til optimal start på svømmekarriere da svømmehallen sto ferdig i Bjerkvik

Så skjedde livet. Mere skole, jobb, moro og andre interesser.

Petterøes mild, billig Golden Power og snøscooterturer berget meg fra de store idrettsslitasjene, men wow så mange artige minner det ble av det. Burde nok spe på med noen motoriserte innlegg igjen her – motvekt er viktig, hi-hi, iallefall for imagen.

Kanskje 1988?

Nå liker ikke mine Sjøgrensøyne klor , bassengaktivitet begrenser seg dermed til hodet over vann – gir særs dårlig svømmeteknikk det. Men skulle gjerne hatt muligheten til å trene i varmtvann, terapibasseng, det gjør fantastisk godt for kroppen, og enda bedre i de basseng der annet enn klor er benyttet for rensing.

Foto lånt fra Dagsavisen.no. Artikkelen HER.

Den lille store svømmeklubben er kjempeviktig.

Svømmeferdigheter kan redde liv. Selv om jeg og sikkert flere engang hærige nordlenninger lærte seg svømming i sjøen, blir nok resultatet best med trening innendørs til teknikken sitter.

Mine første svømmetimer hadde jeg på Ankenes, vi ble busset dit. Stappfullt av unger i bassenget på tilmålt tid. Det ble vel påstått at vi fikk det vi hadde krav på, det kan sikkert diskuteres.

Jeg kjenner flere voksne som ikke kan svømme.

Drukningsstatistikk.

I 2019 druknet 86 i Norge, 14 kvinner og 72 menn. Kun 1 druknet fra yrkesbåt, hele 23 fra fritidsbåt, litt å tenke på…. Kjønnsforskjellen forklares med at menn overvurderer egne ferdigheter, og flere menn enn kvinner kjører båt.
I Nordland druknet 11, herav 8 nordmenn. 2 av de 11 var kvinner. 4 av de 11 skyldes bil i vann/sjø.

Kilde: Redningsselskapet

Vi trenger svømmebasseng, med vann i, og vi trenger aktive svømmeklubber, og de kan ikke sentraliseres, de må være der folk bor. Folk må kunne svømme.

Bjerkvik svømmeklubb arrangerer voksensvømming onsdager, hvis det blir nok folk. Skynd deg å meld din interesse til Tore Brønstad eller Marthe Kristoffersen.

Ref. innlegg på Bjerkvikposten 20.jan 2020.

VERN OM SVØMMEKLUBBENE!

“Moving”

“Moving”

En dyktig og snill dame, blogger “Mallemey, leder av Nordland fylkeslag i Norsk revmatikerforbund, en kjær venn og sparringspartner i viktige og uviktige saker, satte meg på en fantastisk idè:

Finn ditt fokusord for 2020!

HER – hele innlegget fra Mallemey.

Mitt 2020-ord: “Moving”

Ja, vet, jeg burde funnet et norsk ord. Men slet med å finne et ord som beskrev og klang like bra. “I bevegelse” var det nærmeste, og kunne dekt det jeg tenkte, men det var “moving” som satte seg i bakhodet, så “moving” fikk det bli.

Mitt nye toppbilde på facebook.

Mallemey skrev at ordet skulle skrives et sted der jeg kunne se det flere ganger for dag. Jeg bruker facebook til “AAAAAALT”, så det var stedet å skrive ordet til gjentakelse for meg selv.

I anledningen valgte jeg å bytte toppbilde der jeg redigerte inn ordet. Feiret jul på Seines, og fikk noen fine nattbilder av Bjerkvik. Først etter at jeg hadde publisert toppbildet, med ordet, så jeg at koblingen kunne misforstås…

Jeg skal IKKE flytte fra Bjerkvik!

“Moving” handler om fysisk og mental bevegelse, begrensinger til tross, faktisk spesielt viktig ved helsemessige begrensinger, for meg iallefall.

Casa Vital, Altea, Spania okt 2019 – drikk blå hvitvin så skravla går i tørr munn

Jeg vil ikke bare overleve, jeg vil leve, lære, utvikle meg, finne nye veger, se nye sider, kravle videre til nye utsiktspunkt, jeg vil ikke stoppe opp selv om jeg nå har begrensinger som prøver å stoppe meg. Jeg skal fortsette på de stiene jeg har funnet passende for meg, og prøve noen nye, fysisk og mentalt.

Kjør til Grovfjordkrysset, og bare gå den vegen som faller deg inn.

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Hvorfor er “moving” så viktig for meg?

Umiddelbart er det livskvalitet som er bakgrunnen for denne bevegelsestrangen, det å fortsette å leve, fortsette å utvikle seg, fortsette å føle seg til nytte, forsette å være med…

Helse i hvert hull – tror at det også gjelder kulehull

Men på sikt er “moving” en viktig del for å forebygge, forbedre, forhindre forverring, klare seg selv, ikke bli “stuck”, belaste samfunnets støtteapparat minst mulig – altså vinn-vinn …

Litt varme så blir gammelt, tørt og stivt, til nesten som nytt.

Jeg sammenligner kroppen med en brøddeig. Den heves og eser ut til det uformelige om den ikke knas. Etterhvert blir den stiv og skorpete, væske lekker, den blir illeluktende og til liten nytte. Mange deiger kan allikevel berges ved knaing – bevegelse – “moving” og tilførsel av nye friske ingredienser, akkurat som meg.

Bildet er tatt av Giulio Perricone fra Pixabay

Hvordan klare alt dette?

Jeg skal ikke henge meg opp i ting som holder meg igjen, og “godt nok” er fortsatt et viktig prinsipp for å komme seg videre, for “moving”. Jeg er tøtta som ikke lenger gjør så godt jeg kan – det holder i massevis med “godt nok” – da har jeg fortsatt energi til “moving”.

Gjør ikke så godt jeg kan – godt nok holder i massevis

Velg ditt 2020-ord, og hold fokuset!

Alle kan følge dette rådet, uansett hvordan og hvor du er i livet. Et ord, et fokus å holde fast i, uansett, innenfor fornuftens grenser. Bli med!

Bildet er tatt av Suxu fra Pixabay