web analytics

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

De som leste del I, vet at dette dreier seg om noen av slukene jeg gjorde i sommer, koronasommeren.

Sånn sett vil jeg si at dette er god dokumentasjon på en velgjørende sommer. For selv om ferie og skytterstevne-race land og strand rundt er kjempegøy, er det litt hektisk også. Og jeg får ikke lest noe som helst om jeg er sliten, jeg hviler ikke når jeg leser….

Kanskje har jeg en for krevende lesestil, men det er nå engang lesemeg 🙂

Del II. Bokomtale av Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Monika Peeltz er født i 1963 og er ingen hvemsomhelst i filmbransjen i Tyskland og Nederland. Hun har skrevet dreiebøker for film og filmserier, men Tirsdagsdamene er hennes debutroman. Den ble gitt ut i 2010, og ble en suksess. Forfatteren har fulgt på med flere bøker om Tirsdagsdamene, og serien er filmatisert.

Boka handler om 5 damer som ble tilfeldig kjent på et språkkurs. Etter avslutningen av kurset ble de enige om å møtes hver første tirsdag i måneden, på samme sted de hadde kursavslutningen på. De fortsatte å møtes i 15 år, og ble gode venninner.

5 vidt forskjellige personligheter som neppe hadde funnet hverandre, hadde det ikke vært for språkkurset.

Historien dreier seg om at en av dem blir enke, og venninnegjengen støtter enken i sorgen. Enka vil fullføre en drøm som hennes mann ikke rakk å fullføre, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne, for hennes del – de drar ut på en pilegrimsreise.

Pilegrimsreisen tydeliggjør personlighetene til hver enkelt i venninnegjengen, og reisen byr på merkelige opplevelser. Slitet får frem både følelser og refleksjoner, reisen forandrer venninnene.

Vesentlig i historien er avdødes, Arnes, dagbok, den uferdige boken brukes som reiseguide og blir etterhvert gjenstand for tolkninger og gnissinger damene imellom.

Skal ikke avsløre om tirsdagsdamene når pilegrimsreisens mål og om vennskapet består – det overlater jeg til dere å lese dere til.


Vennskap på prøve, personlige utviklinger, og overraskende avsløringer – det er bokas egentlige tema i en merkelig setting og humoristisk innpakning.

Forfatteren skriver levende og tildels blomstrende – språket er behagelig og fornøyelig å lese.

“Mens de fem kvinnene fant seg til rette på flyet tikket Arnes bombe allerede. Tennmekanismen var utløst. Det hadde vært noen små antydninger, enkelte forvarsler. De hadde oversett dem alle sammen. I stedet skålte de med hverandre i flyselskapets billige, musserende vin.
– Skål for tirsdagsdamenes pilegrimsvandring!
– Skål for Lourdes og den hellige jomfru!”
(s.45)

Bokas karakterer er vidt forskjellige, men så grundig presentert at enhver lett kan kjenne seg igjen i trekk hos hver av dem. Tirsdagsdamene er gjenkjenbare, de er troverdige – de kunne vært deg og meg.

Reisen de drar ut på er så merkelig at det kunne blitt for sært. Men reisen er merkelig også for tirsdagsdamene, og det gjør at man tror på historien, og lever seg inn i den merkelige reisen.

Den merkelige reisen blir også en reise mentalt mer eller mindre for alle damene. Trivielle hverdagsvalg vi alle gjør, settes i løpet av reisens slit, på prøve, leserne tas med på indre refleksjoner og altfor ærlige stikk fra venninner.

“Du blir gammel, søtnos, konstaterte Estelle ubarmhjertig og traff dermed midt i sentrum av Kikis problem. I sin evige streben etter morgendagen hadde Kiki helt ufrivillig pådratt seg en mengde fortid. Og langsomt vokste det frem en erkjennelse hos henne av at den store karrieren som designer kanskje aldri ville bli en realitet.” (s.51)

Juristen i venninnegjengen:
“Det er derfor man har venninner. For å slappe av fra jobben, sa hun beroligende til seg selv. Løgner var like vanlige i jobben hennes som amen i kirken……… Hun hadde avfunnet seg med løgnene i rettssalen, men i privatlivet var hun totalt allergisk mot selv den minste skrøne.” (s.87)

Jeg har ledd mye til denne boka, brutt fjellets stillhet, vekt opp hund og mann med mine knis og latterutbrudd. Jeg rett og slett elsker typen humor som denne boken er spekket med:

“Et par dager til på pilegrimsleden, så ville hendene hennes komme til å se ut akkurat som hendene til en skraphandler. Skulle tyve års forbruk av håndkrem og olje og filing av negler vise seg å være forgjeves? Hadde alle de mange håndpakningene mot rynker ikke hatt noen betydning?”

“Denne venninnen hennes, som aldri hadde sett på en annen mann etter at hun traff Frido, satt inne i førerhuset, tett klemt inntil en fremmed mann, og strålte som om hun personlig skulle ha truffet Guds mor.”

Ikke bare morsom, men også dyp og til ettertanke:

“Ved synet av hårete mannfolkben, slappe overarmer og fremspringende mager angret hun inderlig på at hun hadde vært høflig tilbakeholdende under tildelingen av senger.”

Ikke bare morsom og dyp, men også spennende:

“Idèen om å følge landeveien direkte frem til neste landsby, viste seg å være en dramatisk feiltagelse. Sikten var dårlig, veien var smal. Hver gang en tutende lastebil hasardiøst suste forbi tirsdagsdamene, ble de oversprøytet med sølevann. Det nytte ikke. De måtte ta den mye lengre sideveien med på kjøpet.”

Spennende også når det gjaldt hver og en privat:
“”Jeg ville heller ha bekymret meg en smule om mitt eget ekteskap”. Setningen krøp gjennom alle hjernevindinger.”

Og overraskende. Boka byr på flere overraskelser, og jeg skal vokte meg vel for å avsløre disse, selv om fingrene verker etter å sladre…..


