web analytics

Bjerkvikkalenderen 2021 – ikke bare en kalender.

I går kom en skjønn 10-klasseforelder på døra og leverte eksemplarene av Bjerkvikkalenderen som jeg kjøpte. Jeg ble både rørt over servicen og glad på elevenes, foreldrene, og faktisk hele bygdas vegne.

Da tradisjonen med at 10-klassen utgir Bjerkvikkalenderen så ut til å bli brutt, tok Catharina Sandersen grep. Etterlysningene var mange:

“Hvor er kalenderen?”

“Ingen kalender, ingen jul…..!”

Catharina annonserte at hun ville hjelpe klassen med å få lagd kalender og ba om hjelp til å skaffe bilder. Hjelpa lot ikke vente på seg, og det ble kalender, en Bjerkvikkalender med fantastiske bilder. Jeg er virkelig imponert hva de klarte å få til på så kort tid, mulig det er følelser, men jeg synes den er en av de fineste Bjerkvikkalenderne vi har hatt.

Med dugnad kan vi få til det meste.

Jeg har vært 10-klasseforelder med kalenderansvar tidligere, så jeg vet at det ligger mye jobb bak. Bildene skal ha god nok kvalitet og de skal passe med årstidene. Og normalt tar denne prosessen flere måneder.

Er forsiktig med å vise for mange bilder, synes det skal spares som overraskelse for alle som kjøper kalenderen. Håper klassen får godt salg, og at det blir mange Bjerkvikkalendere på kloden. Videre håper jeg at 7.klasse for eksempel, tar over stafettpinnen nå som ungdomsskolen og deres kulturelle innslag forsvinner……

Bjerkvikkalenderen er ikke bare en kalender.

Den ble virkelig symbolet på limet, dugnadsånden, betydningen av ungdommene, på det vi holder veldig kjært og vil bevare her i Bjerkvik, det som er oss. Jeg vil tro at Bjerkvikkalenderen 2021 kommer til å bli nevnt i neste års 17.mai-tale, så viktig mener jeg den er.

Kanskje “Operasjon Bjerkvik” skulle kjøpe opp et lass kalendere og donere til nye Bjerkvikborgere, eller nye bedriftsetableringer. Eller ha til strø for å friste, for det er ikke bare det du ser i kalenderen som er tiltrekkende, historien bak er minst like gull.

Historien skinner ekstra når vi vet at initiativtaker Catharina og hennes familie er en av de mange som har tatt valget om å flytte til Bjerkvik på grunn av Bjerkviks kvaliteter. Familien Sandersen har blitt ekte Bjerkvikinger, godt kjente og kjære i bygda, eh…bydelen.

Ser at noen er redde for at solskinnshistoriene skal fjerne skydekket som la seg over Bjerkvik da ungdomsskolen ble vedtatt nedlagt. Frykt ikke for det, dette stikker så dypt at det kommer ikke til å gå i glemmeboka, neste kommunevalg er for mange allerede avgjort.

Mulig jeg er naiv, men jeg tror enda på en mer fornuftig løsning enn det vi nylig erfarte. Vedtak kan snus, det har vi jo sett med de vedtak som sa at ungdomsskolen skulle “fredes”. Men kanskje tar det lenger tid enn vi helst skulle sett.

Ønsker Operasjon Bjerkvik velkommen, og håper at kommunen slutter å stikke kjepper i hjulene sånn at kapitalen som investeres i reklame, ikke blir bortkastet.

SE KA VI HAR – snurr film HER.

Julegavehandel i Bjerkvik

REKLAME – FREMSNAKK: “Se-ka-vi-har”

Nattåpent her og nattåpent der
Jula den nærme sæ og æ har ikkje klær
Kakeboksan tom, vi forsynte en hel hær,
Julegava mangle til alle vi har kjær.
Tikk-takk, tikk-takk, tru om det blir jul
?
Joda, senk skuldran, plystre og vær kul.
Redninga finns jo rett så nær,
Bjerkvik har julegava – se bære hær
:

PåGoFot AS
Fotterapeut Marianne Horn holder til ved siden av legesenteret. Hun er dyktig og vet og velge gode produkter å tilby kundene. Nyttige julegaver å få
1. 450 fotbad og krem fra gehwol
2. 550 gehwol produkter med fotfolket
3. 475,- optimaprodukt for skjør hud, sår, brannsår, psoriasis pH 4

YNGVE STORØ
CD med hans musikk, lokalt produkt, komponert og spilt inn i Bjerkvik av Yngve Storø. kr 149,- bestilles via tlf/sms 91859094, kan sendes i post om noen ønsker det.
Funfact: 2 av melodiene er sendt inn til Nordisk film AS som forslag til filmmusikk til krigsfilmen om Narvik.

STORØ AUTO
Nissen har også lager hos Storø Auto. Rolf har sendt bilder av mange julegavetips. Både verktøy og sikkerhetsutstyr er flotte gaver både til han og henne.

SHELL
Hvem har ikke bruk for disse juletilbudene som Vidar og gjengen har satt i hop:

REMA 1000
Like ved disken, der du står og venter på tur til posten, står det et stativ med ypperlige gaver til hele familien. Jeg knipset mine favoritthansker og litt til:

ZU4R Sportswear
Rett over fylkesgrensen, rett over fjellet i nord, der har en kar fått designet sportsklær som selges via nettbutikk. Om du er for sein til å bestille generell postordre til jul – kan du helt sikkert bestille her, og avtale henting av varene utenfor posten en dag han leverer alt det flotte sportstøyet han selger. Sjekk ut nettbutikken og handle knallstilig lokalt:
https://zu4r.com/

Bilde lånt fra ZU4R.com

SKOTØYMAGASINET
Her finner du noe til alle, ikke bare det mest åpenbare som sko. Butikken har stativer med de lekreste klær, vesker og smykker. Jeg kan bare vise et bittelite utvalg. Gode tilbud å finne er det også.

