web analytics

Scooterlykke, også i Norge.

Korona og stengte grenser bød på ny opplevelse for oss.

Dette kan sikkert kalles et “Aldri-så-galt”-innlegg, for hadde det ikke vært for koronaen, er det ikke sikkert at vi hadde fått denne opplevelsen. Og muligens smakte den ekstra godt fordi vi ikke har kjørt ordentlig på scooter siden 2019 – sånt skulle ikke nordlenninger utsettes for!

Mine stødige fjelloser, uansett hvor, føre og vær.

Jeg var skeptisk da gubben foreslo turen, alt scooterutstyret mitt lå koronafast i Sverige, utstyr akkurat passe for mine ditt og datt.

Og så var det jo denne kroppen min da, den som ikke er like velvillig som før, og løypa var merket vanskelig, og det var mange timer å kjøre til løypestart, hva med ditt og hva med datt, og tenk om hunden ikke ville være med….. Jeg kom på tusen kreative grunner til at jeg ikke skulle orke.

Men lysten seiret. Ville heller ikke at gubben skulle kjøre aleine i ukjent lende, om jeg er med, har vi i det minste en reservescooter. Jeg rasket i hop utstyr hjemmefra (har jo utstyr så det holder, når vi tenker oss om), og jeg fylte på med helseberedskap i ryggsekken.

Jeg lånte datras scooter og gubben hadde kjøpt seg en koronascooter.

Fornøyd frue.

Øverst i Signaldalen parkerte vi hos en skytterfamilie, kjempetrivelige folk og vofse som tok vel imot oss i strålende vær. Familien er fra stedet, over generasjoner, kjenner området ut og inn, og ivrer for mangfoldig bruk av naturen. Mannen på gården er en av de løypeansvarlige, de som årlig stikker ut trygge scootertraseèr, setter ut stikker og også plukker de inn igjen.

Vi fikk følge på starten av turen, og fikk aller beste guiding i fjellheimen og innblikk i historie han åpenbart kunne godt. Tusen takk!

Disse fjellene har vært, og er nok fortsatt, viktige for Norge, jeg tenker det er bra at nordmenn behersker dette heftige landskapet, også på scooter.

Trivelig følge.

For oss som stort sett bare har kjørt på andre siden av grensen, i Sverige, var det flott å se dette fra norsk side. Vi var ikke langt unna leden som fører til Treriksrøysa på svensk side, der har vi jo vært.

Selv om grenseområdene var gjenkjennbare, familiært terreng å kjøre i, var opplevelsen helt annerledes. Fjellene mot vest i Norge er spektakulære og gjør opplevelsen mektig. Vi fulgte “Parasløypa” da vi startet fra Rognli gård, en gård som ligger i fotenden av en pyramide av et fjell, Paras.

Paras.

Inni mitt hode var jeg på reporasjetur, selv om jeg nøyer meg med egen blogging nå. Det var blinkskudd overalt, og speilreflekskanonen sto på ratata. Det er medisin å ta inn sånne inntrykk.

På turen møtte vi skiløpere med tunge slep, de fulgte scootersporene lengst mulig. Vi snakket med en kar med hundespann, for han og hundene var scootersporet avgjørende for hvor og hvor langt han la turen.

Og vi traff på mange scooterfolk som hadde prioritert godværsdagen på fjellet. Allikevel var det stille. Folk kjører etter løypene og raster i nærheter da det ikke er tillatt med for lange utstikkere fra løypa, noen lå på vann og fisket. Mange scootere er i dag så lyddempet at de høres stort sett i det de passerer eller når vinden og naturen flytter lyden. Terrenget demper godt.

Stillere trenger det ikke bli….

Etter Breidalen, ved en samling vann langs Kitdalsløypa, snudde vi, for denne gang.

Løypenettet er imponerende og bør være et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner i vinterlandet. Der andre strever med å få tillatelse til å kjøre utstyr til egen hytte, tenkes det her løypenett og sammenbinding av løyper. I Narvik snakkes det nå for første gang et språk som kan minne om løype-ja. På det digitale folkemøtet jeg fulgte i går, ble det sagt at Nye Narvik kommune er 7. største kommune i areal, har synkende befolkningsutvikling og må tenke bolyst. Vi har plass nok til å sikre bolyst til de mange med samme lyster som oss, uten at de med scooterangst blir fortrengt.

Heia Storfjord kommune, sier nå jeg.

I likhet med mange andre fjellområder i nord, er dette områder som har menneskelig historie. Under 2.verdenskrig var områdene viktige både for forsvar, etterretning og rømning. Det har nok ikke bare vært lett.

Jeg har krafset litt lengre bak i tid, til den gang da sult og elendighet preget de svenske fjellsamfunnene, da svensker søkte bedre kår på norsk jord, da de etablerte seg der “inkje-nåkon-kunne-tru-at-nokon-kunne-bu”, fordi det var det de fikk. Sånn ble flere gårdsnavn til, og -sen-endelser i etternavnble byttet ut; sånn ble antagelig Grilsen til Rognmo i Målselv.