Vil jeg anbefale boka?
Et stort og rungende JAAAAAA. Denne boka bør leses av alle kvinneskikkelser i den vestlige verden – alle vi som jager alt for mye etter altfor mye. Og den bør leses av alle menn som sliter med å forstå kvinner.

Boka er morsom og lettlest, men absolutt ingen lettvekter. Selv skal jeg lese resten av bøkene i serien, for jeg er nok en tirsdagsdame jeg også.

Bøkene er å få kjøpt i vanlige bokhandler, i allefall på nett. Og er du kjapp, kan du få overta mi, om du tåler noen mygglik og litt bålsot i mellem linjene….

Fortsettelse følger ….. del III handler om skremmende fakta og blir omtalt her i løpet av høsten.

Link til del I

HER

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

3 bokomtaler fra lesesommeren – del I.

3 bokomtaker fra lesesommeren – del I.

Annerledessommeren ble slett ikke dårlig, bare annerledes, og roligere. Vi fartet ikke så mye, vi var ikke blant så mye folk og vi koste oss der vi var.

Det gikk med noen bøker i sommer, et deilig sluk, og eneste plassen man legger på seg av det, er i hjernebarken.

Mens jeg ventet på at fisken skulle bite på makk-klysa jeg hadde kastet ut, leste jeg litt for en insektskompis på Skjomenfjellet.

Etter å ha vært elev ved Forfatterskolen, og siden jeg er i skrivemodus for tiden, leser jeg bøker annerledes nå:

Jeg lever meg ikke bare inn i historiene, jeg saumfarer de skrivetekniske grep. Leser og lærer, stjeler idèer og er litt lærer med rødpenn – “aha – de gjør jammen samme feil som meg, det skal være innrykk, og der mangler et komma. Jøss så genialt å så tvil om motivet sånn, tenk om jeg kunne være like smart….” osv osv.

Rette-leser ikke for å hovere, bare blitt en innøvd greie for å lære av andres tekster, samme som vi har øvd på under rektor Kristines veiledning. Synes det er imponerende å se hvilke grep andre bruker. Som en omvendt løsing av mordgåte.

Men det gjør også at jeg leser tragisk mye saktere enn tidligere.

Jeg kommer bare unntaksvis til å skrive bokanmeldelser, men en og annen bokomtale etter min egen mal, kan det nok bli. Denne gang blir det kinderegg med hele 3 bokomtaler, ikke på en gang, men fordelt i 3 porsjoner:

  1. Mord i Lima av Mats Vederhus – jeg fikk tilsendt leseeksemplar for å skrive bokomtale, vel vitende om at det kunne skje langt om lenge.

2. Tirsdagsdamene av Monika Peetz – en lettvekter jeg fant i hylla og la i fjellsekken.

3. Ildtunger av Elin Hansen – en bok jeg dels har fulgt svangerskapet og barselstiden til. Blitt “kjent” med forfatter via skrivenettverk.

Del I.
Mord i Lima av Mats Vederhus.

Mats Vederhus er født i Finnmark, men har utvandret til Vestlandet – bor i Bergen i dag. Han er journalist, og forfatter med 2 utgivelser: Trøbbel i Trondheim (2016) og Mord i Lima (2019).

Jeg fikk forespørsel om å anmelde boken. Det gjør jeg bare unntaksvis, bokanmeldelser skal følge visse regler og de er grundige og ender opp med en karaktergiving. Jeg nøyer meg stort sett med å skrive noen bokomtaler, etter egen mal. Så uten å vite om dette var en bok for meg, ble den med på Skjomenfjellet på telttur – jeg skulle lese for å skrive bokomtale.

Mord i Lima er en oppfølger av Trøbbel i Trondheim der etterforsker Kurt mister kone og barn som resultat av en narkotikaaksjon.

Kurt har dratt til Lima for å tørke opp etter sorgen, lykkes bare delvis. Der kommer han i kontakt med en tidligere studiekompis, en utflyttet shipping-magnat og milliardær.

Boka starter med salg av kjente malerier til svimlende summer, farlige summer, kjøpt av den norske milliardæren i Lima.

Ikke overraskende skjer det et mord, og Kurt blir satt på saken. Kurt er som den klassiske etterforskningshelten: kjent, dyktig og med problemer både på kvinnefronten og i forhold til alkohol.

En kompis hjemme opplever og reagerer omtrent som Kurt da samboer og barn blir alvorlig skadet i bilulykke. Mens de ligger i koma, ber Kurt kompisen komme til Lima for å bistå i etterforskningen samtidig som han hviler og gjør seg klar for å ta av sambo og barn når de våkner av koma. Han drar, og mens han er i Lima på oppdrag sammen med Kurt, dør barnet hans. Han er på tur til å reise hjem, men da Kurt blir forsøkt tatt av dage, ombestemmer han seg og blir igjen.

Sammen løser de krimgåten og overrasker leserne med svaret.


Historien er spennende. Hintene ligger underveis, og leseren inviteres til å delta å avsløringene. Plottet er finurlig bygd opp, det funker.

Usikker på hvor troverdig det er at en som nettopp har besøkt samboer og datter alvorlig skadd og i koma på sykehuset, reiser helt ned til Lima for å hjelpe en kompis og for å komme seg mentalt. Samme at han ikke reiser hjem når datteren dør. Men i bøker kan alt skje, og selv om jeg som leser får et horn i sida til denne “dusten”, ødelegger det ikke lesingen videre.

Forfatteren har gjort mye av den tekniske jobben mellom “skrevet historie og utgivelse” selv. Det er en stor jobb, og trolig har noe av kvalitetssikringen glippet. Det gjør at setninger og ord enkelte steder er delt unaturlig, samt at noen setninger har kommet om hverandre.

Flere av navnene i historien er så like navn til kjendiser at det kan til forveksling minne om en parodi, men teksten forøvrig avfeier den mistanken. For eksempel så heter shipping-magnaten “John Fredly”…. bare en liten etternavnsendelse unna navnet til en stor, norsk shippingkjendis. Sjåføren som kolliderte med samboen og datteren til Kurts kompis, het Arvid Tellefsen, jeg leste Arve….. Hotellkongen Jarle Sørdalen….. klinger kjent. Blant mange av mine krimhelter finnes Kurt Wallander og Sledge Hammer, bokas helt heter Kurt Hammer. Jeg tror historien hadde stått seg enda bedre, med mindre likheter i navnene, stått enda mer på egne bein. Men det kan hende dette er et bevisst trekk fra forfatterens side, jeg har bare ikke sett hvorfor.

Klarer man å lese forbi disse “forstyrrelsene” som orddelingen, navnene og “dusten” kan utgjøre i sånne historier, får man en helt spesiell tekst ut av en klassisk krimhistorie.
Jeg synes det er mye i denne pennen som er unikt. Alle de spennende karakterene i boka, så ulike at det ikke er fare for å blande dem, selv om de er mange, det synes jeg er godt gjort.

Forfatteren er grundig i beskrivelsene, nesten feminint:

“Hans kremfargede dress fra Dolce & Gabbana kontrasterte sterkt med hans fullskjegg og bart. En brun skinnveske hang fra skulderen hans,…..” (s.23)

“Han hadde en kraftig nese og et sjarmerende smil. Han var kledd i en sort, skreddersydd dress fra Hilfiger, med tilhørende vinrødt slips og vinrødt silketørkle brystlommen.” (s.118)

Dette fortsetter, og er så gjennomført at det faktisk blir et stilig trekk i språket. Og det inkluderer også duppeditter, fly og biler som beskrives sånn som bare en frelst mann ville gjort – teksten maskuliniseres altså:

“Rundt høyre vrist hadde han et Omega Seamaster ur.” (s.23)

“… og tok opp mobilen sin, en Samsung Galaxy i8530” (s.29)

“…..en svart Mercedes-Mayback Pullmann som var rundt seks meter lang.” (s.18)

“Han ble møtt av en bloddryppende elg fastklemt mellom en sølvgrå BMW serie 2 gran kupè og en svart Audi kupè.” (s.47)

“Herregud, tenkte han da han gikk ombord på Boeing 797-maskinen i Norwegian-farger. Lyden av to Rolls Royce Trent 1000-motorer var øredøvende…….” (s.63)

Du ser, og hører, dette for deg, og antagelig enda bedre om du er duppedittfriek og mann.


Vil jeg anbefale boka som lesestoff?

JA, det vil jeg. Den er underholdende, og den har dette helt spesielle i språket, som gjør at den setter seg i minnet. Tror gutta boys vil sluke boka. Tipper det kommer flere bøker med etterforsker Kurt, da er sikkert noen av forstyrrelsene radert bort.

Bestill boka HER.

Fortsettelse følger, plutselig….:

Del II. Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Del III. Ildtunger av Elin Hansen.

Skimamseturer er gull!

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.

2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!

2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.

2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!

Skimamser, x-skimams, dronninger eller…..?

Skimamser er etterhvert en upresis benevnelse, ungene våre er ikke like aktive i skigruppa lengre.

X-skimams er heller ikke presist, de går jo fortsatt på ski, noen iallefall.

Dronninger da, det må da vel være presist? Jo vi er høyhetene selv når vi er ute i vår mektige natur, høy på inntrykk og høye på et vakkert fellesskap. Men vi knyttet det til å gå dronningrute, så ja, jo, tja…

Om neste år er koronafritt, blir det kanskje en tur over grensen, kanskje vi da er på “drotningtur”. Eller kanskje “svettis og lettis”?

JA, vi fortsetter

Hva vi kaller oss er egentlig ikke så viktig, bare litt gøy. Viktig er det vi gjør og opplever sammen. For meg er disse dronninger tvers igjennom, gode som gull, de er mine medisinkvinner.

For meg er de ikke bare av hjertelig betydning, de gjør en forskjell for min fysiske helse også. De motiverer og legger til rette, sånn at også jeg, dronninga av dalstrøka nedenfor, også har kommet meg på en del topper. Jeg er blitt sterkere og har fått bedre kondisjon, noe som er helsesmart uansett helsestatus. Og jeg føler at jeg fortsatt “er med”, noe som er viktig for meg.

Å leve mens man lever …

Noe om hvilke mestringsstrategier jeg bruker for å klare dette, står i dette innlegget publisert tidligere, HER

Og et av de innleggene jeg lenge har annonsert, og som jeg jobber laaaaaangsomt med, er innlegg om fysisk aktivitet som medisin, det kommer.

God livskvalitet, det unner jeg alle!

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.

Telttur med smårusten kropp.

Telttur med smårusten kropp.

Teltturer har gjort vondt så lenge jeg kan huske, allikevel elsker jeg disse turene. Med en smårusten kropp har jeg funnet noen triks for å fortsatt kunne ta del i teltlivets gleder. Dette blogginnlegget handler om disse tipsene, og kanskje litt om ting som endrer seg med årene.

Planleggingen.

Lister er mitt mellomnavn, og vi planlegger med å se på gamle lister og skriver nye, skiller på vinterturer og sommerturer, og sorterer på felles, og personlig til hver enkelt, også til hunden. Etter turen påføres det vi glemte, overflødig og ellers nyervervet erfaring.

Nytt av året tips: Ta med lista når utstyr skal pakkes ut av bilen, check – tatt med – check – tatt med, så slipper man å returnere halvveis innover vannene, midt på natten, med tåke i helene, tilbake til bilen for å hente kokekarene….

Husken er ikke som før.

Sengen.

Selv som liten og lett unge hadde jeg vondt i ryggen på turer med soveposen. Det hvite, tynne underlaget som vi brettet i hop, gjorde liten nytte. Men jeg hadde nok noen svakheter medbragt fra fødselen, svakheter som gir dårligere utslag med årene.
Allikevel har jeg teltet, og elsket det, det har vært verd ondter og søvnløse netter. Jeg har eksperimentert med ulike underlag, flere underlag og sågar jukset og tatt med liten flik av madrass med meg (scooterturer vel og merke), men det har ikke vært suksess.
Gubbelurens julegave til familien var nye liggeunderlag. Disse inneholder dun, og blåses opp ved hjelp av luftsekk. Dette var rene himmelsengen for meg. Først fjerde natt protesterte kroppen, men trolig på totalpakken av turlivet.