Kanskje noen av gårdene i scooterløypedalene også er sånne gårder? Kanskje. Det har nok vært vandring og aktivitet her i flere hundre år, folk som har mestret den heftige naturen. Det bør vi fortsette med.

Det ble en digresjon.

Det er akkurat sånn naturen får frem hos meg, digresjoner og historier som jeg kan putte inn i skriverier. Om ikke alle historier er sanne, så spinner de på min fasinasjon og erfaring, og denne turen ga meg ny motivasjon til å fortsette på manuset “Fillefrans” som jeg startet på for et år siden (jada, veit, det går ikke fort her i gården).

Avslutter med en bildeserie som bare delvis gjengir virkeligheten – betatt så det holder:

Vår første, neppe siste, tur i Signaldalen.

Aldri så galt…

Koronaen er ikke noe å takke for, juble for eller anse som gave, tvert i mot.

Men, ja det er alltid et men, ikke alle koronakonsekvenser er av det dårlige slaget. I MELLEM linjene kommer jeg til å fortelle om noen av de konsekvensene jeg har satt pris på – aldri så galt at det ikke er godt for noe…

Bilde fra Pixabay

Med koronaen ble det, også for meg, mye mer tid, tid til å være hjemme, tid til å realisere idèer, tid til å lage masse krimskrams….

Og nettaktiviteten steg til vers: Vi fulgte statistikker, leste nyheter, vi surfa på nettet og vi møttes digitalt.

Og vi handla digitalt, og vi solgte krimskrams digitalt, messer kunne vi jo se langt etter med viruset still alive.

Allerede 12.april 2020 opprettet Liv Therese Larsen fra Finnsnes “Den digitale håndverkermessa” på facebook. Der inviterte hun inn utstillere og kunder. Jeg fant fort vegen dit.

Toppbildet til diagnosegruppa med påskelook

Liv har tidligere vært med å arrangere håndverkermesser som samarbeid mellom lokal frivillighetssentral og lokallag av Blindeforbundet på Finnsnes. Når koronaen satte stopper for fysiske messer, ville hun etablere et digitalt alternativ, et spennende prosjekt i ei ellers rar tid.

Liv Therese Larsen

Den digitale håndverkermessa skulle være et alternativt sted for å selge egne arbeider og et tilbud til de som skuffet måtte se den ene etter den andre messa bli avlyst.

Liv fikk hjelp av en venninne og datteren til å administrere gruppen. Liv er svaksynt, og da det begynte å ta av med aktivitet i digitalmessa, var det godt med flere øyne på prosjektet.

Her er et av mine innlegg i Den digitale håndverkermessa

Da koronaen drøyde med å gjøre seg ferdig poppet det opp mange digitale facebookmesser, og en hermet til og med og la seg tett opp mot Liv`s navn på digitalmessa, altfor tett. De forandret litt på navnet etter oppfordring, men ikke mye. Det er “Den digitale håndverkermessa” som er navnet på Liv sin messe.

Men selv om det var mange digitalmesser i spill på facebook, var Liv`s ei av de første, og blant de største og mest aktive. Her spenner utvalget vidt, og det er som å komme inn i et helt nytt kjøpesenterkonsept, et kjøpesenter med bare håndverkere bak diskene.

Med “hovedhjemmekontor” på Finnsnes vokste facebookgruppa så mye at flere hoder måtte til for å administrere gruppa.

Jeg ble altså en av de som ble med å administrere denne digitale messa videre. Og det er så gøy. Har blitt “kjent” med nye kreative sjeler, og sammen pønsker vi ut sprell & kampanjer.

Nylig hadde vi påskekampanje. I løpet av denne kampanjen, passerte facebookgruppen 7500 medlemmer. Gruppen får fortsatt nye medlemmer daglig.

Noen herlige påskekyllinger jeg kjøpte via digitalmessa – all vår påskepynt er på hytta i Sverige.

Den digitale håndverkermessa feirer nå sin 1. årsdag, og nye sprell planlegges av adm.gjengen.

Jeg tror vi kommer til å få tilbake de fysiske messene, etterhvert, men vi har blitt råflinke på både kjøp og salg digitalt, så Den digitale håndverkermessa vil ha livets rett også post-korona. Vi har lært 🙂

Og jeg har igjen erfart at digitale vennskap kan være ganske så trivelig.

ALDRI SÅ GALT…

Karin, alltid nettberedt 🙂

Hap+ mot munntørrhet?

REKLAME. Test gjort for islandske venner.

6 smaker – 3 av disse selges i Norge: Sitron, Jordbær/rabarbra og Ingefær/lime.

Jeg ble kjent med herlige islendinger da jeg var student i Tromsø, og jeg har fortsatt kontakt med Fjòla som gikk i klassen min. Hun vet at jeg har Sjøgrens syndrom, en sykdom der munntørrhet er et vesentlig problem. Via-via familie/venner så fikk jeg tilsendt 6 ulike smaker Hap+ som selges på Island, anbefalt mot munntørrhet.

Da jeg fikk dropsene tilsendt, var de ennå ikke kommet til Norge, men reisen var startet. Jeg ventet til produktet var i salg her, så startet jeg testen av Hap+. Omtrent samtidig begynte det å komme spørsmål om erfaringer med disse på facebook, grupper og side som jeg, sammen med andre Sjøgrenspasienter, administrer på vegne av Norsk Revmatikerforbund. På direkte spørsmål, henvises det til mitt blogginnlegg som “en pasienterfaring”. Men innlegget vil ikke bli markedsført via de kanalene, da det kan oppfattes som reklame.

Om munntørrhet og dens konsekvenser.

Munntørrhet kan oppdages ved en objektivt følt tørrhet, en faktisk målt tørrhet og ved etterforskning av skader og problemer i kroppen.

Munntørrhet skyldes direkte at spyttet ikke fungerer som det skal, eller mer korrekt spyttkjertlene. Indirekte kan årsaken være alder (ofte), medisiner (ofte), resultat av behandlinger (feks kreft) eller resultat eller del av sykdom (feks Sjøgrens syndrom)

For mitt tilfelle, er det Sjøgrens syndrom som er årsaken. Munntørrhet sammen med tørre øyne er et av de mest uttalte symptomene ved Sjøgrens syndrom, noe av det som er lettest å oppdage, som tidlig gir seg til uttrykk, og som skaper mye trøbbel for pasientene.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Jeg var på Kurbadet på rehabilitering etter skulderoperasjon, et meget vellykket opphold forresten. På innskrivingssjekk hos legen som har innskrevet mange som meg, ble det fattet mistanke om Sjøgrens syndrom, og prøver ble tatt. Blant annet ble spyttmengden målt. På morgenen satt jeg i senga og lot spytt renne i et beger. At jeg målte den på morgenen betød at jeg målte det “utstimulerte” spyttet, det tok det noen år før jeg forsto viktigheten av.

Resultatet ble så lite spytt i koppen, at undersøkelsene fortsatte. Lykkelig uvitende om hva jeg gikk til, fikk jeg diagnosen bare måneder senere:

“……. finnes ingen kur, du dør neppe av den, men helst med den. Ikke stress, gå ofte til tannlegen, ikke få tannkjøttbennelse, drypp, drypp, drypp øynene, og hvil og vær i aktivitet, og husk: ikke stress, det trigger mer sykdomsaktivitet….”

SÅNN JEG HUSKER FØRSTE RÅD FRA revmatologens.

Sjøgrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom der eget immunforsvar går til angrep på eksokrine kjertler (kjertler som tømmes på kroppens overflater), med resultat at de gradvis svekkes. I dette innlegget vil det være munntørrheten som er tema.

Det oppstår sår i og rundt munnen, på tunga. Sopp kan blomstre. Dårlig ånde. Tennene mister beskyttelse, erosjon og kariesangrep dukker opp på uvanlige plasser. Tannkjøttet trekkes oppover tannrøttene og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet.

Betennelse i tannkjøttet kan trigge økt sykdomsaktivitet – det er en av grunnene til at man skal gå til tannlegen oftere enn ellers. I tillegg til at tennene trenger mer tilsyn da de har mindre beskyttelse av spyttet som ikke gjør den Securitasjobben det er satt til å gjøre.

Mindre og dårligere spytt kan generere flere følgeproblem:

– Fordøyelse av mat starter allerede i munnen. Mangler noen av spalteproteinene vil mage/tarm få en tyngre jobb enn normalt.

– Ved sår i munn og ved tannproblem, kan tygging være problematisk, og maten får ikke den mekaniske bearbeidelse den normalt skal ha, også en utfordring for resten av fordøyelseskanalen.

– Tørrhet i munn fører også til tørrhet i svelg. Det kan gjøre det vondt og vanskeligere å svelge mat og tabletter. I skikkelig ille tilfeller kan det gå ut over næringsinntak.

– Ved tørrhet i munn vil også slimet bli seigere, og slimløsende midler er vanlig å bruke.

– Taleevnen endres, det blir vanskeligere å prate, og mange som synger, må slutte med det.

– Heshet og hoste er vanlig – lite festlig nå i koronatiden – jeg hoster alltid.

Lista er lengre, dessverre.

Bildet er tatt av efes fra Pixabay

Hvorfor var det så viktig at det var det “ustimulerte” spyttet som ble målt som test for Sjøgrens syndrom?

Vi har mange spyttkjertler, noen større, og flere små. Blant de større finnes det et par, under tunga og ved underkjeven. Dette er kjertler som produserer spytt med stoffer (mucin) som virker smørende i munnen. Dette spyttet kalles hvilesaliva og er ikke så stort i volum sammenlignet med totalsalivaen kjertlene produserer til sammen. Det er særlig disse kjertlene under tunga og ved underkjeven som rammes i tidlige forløp ved Sjøgrens syndrom. Og disse kjertlene produserer på natt og ved hvile – derav hvilesaliva. Flere av de øvrige spyttkjertlene stimuleres av tygging, prat, mat, sure smaker mm og spyttmengden øker.

Kanskje derfor tannlegen sier: “neida, du har fortsatt spytt” når Sjøgrenspasienter har tatt plass i tannlegestolen. Da er det greit å kunne forklare, for det er ikke alle tannleger som kjenner til angrepstaktikken til Sjøgrens syndrom, at “joda, jeg har stimulert spytt, det er det smørende ustimulerte spyttet som mangler“.