Garderoben.

Bortsett fra undertøy, er det ikke mange klesskift som beregnes. Men greit å ha med passende for ulike værforhold, sånn at det ikke blir for varmt, for kaldt eller vått.
Uansett sommerturer: Ullundertøy, hansker, lue, buffer og varme ytterplagg er viktig. Ekstra sokker, og ekstra fottøy er lurt, våte føtter er sjeldent stas. En lett regndress eller regncape er kjærkomment om det høljer ned og du må ut. En treningstights ved varmere vær, og en varm ytterbukse med plass til tightsen under er rasjonelt ved av og på, av og på. En lettere turjakke er greit å ha med for dagsturvandringer – brukes som mellomplagg hvis kaldere vær. Trikset er å tenke flerbruk.

Mitt personlige utstyr hadde jeg pakket i storsekken, Bergans lady Trollhetta. En god sekk for småladies som meg. Nå ble sekken med fordi den var praktisk i gummibåten som hang etter båten som bagasjetralle, og ikke for vandringens del.

Tips: Hagehansker, gummierte, kjekt å ha med når ting er våte eller grisete. Og heng crogsen på sekken, de veier lite, tåler vann og er veldig kjekke å smette på.
Ull-lester og ull pulsvarmere er gode for å varme opp leddene om de krangler.

Oppholdsrommet.

I tillegg til teltet, hadde vi med oss et seil/en gapahuk. Det var genialt. Det ble både vind, sol og regnskydd. Her hadde vi mat, kokesaker, fiskesaker og alt som vi ellers hadde bruk for i løpet av lange dager. Hunden våknet kl 5 da sola sto på teltet, og et par timer senere krøp også vi ut av det varme teltet. Fikk med oss solnedgangene på kveldene, og midnatt passerte gjerne før vi hoppet i soveposene, og sluknet.

Får vel kalle det alderstillegg, men stolene var minst like geniale som gapahuken. Sammenleggbare strandstoler i lette materialer prioriterte vi å få med. Leste et par bøker i disse.

Toalettet.

Ting er ikke som før. Kan ikke bare dra ned buksa bak en stein, tsssssss, og så er det over. For det første, så kreves det tømming oftere enn før, også på natt, og trykket, det er som en lekk hageslange i oppoverbakke – ting tar altså tid.
Å sitte på huk så lenge, uten å deise nedi lyngen med skinkene som forlengst har latt tyngdekraften seire, er tungt. Kjempetungt selv om fjellet er fullt av steiner å henge armene på.

For ikke å snakke om når det blir nødvendig med bimmelim. En sjøgrensmage er ikke lett å forutsi, og utgangsproduktet kan anta alle slags kvaliteter. Det skal altså voksne lårmuskler til å kjempe mot tyngdekraften, muskler jeg ikke har …

Har kjøpt tissetrakt for turjenter, men den forbeholder jeg iskalde vinterdager, mer festlig er den ikke.

Med et våkent blikk for rekved, fant jeg en egnet rekvedplanke og så straks nytten i denne. Balansere den mellom to steiner – og voila – friluftstoalett godt som gull. Slapp av – kommer ikke til å lage solfanger av den og selge den på julemessa – den viste seg nemlig å være råtten…. Jada, jada, dere kan bare tenke dere til hva som skjedde. De hersens skinkene sørget for overvekt bakut, og plankefestene var mildt sagt pill råtne. Det er altså et must å ha med stor pakke våtservietter.

Tips: Ta med toalettpapir som oppløses lett, og en hagespade. Grav ned herligheta.
For å unngå tisseturer natterstid: Legg deg seint, stå opp tidlig. Spis salt før leggetid, og bare fukt munnen med vann om du bli sjøgrenstørst på natta.

Medisiner og sånt.

Ha med livsviktige medisiner for mange flere dager enn du planlegger at turen skal vare. Oppbevar dem i emballasje sånn at de holder seg tørre.

Ha alltid “akutt-medisiner” lett tilgjengelig, typ smertestillende, øyedråper og migrenemedisin. Jeg har sansen for turbukser med store sidelommer med klaffer – får meg meg utrolig mye som jeg kjapt får tak i, reddet mang en tur.

Kan du velge, velg enkle løsninger, og tenk hygiene. Jeg bruker Hyprosan øyedråper i flaske, og engangspipetter Oftagel. Og så er antagelig teltturer av de få unntakene der jeg dropper øyesalve på natta, det blir rett og slett for mye klin og ødelegger soveposen (jeg har hele hodet inni posen, bare nesen som stikker ut)

Jeg tar med meg kosttilskudd jeg føler er nødvendig:
– Peptid + tar jeg fast for magen. Hjelper mot magesmerter rett etter måltid. Og siden jeg har vært plaget med akutt diare/oppkast, og absolutt ikke vil oppleve det på telttur, følger jeg rutinene og tar dette fast.
– Olivita tok jeg med denne gangen, da jeg var i testfase. Hadde bestilt kapsler da disse er enklere å ha med på tur, men de rakk ikke frem før vi dro. Jeg fylte da olivita på en ren liten beholder antagelig beregnet på shampoo – fungerte utmerket.

Renslighet på telttur blir så som så. Det lukter, og negleranda er sort. Litt såpe med for håndvask og kattvask forøvrig er lurt på litt lengre turer, ellers er babyvåtservietter ypperlige og gaura tåler det: Tørk og brenn på bålet, mygga holder bare enda større avstand 🙂

Etter å ha vært på langtur uten hårbørste, med liten datter med langt hår der en plastgaffel måtte ta jobben som flokeløser, så er alltid hårbørste med. Kjøper i dagligvarebutikkene, de sammenleggbare med speil inni, da har jeg speil til øyestellet. En grundig børste av håret hver kveld, gjør også godt for hodebunnen, spesielt om du er sensitiv og lett får hodebunnseksem.

Briller har med årene blitt en større volumandel av min bagasje. Jeg må ha med flere typer, både for å bytte for ulikt lyst, men også som reserve om jeg skulle miste. Jeg har briller med og uten filter, og solbriller.

Nytt av året tips: Trekk er ikke bra for tørre sjøgrensøyne, fort gjort å pådra seg betennelser. I båt, er det ikke til å unngå at det blir litt trekk. Jeg har skaffet meg solbriller som er helt tette, skumputer tetter mellomrom mellom brille og hud. Jeg har slitt med å gå med disse, ble ustø men øver meg i lett terreng. For å sitte i båten med, var de perfekte. Skal også testes med halvhjelm på snøscooter til vinteren. Brillene dugget forresten ikke, selv i regnvær, fryktet det.

Restauranten.

På sommerturer er holdbarhetprinsippet å spise ferskmaten først: Brødet før knekkebrødet, skinka før tubeosten, biffen før drytech. Godt tips til god fjellmiddag forberedt hjemme: Biffstrimler og kuttet løk, paprika, gulrot etc blandet med grillolje og krydder. I boks og poser så det ikke renner, stekes på panne, servert med hurtiglagde nudler – lover, det smaker femstjerners.

Vi stoler ikke på fiskelykken og baserer oss ikke på matauk derfra. Pølser er med på fisketurene, og ved for å lage bål, og pølsepinner for det finner man ikke på høyfjellet.

I vår familie har det ofte vært bursdagsfeiring i fjellet. Bursdagskake kan være lapper laget fra pose og stekt i stekepanne. Skumboller i brett er også gode, og lette, og lar seg holde hele i brettet.

Gotteriet skal man spise opp og ikke plages med i lasset hjemover.

Søppel tar man selvsagt med hjem, også andres om man kommer over det (vi kom over begredelige søppelberg etter festligheter i fjellet – trist å se).

Båt på fjellvann.

Denne turen over Båtvannet, Gautelis og Vannaks har vi gjort noen ganger før. Vannstand og vannsikt har variert, men vi kjente sånn høvelig til trygg rute. Det er fort gjort å gå på berg og stein.

Vår godt synlige gulebåt flyter lett på vannoverflata, stikker lite ned, og er av hardplast. Propellen var det dypeste og svakeste punkt – langt å ro tilbake fra innerenden av Vannaks om propellen gikk i stein.

Nytt av året tips: Ekkolodd som skannet bunnen og ga oss dybdemeter, og fisk. Med begrenset hastighet var det et godt egnet hjelpemiddel, og vi fikk alltid kjørt opp motoren før lav dybder, ingen bunnskrapinger.

Aktiviteter.

Når kroppen er rusten er det en fordel med varierte aktiviteter. Å bli værende i teltet for lenge er ikke bra, spesielt ikke når det ikke er ståhøyde i teltet.
Selv om ikke fisken biter: Fisk. Det er god adspredelse og du strekker og tøyer deg på andre måter enn ellers.

Ha med dagsturutstyr: En liten sekk, kart, kikkert, termos og småmat. Ta en svipptur opp på nærmeste høyde, ta inn utsikten, skli på snøflekkene og bit gubben i øret.

Tren: Ikke vær for opphengt i faste treningsopplegg, men utnytt naturen og mulighetene. Toalettbesøket kan som sagt være god lårtrening, ommøblering av steinheller i terrenget er sikkert bra for mange muskler – lag bord, og yoga og planken i det fri tar seg iallefall godt ut på bilder.

Og så må ikke all tid være belagt, hvile er viktig. Bare vær, og nyt. Les bøker og få med deg det som skjer rundt deg, for det skjer stadig noe. Vi fikk nærkontakt både med rein og røyskatt, og fugler som vi burde kjent bedre enn vi gjør. Mygga er vel det eneste dyrelivet vi helst ikke skulle hatt så nært som det ble. Myggspiralen fungerte aller best, både for å jage ut fra teltet før leggetid, og ved beina i lesestolen.

Vi brukte litt tid å rydde søppel. For det meste mistet avfall, vil vi formode, og for det meste sånt som lot seg brenne opp på bål, for mye til å ta med seg hjem uten ekstratur. Men gassbokser, ølbokser og knust glass pakket inn i avispapir og tok vi med hjem for kasting.

Generelt

Jeg tror ikke det totale helsebildet går i minus om ikke alt blir så gunstig på sånne turer. Noen forverringer får en tåle for å LEVE. Så får en heller rette opp som best mulig etter turene, rehab av hofter etter rehab av sjela er innafor. For turer i natur gir livskvalitet og er vitenskapelig bevist som god kur for kroppen, stresshormoner går ned, og velgjørende endorfiner øker. Gunstigere miljø med hensyn til betennelser.

Ulike sykdommer og plager vil ramme de fleste som får leve lenge, de blir en del av livet, men ikke deg. Så langt det er mulig, tror jeg det er lurt å holde seg i aktivitet med sunne aktiviteter for akkurat deg og din kropp. Lytt til kroppen og avklar med din lege, ikke sammenlign deg med andre, bare du er du.

LEV MENS DU LEVER.

Turist i Bjerkvik.

Turist i Bjerkvik.

Det er nærferie som teller i år, og Nord-Norge er veldig nær veldig mange.

Mange kommer til å passere Bjerkvik på tur hit eller dit. Bjerkvik, der E10 og E6 skiller lag, lengst nord i Nordland. Der Vestfjorden armer seg inn mot fjellene via Ofotfjorden, helt innerst der, ligger Bjerkvik, med DEN stranda.

– Kom, kom, og ta en litt lengre stopp her!

– Hvorfor?

– Skal fatte meg i korthet og gi et utdrag svar:

Bjerkvikposten – spør og få svar.