Derfor er det også viktig å få målt et korrekt ustimulert spytt. Ikke bare for å få diagnosen satt, men fordi tolkning av resultatene vil hjelpe til med valg av best mulig behandling:

– Spyttstimulerende behandling, mulig hvis du fortsatt har spyttkjertelvev igjen som fungerer

– Spytterstatningsbehandling, nødvendig hvis spyttkjertelvevet ikke gjør jobben sin lengre.

Bilde fra legeforeningen.no

Om Hap+, dropsene mot munntørrhet.

Hap+ er drops som virker spyttstimulerende.

De fleste av oss kjenner følelsen av å spise sure, grønne epler: Det svir helt opp i ørene og vi må, eller måtte, svelge unna for å ikke slevje. Det er fordi surheten i eplene virker spyttstimulernde.

Hap+ virker på samme måte som de sure, grønne eplene. De trigger spyttkjertlene til å produsere mer spytt

Det er lett å ty til tyggis og drops for å motvirke munntørrheten, og det kan også virke. For en med munntørrhet der noe av spyttets beskyttende egenskaper er redusert, vil bruk av sukkerholdige drops, tyggegummi, drikker etc øke faren for kariesangrep på tennene, mer enn hos personer som ikke har munntørrhet. Sukkerfrie drops er viktig, og Hap+ er sukkerfritt.

Et annet problem enn sukkeret, er det som gir surheten. Den samme “gode” surheten som sørger for spyttstimulering, er oftest så sur at den bidrar til tannerosjon og tannemaljen blir tynnere og tynnere. I Hap+ brukes vinsyre som stimulant for spyttet. Vinsyren vil normalt tære på tannemaljen, men fordi den er tilført calsium i et sånt forhold at vinsyren mettes med calsium fra dropset, og ikke fra tennene, så forhindres tannerosjon.

Produsenten skriver på sine nettsider at Hap+ er en kraftig spyttstimulant, 3 ganger mer effektiv enn tyggegummi.

Og innholdsmessig skal dropsene kunne brukes etter tannpuss uten å gjøre noe galt, snarere tvert imot. På Island anbefaler Tannlegeforeningen bruk av disse dropsene, da de hjelper til med munnhygiene uten å skade tennene.
Men produsenten anbefaler ikke å ta dropsen i munnen når man legger seg fordi dropsene er store.

Dropsene – synes jeg at de virket?

Den langsiktige, gode effekten på tennene, har jeg ikke fått testet, det ble for vanskelig. Da måtte jeg gått mer systematisk til verks, mer bruk, og til faste tider, og jeg måtte involvert tannlegen min. Der får vi bare stole på produsenten og den islandske tannlegeforening som anbefaler disse.

Min subjektive følelse når jeg tar et drops i munnen etter måltid, eller når jeg skal ut å vet jeg kommer til å skravle meg enda tørrere i munnen, er at de virker. Jeg føler det som at belegget som dannes på tennene altfor fort hos meg, kommer seinere, og det føles lettere å skravle lengre. Føles rett og slett glattere i munnen.

Ved sår munn er den med ingefær & lime-smak for sterk, de andre to (av de tre som selges i Norge) er mildere på smak. Min favoritt er den med jordbær & rabarbrasmak, den var kjempegod.

Et minus er at dropsene er store og tar sin plass i munnen. Man kan heller ikke sove med dem, noe som kunne være fristende å prøve for å få tynt mer spytt ut av de kjertlene som produserer hvilesaliva med smørende stoffer. Dropsene kan kanskje knuses, men jeg har ikke prøvd det. THORBJÖRG JENSDOTTIR, tannlegen bak dropsene, sier at de vil lage mindre størrelser etterhvert. Ser for meg at en lite drops dyttet under leppa sånn at det sakte smelter, så lite at det går fint å la skravla gå uten å måtte være tekstet, vil kunne hjelpe på munntørrhet grunnet skravvel. Ikke bare skravvel, men også om man skal prate i forsamling, holde en tale, er lærer for eksempel eller når man skal synge – sånt som kan være vanskelig med tørr munn.

Uavhengig av effekten, så synes jeg dropsene ga meg en velfølelse, som jeg verdsetter.

Jeg kommer til å kjøpe inn flere pakker, både Ingefær&Lime og Jordbær&Rabarbra, for å ha i lomma, i sekken, på hytta, i bilen og så videre.

Vet at andre ikke har opplevd samme gode effekt/følelse som jeg – forklaringen kan være at sykdommen har herjet mer med spyttkjertlene deres sånn at spyttkjertelvev er ødelagt, og stimulering virker ikke. Det eneste som da hjelper, er spyttERSTATTENDE midler.