Starter med Bjerkvikposten; Vår tids jungeltelegraf, Klara Klok, Speakers corner og vår egen Daily Mirror. Facebookgruppa fungerer både til det den skal, og det den ikke skal.
Som turist vil du finne informasjon om ting som skjer i Bjerkvik. Og du kan stille spørsmål, du vil garantert få svar fra masse hjelpsomme folk.

Små utekonserter – sommerNarvik 2020

I år har noen kreative sørget for en turne med ulike artister som farter rundt i den nye storkommunen vår og byr på fine stunder. I Bjerkvik står scenen klar mellom Taxi-bua og Det Lille Kjøkken. Følg linken over for å se hvem og når som opptrer i Bjerkvik.

Strandhotellet med SUP – Enter Bjerkvik hotell

Utsikt fra fjæra – utsikt fra hotellet

Jeg vil påstå at du skal dra langt før du finner et hotell med omgivelser som slår det som Enter Bjerkvik hotell kan skilte med. Utsikten utover fjorden er flere postkort, nye hver dag, helt gratis.
Hotellet ligger noen få meter unna Bjerkvik strandpromenade og strand, og nytt av året er utleie av SUP. Legg dere inn ei natt eller tre her.

Bjerkvik strand og strandpromenade

Privatpersoner har gått sammen for å forskjønne og tilrettelegge strandpromenaden. Her er utstilt diverse fra historien, her er beplantet med vennlig hånd og her er sitteplasser for mange.

Sandstranda er mye brukt. Langgrunt og med hvit fin sand er dette en yndet badeplass, med god plass til mange. Ta med nista og badelakenet, og ta en stranddag i Bjerkvik.

Her fra Arctic Race-passering. Først i august er det nytt sykkelritt i området.

Fiskebilen – tirsdager

Hver tirsdag står det en fiskebil utenfor Coop Extra, og der kan du få ferske reker. Bare et tips! Det hender også at butikkene har ferske reker, bare spør. Ingenting er som å sitte ute å pelle reker, nyte god mat og drikke, og la timene stå stille, i Bjerkvik for eksempel.

Laksefiske i Elvegårdselva

Er du laksefisker kan du ikke suse forbi her uten å prøve lykken i Elvegårdselva. I juli og august er det åpent for laksefiske. Grunneierlaget har lagt godt tilrette, også for rens av fiskeutstyret. Sjekk linken over for mer informasjon.

Turstier

Lakshølla.

Det er et hav av turstier å velge blant i Bjerkvikområdet. Lange turer, korte turer, lette turer, tyngre turer – turmål for alle. Noen finner du på kart, noen bare går du etter nesetippen. Med fare for å fornærme mange turmål, tar jeg sjansen på å nevne noen:

Stien langs Elvegårdselva er lett å gå, og er tilrettelagt med benker og bålplasser flere steder. Det går sti helt opp til Lakshølla og Hartvikvannet. Kanskje får du sett laksen på vandring i vassdraget. Lett vandring.

Eventyrskogen: Ved E10, retning vestover (følg gjerne gangvegen fra sentrum) ligger Ellas Minne aldershjem. Ta inn lokalvegen der, mellom noen boliger, og et lite stykke innover vegen ses en bom. Følg skogsveien oppover til sånn ca. under kraftlinja – der finnes Eventyrskogen laget av et lokalt kunstnerpar. For store & små.

Storfjellet: Fortsetter du oppover fra Eventurskogen, kommer du til Hattstein benk og utsiktspunkt, så til piknikkbordet, deretter til Kampen rastebord og så opp opp til toppen av Storfjellet. Dette er turen for deg som vil slite litt for hemningsløs utsikt. For de litt trente.

Lilletinden: Bak “satelitten”, den store hvite kula du ikke kan unngå å se, i haugene ovenfor, har grunneiere satt opp en gapahuk til felles bruk. Der kan du grille og nyte utsikten. Det er flere stier som går dit. Gå opp til utsiden av vestre gjerde rundt kula. Der vil du finne tydelig sti som fører frem. For store & små.

Minneplata, rasstedet i Vassdalen: I Vassdalen leder en skogveg inn til minnestedet der snøras tok mange soldaters liv i 1986. Fin tur til ettertanke. Lett tur med litt lengde.

Lilletinden.

Idrettsarenaen

Et stykke ovenfor skolen finnes Bjerkvik idrettsarena. Her er det asfalterte rulleskiløyper og brede løyper som er fine å gå i på sommeren, den lengste 5 km. Kunstgressbane for de som har lyst til å sparke fotball.

Helleristning i Herjangen

Følger du gangvei fra Bjerkvik sentrum i retning vestover så langt den går, kommer du til kryss som går ned til Herjangen. For tiden stor anleggsaktivitet i området, men helleristningene ligger på trygg avstand. Følg linken så finner du beskrivelse av hvor de ligger og hva man vet om disse. Folk har altså for lenge siden funnet ut at dette var et fint og smart sted å slå seg ned på.

Butikker

Ja, her er butikker. Matbutikkene har åpent til seinkveld, og Joker har også søndagsåpent.
Mange passer på å ta turen innom Bjerkvik Outlet som ligger like ved siden av hotellet – billig og masse å velge i. Av andre butikkseverdigheter vil jeg dra frem Skotøymagasinet som ligger langs hovedvegen mellom Coop Extra og Rema 1000, her kan damene finne flotte antrekk, og hele familien gode sko, koffert også om du handler mer enn du klarer å bære. Møbelringen ligger nær idrettsarenaen og er også et trekkplaster for omegnet. Litt lengre nord etter E6, enda i bebyggelsen, finnes Ferda bobilfirma med masse turutstyr. Bygda har bensinstasjoner og verksteder om det skulle trenges. Legekontor og apotekutsalg i lokalene der Joker holder til.

Spisesteder

Enter Bjerkvik hotell er det en restaurant med allsidig meny. Sjekk hva de har på dagens meny, eller spør om kokken kan fikse det du liker.

Det Lille Kjøkken kan du få smaken av en ekte Bjerkviking, en sagnomsust burger det går gjetord om. Stor og spennende gatekjøkkenmeny.