Anbefaler å prøve, de funker for meg.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay

Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

Julegavehandel i Bjerkvik

REKLAME – FREMSNAKK: “Se-ka-vi-har”

Nattåpent her og nattåpent der
Jula den nærme sæ og æ har ikkje klær
Kakeboksan tom, vi forsynte en hel hær,
Julegava mangle til alle vi har kjær.
Tikk-takk, tikk-takk, tru om det blir jul
?
Joda, senk skuldran, plystre og vær kul.
Redninga finns jo rett så nær,
Bjerkvik har julegava – se bære hær
:

PåGoFot AS
Fotterapeut Marianne Horn holder til ved siden av legesenteret. Hun er dyktig og vet og velge gode produkter å tilby kundene. Nyttige julegaver å få
1. 450 fotbad og krem fra gehwol
2. 550 gehwol produkter med fotfolket
3. 475,- optimaprodukt for skjør hud, sår, brannsår, psoriasis pH 4

YNGVE STORØ
CD med hans musikk, lokalt produkt, komponert og spilt inn i Bjerkvik av Yngve Storø. kr 149,- bestilles via tlf/sms 91859094, kan sendes i post om noen ønsker det.
Funfact: 2 av melodiene er sendt inn til Nordisk film AS som forslag til filmmusikk til krigsfilmen om Narvik.

STORØ AUTO
Nissen har også lager hos Storø Auto. Rolf har sendt bilder av mange julegavetips. Både verktøy og sikkerhetsutstyr er flotte gaver både til han og henne.

SHELL
Hvem har ikke bruk for disse juletilbudene som Vidar og gjengen har satt i hop:

REMA 1000
Like ved disken, der du står og venter på tur til posten, står det et stativ med ypperlige gaver til hele familien. Jeg knipset mine favoritthansker og litt til:

ZU4R Sportswear
Rett over fylkesgrensen, rett over fjellet i nord, der har en kar fått designet sportsklær som selges via nettbutikk. Om du er for sein til å bestille generell postordre til jul – kan du helt sikkert bestille her, og avtale henting av varene utenfor posten en dag han leverer alt det flotte sportstøyet han selger. Sjekk ut nettbutikken og handle knallstilig lokalt:
https://zu4r.com/

Bilde lånt fra ZU4R.com

SKOTØYMAGASINET
Her finner du noe til alle, ikke bare det mest åpenbare som sko. Butikken har stativer med de lekreste klær, vesker og smykker. Jeg kan bare vise et bittelite utvalg. Gode tilbud å finne er det også.

BJERKVIK SANITETSFORENING
I nytt lokale rett ved siden av Coop, inviterer sanitetsforeningen til 2-dagers førjulsbutikk, åpent fredag 11. og lørdag 12.des. Her er det masse flott som egentlig skulle vært solgt på julemessa som dessverre måtte avlyses i år. Kjøp også lodd når du er innom – i utstillingsvinduet ser du det velfylte premieutvalget de kan skilte med i år.

COOP EXTRA
Dagligvarehandelen har et lite torg med litt av hvert som passer veldig godt som julegaver. Jeg begrenset meg til å knipse noen få på torget, og en fristende ved kassen.

ESSO
Ta turen innom bensinstasjonen, kanskje har du akkurat det du trenger, jeg ble overrasket, positivt.

ARTIC STYLING
Masse for liten og stor, mann som dame! Alt fra hårbørste til de små(og store) til pleie, shampoo og balsam, kur, styling og styling jern. De har også egen herreserie med alt fra shampoo til barberingsprodukter og skjeggpleie. Her selges også gavekort som alltid er godt å få – kanskje på nye negler til nyåret?

DET LILLE KJØKKEN
Den berømte juletallerkenen fra “GK”, kan du få også i år, spise der, eller ta med hjem.

BJERKVIK HOTELL
Bruk de forskjellige spisestedene vi har i Bjerkvik, vi må spre oss og holde avstand, da kan vi fortsatt spise ute trygt. Jeg vil anbefale en av mine favorittretter til førjulslunsj på hotellet: Jul i Bjerkvik, kan serveres med og uten chips.

“OUTLETTEN”
Her er det MYE å velge blant. Ta deg god tid og vandre rundt reoler, se opp, se ned og det dukker stadig opp masse flott som godt kan bli julegave til ….. og ….. og …..

JOKER
Tror jammen Blomster-Finn har en slektning i Bjerkvik. Å få blomster i gave er veldig hyggelig, å bli gitt tilliten å passe på noe levende og vakkert.

MØBELRINGEN
Om du synes det blir drøyt å pakke inn en sofa, så har møbelbutikken “vårres” mye lekkert å by på. Igjen bare et microutvalg fra meg – ta turen innom, de har flere gode tilbud:

MELLEM Motor & Fritid
Kanskje du har “sledheads” på gavelista di? Snart er scootersesongen i gang og olje og reimer blir forbruksvarer, kanskje det skal ligge under juletreet til noen? Eller isdrivere som monteres lett på skiene for å hjelpe på kjøling på hardt føre?

LEVOLLEN DA
Vi har fortsatt igjen noe av krimskramseriet som jeg og min søster lager. Legger ved noen bilder, se ellers i “mappa” vår på facebook HER:

MELLEM LINJENE
Holdt på å glemme at jeg også har en liten nettbutikk, med litt bilder, kort og diverse. Velkommen innom for en titt HER.