Isbaren, ved siden av Det Lille Kjøkken, byr på kaker, landganger, kaffe og masssse is.

Bjerkvik Thai og grill finnes i lokalene ved siden av Joker.

Og Thai Takeaway finnes i “Thunebygget”- vis a vis Skotøymagasinet- torsdager og søndager. Thaimat kan spises i den gamle “Jægerkroa”, dagens “Pensjonistkroa”, eller tas med. Nydelig mat av herlige kokker.

Bjerkvik Pizzeria finnes på hjørnet i lokalet ved Rema 1000.

Ellers har bensinstasjonene her som ellers, godt med mat å tilby.

Båthavna

Ei flott og godt synlig båthavn med gjesteplasser for den som kommer sjøvegen. Fint område å vandre rundt i, og noen prøver fiskelykken fra moloen. Andre venter og ser om de som kommer inn har fått så mye at de vil selge fangst.

Elbil lading.

Bak hotellet finnes det ladestasjon for el-biler. Lad, og sjekk ut Bjerkvik i mellomtida.

Bjerkvik kirke – åpen halve juli

Kirka er åpen for besøkende i de to siste ukene i juli. Sjekk linken for å se hvilke tidspunkt i perioden det er åpent.
Skal du plante på kirkegården? Vi har et flott gartneri, det ligger i gata ovenfor skolen. Mulig det er på tampen med sommerplanter der nå, men verdt en sjekk.

Øse Camping

Nærmeste camping er Øse, ca 1 mil i retning nordover langs E6. Idyllisk ved fjellvannene.

Visit Narvik

Kjører du i retning sørover, over Hålogalandsbrua, kommer du til Narvik. Sjekk linken under Visit Narvik for å se hva byen byr på. En heftig bobilparkering er nylig åpnet i fjellet, kanskje det er noe for deg?

GOD SOMMER, i Bjerkvik!

Gjenbruk av vårløk.

Gjenbruk av vårløk.

Min lille vårløkreproduksjon

Vårløk er god og mild for magen, og inneholder flere næringsstoffer:

– Folat: Hjelper mot tretthet og utmattelse
– Vitamin C: Styrker immunforsvaret og hjelper på jernopptaket
– Kostfiber: Gunstig for fordøyelsen
– Beta-karoten: Omdannes til A-vitamin, viktig for syn og hud

I tillegg inneholder vårløken kalium, kalsium, natrium, magnesium, sink, kopper, fosfor og jod – viktige stoffer for mange funksjoner i kroppen.

Vårløk kan brukes både rå og stekt/kokt. I Sverige kalles den salatløk.

Jeg elsker vårløk.

Under koronaen vektes til live et av mine survive-gen:

“Tenk om folk kom til å hamstre vårløk. Tenk om bøndene fikk annet å stri med sånn at vårløk ble en utdøende grønnsak. Tenk om jeg igjen må spise vanlig løk og få fotballmage med høyt trykk og drepende gass…”

Jeg måtte bli selvforsynt.

Nå kaster jeg ikke lengre rota som kuttes av.
Stapper rotstubbene ned i en potte med blomsterjord
Vanner og venter
Om ikke så lenge begynner det å sprette
Vårløk er vårløk.

Det samme kan gjøres med purreløk, bare å sette i gang med reproduksjon på kjøkkenbenken ….. reproduksjon av løk altså.

Sjøgrensdame for sin hatt.

Sjøgrensdame for sin hatt.

#æblomstre under en hatt

Det er flere grunner til å bruke hatt eller annet solskydd i sterk sol, iallefall når man har Sjøgrens syndrom:

Sensitivitet mot solstråler: Solbrenthet, hudskader og soleksem. Årsaken kan være den tørre huden og eller skadde nerver i øvre hudlag.

Lysskyhet: Sterkt lys gir unormalt ubehag og smerte i øyne grunnet tørre øyne – tåreproduserende kjertler feilangripes av kroppens eget immunsystem, og funksjonen skades mer og mer, resultatet er tørre øyne.

Hodepine/migrene, immunutløst. Kronisk spenningshodepine er mer vanlig blant sjøgrenspasienter enn ellers. En studie har vist at migrene ikke er mer utbredt blant Sjøgrenspasienter enn andre, men i studien ble Sjøgrenspasienter med migrene, hardere rammet enn andre, funksjonsnedsettelsen ble større.

Overoppheting og fare for heteslag grunnet redusert eller manglende evne til å svette etter betennelse i svettekjertler – kroppens termostat kan være skadd.

Man tager hva man haver

Jeg har følt på alle disse konsekvensene, og følger råd og tiltak for å minimere plagene. Det står mer om dette i siste Sjøgrennytt som NRF Sjøgrens syndrom nylig sendte ut til medlemmer.

Link til Norsk Revmatikerforbund

Ble solbrent i hodebunnen her om dagen. Verken godt eller pent, og det bidro neppe til å forebygge migrenen som har blomstret om kapp med hagen. Prøvde en UV-spray for håret, men håret blir klissete og ser skittent ut, derfor kun som kriseløsning.

Og jeg får pigmentflekker, digre fregner totalt feilplasserte – vil ikke ha!

I mangel av annet, har jeg brukt cowboyhatten. Gøy det da, og jeg kan godt gå med cowboyhatt, men den er ikke fantastisk god som solavskjerming. En skikkelig solhatt var det jeg skulle hatt, men hvor finner man sånt, her, og NÅ?

Ikke før tenkt, så var jeg på vårt eget skattekammer av en lokalbutikk: “Skotøymagasinet” – og hva fant jeg der … jo en solhatt. Det er altså ikke nødvendig å gå over bekken etter vann:

Flott, god og rimelig solhatt, med matchende veske, på “Skotøymagasinet”.

La oss skape en hattetrend, få hattene tilbake i hverdagsbildet!

Jeg har fått hjelp til dette blogginnlegget. Et knippe nydelige Sjøgrensdamer har sendt inn hattebilder av seg selv. Og jeg har fått lov til å dele disse med dere. Og linselusa me-myself-I, har sneket seg inn med flere bilder her også.

TUSEN TAKK HATTEDRONNINGER!

Fra en annen Sjøgrensvenninne fikk jeg tips om denne nettbutikken, HER, som har mange flotte solhatter – kjekt å vite om for de som ikke bor nær en hattebutikk, eller Skotøymagasinet i Bjerkvik (tror forresten de også sender pr post).

GOD HATTESOMMER!

Er gode sko, pene sko?

Er gode sko, pene sko?

Bildet er tatt av PaintedFeet01 fra Pixabay

Føttene – pilarene våre. Søyler som skal bære oss framover i livet. En liten flate som må tåle all den belastning vi utgjør, hver dag, overalt.

Det er mange grunner til at folk får vondt i føttene, og vondtene kan sitte mange steder. Årsakene kan være medfødte svakheter, som for eksempel plattfot eller skjevhet, det kan være belastning fra trening eller overvekt, det kan være naturlige slitasjer og det kan være en rekke sykdommer som ligger bak, blant annet revmatiske.

For eksempel, hos oss med Sjøgrens syndrom, er det ikke uvanlig med nerveskader som gir nummenhet og nedsatt følelse i føttene.

Bildet er tatt av Milius007 fra Pixabay

Hva kan jeg gjøre selv for føttene?

  • FOTTERAPI:
    Noe er det mulig å gjøre noe med, for eksempel hos en fotterapeut, hvilket minner meg på at jeg burde bestilt meg time for å få vekk de spydene som vokser inn under føttene mine, bestiller hos ho HER.

Fotterapi

  • FYSIOTERAPI/KIROPRAKTIKK:
    Dette er fagfolk som både kan undersøke føttene dine, og kanskje behandle deg sånn at du blir bra eller får det bedre. Snakk med den behandleren du bruker, eller oppsøk spesialister. Det finnes de som bare jobber med føttene, som disse HER.
  • TREN FØTTENE:
    Faktisk lett å glemme at føttene også trenger å trenes. De trenger å strekkes og bøyes, knaes og røres. De trenger god blodgjennomstrømming, bevegelige deler og sterke muskler. Trener jeg føttene mine? Joda, jeg pleier å stå på tå, ikke bare for føttenes del, men også for leggenes del, fordi jeg har en tro på at det skal bli lettere å løpe da, en gang, senere liksom…. Og jeg pleier å bøye og tøye føttene i alle retninger for at jeg ikke skal få kneppsenna når badesesongen starter og jeg vasser til midjen og er pinglete og uhærig og står på tå i iskaldt nordnorsk sjøvann.
    Av de få ting jeg abonnerer på, er bladet Iform. Får masse nyhetsbrev og motiverende øvelser. Fant blant annet disse øvelsene for føttene -godt illustrert. HER.
  • SNAKK MED LEGEN DIN
    Fotplager kan ha sammenheng med andre sykdommer, så nevn det for legen din.
Urinsyregikt, eksempelvis, går ut over føttene. Bildet er tatt av cnick fra Pixabay
  • TEST FOTEN DIN
    Det finnes flere tester for føttene, både løpetester, gåtester og belastningstester. Hvordan du lander med føttene dine har betydning for hvor godt de fungerer som pilarer for resten av kroppen og som fremkomstmidler. Landingen kan også få betydning for din fothelse.
    Når jeg har vært i Oslo på Sjøgrensmøter, og velger å gå fra Oslo S til hotell Slottsparken for trimmens del, går jeg forbi Løplabbet og tenker at der skulle jeg vært. Men så ser jeg ned på føttene mine, og ser at jeg har valgt pene sko fremfor gode sko, og tenker at neste gang, da skal jeg ta på fjærende joggesko egnet for asfaltmaraton – eller gangen deretter, eller etter gangen deretter…
    Her står litt om sånne analyser, forresten HER.
  • ORTOPEDISK FOTTØY
    Snakk med fastlegen din om du kan være aktuell for å få ortopedisk fottøy, og be legen om å søke henvisning dit. Er ikke sikker på kriteriene der, men fastlegen vet dette.
  • FOTTØY
    En ting som alle kan gjøre selv, er større bevissthet rundt valg av fottøy.
Bilde fra Unsplash

En sko er vel en sko?

  • SPESIALSKO
    Da får du spesialhjelp fra fagfolk – ikke hør på naboen.
  • LØPESKO
    Skal du kjøpe løpesko, trenger du å vite om du PRONERER, og eventuelt hvilken veg du pronerer. Løpesko er ofte spesiallagd for over,- eller underpronasjon. Her har Oslo Sportslager lagt ut en forståelig forklaring på begrepene og hvordan man finner ut hva foten ens er, akkurat HER værsågod. Kjøp sko beregnet for løping, til løping, og ut fra dominerende underlag.
  • “VANLIGE” SKO
    Så tenker jeg på de skoene vi kjøper på skobutikkene, vanlige sko. På nettsidene til Norsk Revmatikerforbund står det noen skoråd til de med slitasje i føttene, noe som rett så mange er rammet av:
    – Skoen skal passe med en gang
    – Velg sko som ikke gir for mye trykk på forfoten
    – Velg sko som ikke buer som en banan
    – Snøringen må være riktig
    – Skoen bør være stabil og ikke for myk
    – Materialet bør la seg utvide/tilpasse hovning
    – Hælen bør være avrundet bak og bred
    – Ekstra fjæring kan løses med såle
    Mer detaljert HER.

Walking on sunshine…

Jeg tok igjen turen til min faste skobutikk, Skotøymagasinet i Bjerkvik, link HER, den med sko+tøy+magasiner, den jeg blogget om for ikke så altfor lenge siden, flashback HER.

Og bare se hva jeg fant:

Hva hvis du velger feil sko?

Ja, da kan du få det som kalles “skorelaterte helseproblem”.

Legger ved en hendig liten oversikt over store og mindre forhold der skoene er dømt skyldige, bare 110 sider, velbekomme….. hei, hei du hadde vel ikke tenkt å la være å trykke HER?