Og enda rakk jeg ikke innom alle steder………. mangler du? Send meg bilder og info.

GOD JULEHANDEL 🙂

Med forbehold om at jeg har sett feil på prisene……

3 bokomtaler fra lesesommeren – del III.

Bokomtale: Ildtunger av Elin Hansen.

Fordi Elin Hansen og jeg “turnerer” på samme skrivegrupper på facebook, og kanskje fordi vi begge er nordlenninger, har vi i vrimmelen sett hverandre. Jeg har lagt merke til Elin av flere grunner, hun er en multikunstner som mestrer litt av hvert. Via skrivegruppen delte hun tanker rundt egen skriving av Ildtunger, utgivelsen og oppfølgingen av den ferdige boka. Jeg har latt meg imponere.

At inspirasjonen til boka var en mørk fortid i nord, heksebrenning på 1600-tallet, gjorde den ekstra aktuell for meg å lese. Med kjøkkenhylla full av egne urter og sertifikat på sopelime, er jeg sikker på hvor jeg hadde havnet om jeg hadde levd på 1600-tallet. Jeg følte meg truffet…

Forfatter Elin Hansen, Bodø

Forfatteren har satt seg godt inn i historien rundt heksebrenning i Finnmark, hun har blitt berørt av grusomhetene og hun så link til nåtidens sladder og stempling av folk, derav tittelen Ildtunger.

Med kunnskap om det som er dokumentert fra heksebrenningstiden, har hun dramatisert en troverdig historie som illustrerer det som skjedde her i nord, for ikke altfor lenge siden.

Vi følger ei lita jente som må se på at moren brennes på bålet.

Vi får være med å føle på sladder, frykt, kjærlighet og råskap som denne jenta vokser opp med.

Og vi blar oss videre i spenning for hvordan det skal gå med henne, oddsene for at hun skal overleve er ikke store.

“Siri slo bort mosterens hånd og vred seg unna. Hun var et barn, og hun pleide å gjøre som de voksne ba henne om, men ikke nå. Nå ville hun bestemme selv. Hun snudde seg bort fra henne og så rett på mannen som holdt den ene stigen, den som moren var bundet til. Det var mannen med saueøynene. Han så på henne, og de brune stubbene i munnen vistes godt da han slapp stigen. Så skar et hyl gjennom alle rop og hulk rundt bålet, morens skrik idet stigen falt over flammene. Siri stirret mot ildtungene som omsluttet morens kropp.”

Ildtunger s.57

Elin skriver lett, og en fæl histories ord kan nesten føles på kroppen. Hylene, varmen, lukten – ordene vekker sansene og som leser får en følelsen av å være der.

“Ligg stille, ditt Satans krek. Jeg gjør jobben min. Du skal fanges. Du er som dem. Dere er djevelens utsendinger i kvinnesham, men jeg skal sørge for at dere alle havner i ilden. Men først skal jeg…”

Ildtunger s. 142

Boka er full av dialoger som sier mer enn beskrivelser. Det innbyder til innlevelse og setter spenningen på spissen da mennesker var og er uforutsigbare, og kan fare med ild i tungene.

“De historiske hekseprosessene som kostet livet til minst 45 000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden, kan imidlertid ikke oppfattes som et historisk avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500- og 1600-tallet.”

Ildtungers etterord.

Bildet er tatt av Comfreak fra Pixabay

Mine etterrefleksjoner.

Denne boka satt. Den berørte meg og jeg ble både fortvilet og forbannet. Boka forteller en historie som er vel så viktig å berette som skrytehistorier om rikmenn som hadde råd til å få sin historie beskrevet, slik de ville at eget ettermele skulle stå.

Hekseprosessene Ildtunger baserer seg på, er en virkelighet det fortsatt soter fra. Jeg tenker at den forteller om et kvinnesyn vi fortsatt kan ane, og den forklarer hva som ligger bak. Det er frykt for kvinnenes kunnskap og evner som gjorde at mektige menn kunne få de fjernet, de truet deres posisjoner.

Jeg tenker at det er lettere å forstå hvorfor likestillingsprosessene har tatt så lang tid med kunnskap fra fortiden. Selv om vi liker å si at kvinner og menn er likestilte i dag, vil jeg påstå at det ennå er et godt stykke igjen, selv i Norge, i andre verdensdeler enda lengre. Når vi forstår hvorfor, er det lettere å gjøre noe med det.

Menn skal ikke behøve å være redde, kvinner er vennligsinnede, også heksene….

Ildtunger bør bli obligatorisk pensum allerede i ungdomsskolen.

Og har du ikke allerede lest den, løp og kjøp – det har mange andre allerede gjort – boka har solgt svært godt.

Og Elin skriver videre, om det er en fortsettelse på Ildtunger, kanskje et barns virkelige far ikke er den vi tror, eller kanskje Elin spekulerer på noe helt annet. Jeg gleder meg iallefall til å lese mer fra henne.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Se ka vi har – OUTLET

Denne butikken har skjønt det: Når avdelinger må slås sammen er det lurt å etablere seg der lokalet er stort og leien er billig, og der det er en strøm av kjøpevillige “passerende”. Narvik Outlet ble til Bjerkvik Outlet.

Sku ikke hunden på hårene, heter det. Litt sliten fasade og tett i tett med greier – kanskje er det lett å trekke slutning om at her er ikke noe for meg. Men det er så feil – her bugner av skatter, for hele familien! Og for arbeidsfolket! Og for hus og hjem! Og for den friluftsinteresserte!

Levis 501 – hatt noen sånne ja

Jeg får assosiasjoner til byggets opprinnelige butikk, Snarkjøp AS som trolig ble åpnet tidlig på 60-tallet. Ikke helt sikker på når, den har bare vært en helt selvfølgelig del av min oppvekst. Vår faste dagligvarehandel, en butikk som hadde alt fra sement til krystallvaser og gjær, og digre esker med himmelske, ferske pølser.

Og nå har vi altså ei ny krambu i bygget. Dette er sjeldent i kjøpesenternorge, det er unikt, og det burde tiltrekke veldig mange. Jeg vil oppfordre alle til å ta seg en tur, eller tre, innom Bjerkvik Outlet. Ta deg god tid, let og spør, og prøv om det trengs. Jeg kjenner mange som hadde blitt kjempeglad for julegaver kjøpt i denne butikken.

Da MELLEM linjene besøkte “Outletten” som vi sier, hadde de fått inn ikke mindre enn 15 paller varer som skulle pakkes ut!

Eske på eske med arbeidshansker – den som ikke finner noe her….

Jeg synes krambu er et passende begrep. Bjerkvik Outlet er ikke stylet etter en mal bestemt av reklameavdelingen i en internasjonal butikkjede. Denne er “stylet” med det den selger: Massevis av kjente og ukjent merker oppkjøpt til priser som gjør det mulig å selge til lavere priser, derav navnet Outlet.

Jeg fikk lov til å vimse rundt i butikken, ta på, prøve og ta bilder til MELLEM linjene, godt spritet. Her bjudar jeg på noe av det jeg fant i butikken, resten utfordrer jeg deg til å finne ut – du kommer til å bli overrasket over hvor mye som finnes der. Ta en titt, og bli inspirert:

Jul på Bjerkvik Outlet

De hadde såvidt startet utpakking av julegreier da jeg var innom, er sikkert mer i hyllene der i dag.

Gaveting & tang.

Jeg fant fort flere ting som jeg godt kunne satt på ønskeliste, hint, hint…

Arbeidstøy.

Arbeidstøy fra kjente merkeprodusenter, som Strakofa som jeg kjente igjen fra min tid i vegvesenet. Her er MASSSSE arbeidstøy. Men man må alltid gjøre vurdering av hvilket arbeid man skal gjøre, og hvor, og bruke arbeidstøy etter det.
Arbeidstøyet må altså være godkjent for den jobben du skal gjøre, viktig.

Outlet.

Dette er outlet-outlet, salg på det som allerede var lavpris. Mulighet for å gjøre gode scoooop.

Stoff

Her finnes kvalitetsstoffer for den som vi prøve seg på møbelopptrekking. I disse tider når gjenbruk er i tiden, burde dette være sukkertøysavdeling…

Fritidsklær

Her er masse å velge i for den turglade, det er ikke sånn at turgleden står i stil med prisen på turklærne. Jeg prøvde bare et lite utvalg

Alt mulig….

Det er nesten ikke grenser for hva du finner på outletten:

Tusen takk for tilliten til å romstere rundt og løpe ut å filme antrekk.

Takk til Olav og hans medarbeidere; Hilde og Christel.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

De som leste del I, vet at dette dreier seg om noen av slukene jeg gjorde i sommer, koronasommeren.

Sånn sett vil jeg si at dette er god dokumentasjon på en velgjørende sommer. For selv om ferie og skytterstevne-race land og strand rundt er kjempegøy, er det litt hektisk også. Og jeg får ikke lest noe som helst om jeg er sliten, jeg hviler ikke når jeg leser….

Kanskje har jeg en for krevende lesestil, men det er nå engang lesemeg 🙂

Del II. Bokomtale av Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Monika Peeltz er født i 1963 og er ingen hvemsomhelst i filmbransjen i Tyskland og Nederland. Hun har skrevet dreiebøker for film og filmserier, men Tirsdagsdamene er hennes debutroman. Den ble gitt ut i 2010, og ble en suksess. Forfatteren har fulgt på med flere bøker om Tirsdagsdamene, og serien er filmatisert.

Boka handler om 5 damer som ble tilfeldig kjent på et språkkurs. Etter avslutningen av kurset ble de enige om å møtes hver første tirsdag i måneden, på samme sted de hadde kursavslutningen på. De fortsatte å møtes i 15 år, og ble gode venninner.

5 vidt forskjellige personligheter som neppe hadde funnet hverandre, hadde det ikke vært for språkkurset.

Historien dreier seg om at en av dem blir enke, og venninnegjengen støtter enken i sorgen. Enka vil fullføre en drøm som hennes mann ikke rakk å fullføre, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne, for hennes del – de drar ut på en pilegrimsreise.

Pilegrimsreisen tydeliggjør personlighetene til hver enkelt i venninnegjengen, og reisen byr på merkelige opplevelser. Slitet får frem både følelser og refleksjoner, reisen forandrer venninnene.

Vesentlig i historien er avdødes, Arnes, dagbok, den uferdige boken brukes som reiseguide og blir etterhvert gjenstand for tolkninger og gnissinger damene imellom.

Skal ikke avsløre om tirsdagsdamene når pilegrimsreisens mål og om vennskapet består – det overlater jeg til dere å lese dere til.


Vennskap på prøve, personlige utviklinger, og overraskende avsløringer – det er bokas egentlige tema i en merkelig setting og humoristisk innpakning.

Forfatteren skriver levende og tildels blomstrende – språket er behagelig og fornøyelig å lese.

“Mens de fem kvinnene fant seg til rette på flyet tikket Arnes bombe allerede. Tennmekanismen var utløst. Det hadde vært noen små antydninger, enkelte forvarsler. De hadde oversett dem alle sammen. I stedet skålte de med hverandre i flyselskapets billige, musserende vin.
– Skål for tirsdagsdamenes pilegrimsvandring!
– Skål for Lourdes og den hellige jomfru!”
(s.45)

Bokas karakterer er vidt forskjellige, men så grundig presentert at enhver lett kan kjenne seg igjen i trekk hos hver av dem. Tirsdagsdamene er gjenkjenbare, de er troverdige – de kunne vært deg og meg.

Reisen de drar ut på er så merkelig at det kunne blitt for sært. Men reisen er merkelig også for tirsdagsdamene, og det gjør at man tror på historien, og lever seg inn i den merkelige reisen.

Den merkelige reisen blir også en reise mentalt mer eller mindre for alle damene. Trivielle hverdagsvalg vi alle gjør, settes i løpet av reisens slit, på prøve, leserne tas med på indre refleksjoner og altfor ærlige stikk fra venninner.

“Du blir gammel, søtnos, konstaterte Estelle ubarmhjertig og traff dermed midt i sentrum av Kikis problem. I sin evige streben etter morgendagen hadde Kiki helt ufrivillig pådratt seg en mengde fortid. Og langsomt vokste det frem en erkjennelse hos henne av at den store karrieren som designer kanskje aldri ville bli en realitet.” (s.51)

Juristen i venninnegjengen:
“Det er derfor man har venninner. For å slappe av fra jobben, sa hun beroligende til seg selv. Løgner var like vanlige i jobben hennes som amen i kirken……… Hun hadde avfunnet seg med løgnene i rettssalen, men i privatlivet var hun totalt allergisk mot selv den minste skrøne.” (s.87)

Jeg har ledd mye til denne boka, brutt fjellets stillhet, vekt opp hund og mann med mine knis og latterutbrudd. Jeg rett og slett elsker typen humor som denne boken er spekket med:

“Et par dager til på pilegrimsleden, så ville hendene hennes komme til å se ut akkurat som hendene til en skraphandler. Skulle tyve års forbruk av håndkrem og olje og filing av negler vise seg å være forgjeves? Hadde alle de mange håndpakningene mot rynker ikke hatt noen betydning?”

“Denne venninnen hennes, som aldri hadde sett på en annen mann etter at hun traff Frido, satt inne i førerhuset, tett klemt inntil en fremmed mann, og strålte som om hun personlig skulle ha truffet Guds mor.”

Ikke bare morsom, men også dyp og til ettertanke:

“Ved synet av hårete mannfolkben, slappe overarmer og fremspringende mager angret hun inderlig på at hun hadde vært høflig tilbakeholdende under tildelingen av senger.”

Ikke bare morsom og dyp, men også spennende:

“Idèen om å følge landeveien direkte frem til neste landsby, viste seg å være en dramatisk feiltagelse. Sikten var dårlig, veien var smal. Hver gang en tutende lastebil hasardiøst suste forbi tirsdagsdamene, ble de oversprøytet med sølevann. Det nytte ikke. De måtte ta den mye lengre sideveien med på kjøpet.”

Spennende også når det gjaldt hver og en privat:
“”Jeg ville heller ha bekymret meg en smule om mitt eget ekteskap”. Setningen krøp gjennom alle hjernevindinger.”

Og overraskende. Boka byr på flere overraskelser, og jeg skal vokte meg vel for å avsløre disse, selv om fingrene verker etter å sladre…..


Vil jeg anbefale boka?
Et stort og rungende JAAAAAA. Denne boka bør leses av alle kvinneskikkelser i den vestlige verden – alle vi som jager alt for mye etter altfor mye. Og den bør leses av alle menn som sliter med å forstå kvinner.

Boka er morsom og lettlest, men absolutt ingen lettvekter. Selv skal jeg lese resten av bøkene i serien, for jeg er nok en tirsdagsdame jeg også.

Bøkene er å få kjøpt i vanlige bokhandler, i allefall på nett. Og er du kjapp, kan du få overta mi, om du tåler noen mygglik og litt bålsot i mellem linjene….

Fortsettelse følger ….. del III handler om skremmende fakta og blir omtalt her i løpet av høsten.

Link til del I

HER

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!