BJERKVIK SANITETSFORENING
I nytt lokale rett ved siden av Coop, inviterer sanitetsforeningen til 2-dagers førjulsbutikk, åpent fredag 11. og lørdag 12.des. Her er det masse flott som egentlig skulle vært solgt på julemessa som dessverre måtte avlyses i år. Kjøp også lodd når du er innom – i utstillingsvinduet ser du det velfylte premieutvalget de kan skilte med i år.

COOP EXTRA
Dagligvarehandelen har et lite torg med litt av hvert som passer veldig godt som julegaver. Jeg begrenset meg til å knipse noen få på torget, og en fristende ved kassen.

ESSO
Ta turen innom bensinstasjonen, kanskje har du akkurat det du trenger, jeg ble overrasket, positivt.

ARTIC STYLING
Masse for liten og stor, mann som dame! Alt fra hårbørste til de små(og store) til pleie, shampoo og balsam, kur, styling og styling jern. De har også egen herreserie med alt fra shampoo til barberingsprodukter og skjeggpleie. Her selges også gavekort som alltid er godt å få – kanskje på nye negler til nyåret?

DET LILLE KJØKKEN
Den berømte juletallerkenen fra “GK”, kan du få også i år, spise der, eller ta med hjem.

BJERKVIK HOTELL
Bruk de forskjellige spisestedene vi har i Bjerkvik, vi må spre oss og holde avstand, da kan vi fortsatt spise ute trygt. Jeg vil anbefale en av mine favorittretter til førjulslunsj på hotellet: Jul i Bjerkvik, kan serveres med og uten chips.

“OUTLETTEN”
Her er det MYE å velge blant. Ta deg god tid og vandre rundt reoler, se opp, se ned og det dukker stadig opp masse flott som godt kan bli julegave til ….. og ….. og …..

JOKER
Tror jammen Blomster-Finn har en slektning i Bjerkvik. Å få blomster i gave er veldig hyggelig, å bli gitt tilliten å passe på noe levende og vakkert.

MØBELRINGEN
Om du synes det blir drøyt å pakke inn en sofa, så har møbelbutikken “vårres” mye lekkert å by på. Igjen bare et microutvalg fra meg – ta turen innom, de har flere gode tilbud:

MELLEM Motor & Fritid
Kanskje du har “sledheads” på gavelista di? Snart er scootersesongen i gang og olje og reimer blir forbruksvarer, kanskje det skal ligge under juletreet til noen? Eller isdrivere som monteres lett på skiene for å hjelpe på kjøling på hardt føre?

LEVOLLEN DA
Vi har fortsatt igjen noe av krimskramseriet som jeg og min søster lager. Legger ved noen bilder, se ellers i “mappa” vår på facebook HER:

MELLEM LINJENE
Holdt på å glemme at jeg også har en liten nettbutikk, med litt bilder, kort og diverse. Velkommen innom for en titt HER.

Og enda rakk jeg ikke innom alle steder………. mangler du? Send meg bilder og info.

GOD JULEHANDEL 🙂

Med forbehold om at jeg har sett feil på prisene……

3 bokomtaler fra lesesommeren – del III.

Bokomtale: Ildtunger av Elin Hansen.

Fordi Elin Hansen og jeg “turnerer” på samme skrivegrupper på facebook, og kanskje fordi vi begge er nordlenninger, har vi i vrimmelen sett hverandre. Jeg har lagt merke til Elin av flere grunner, hun er en multikunstner som mestrer litt av hvert. Via skrivegruppen delte hun tanker rundt egen skriving av Ildtunger, utgivelsen og oppfølgingen av den ferdige boka. Jeg har latt meg imponere.

At inspirasjonen til boka var en mørk fortid i nord, heksebrenning på 1600-tallet, gjorde den ekstra aktuell for meg å lese. Med kjøkkenhylla full av egne urter og sertifikat på sopelime, er jeg sikker på hvor jeg hadde havnet om jeg hadde levd på 1600-tallet. Jeg følte meg truffet…

Forfatter Elin Hansen, Bodø

Forfatteren har satt seg godt inn i historien rundt heksebrenning i Finnmark, hun har blitt berørt av grusomhetene og hun så link til nåtidens sladder og stempling av folk, derav tittelen Ildtunger.

Med kunnskap om det som er dokumentert fra heksebrenningstiden, har hun dramatisert en troverdig historie som illustrerer det som skjedde her i nord, for ikke altfor lenge siden.

Vi følger ei lita jente som må se på at moren brennes på bålet.

Vi får være med å føle på sladder, frykt, kjærlighet og råskap som denne jenta vokser opp med.

Og vi blar oss videre i spenning for hvordan det skal gå med henne, oddsene for at hun skal overleve er ikke store.

“Siri slo bort mosterens hånd og vred seg unna. Hun var et barn, og hun pleide å gjøre som de voksne ba henne om, men ikke nå. Nå ville hun bestemme selv. Hun snudde seg bort fra henne og så rett på mannen som holdt den ene stigen, den som moren var bundet til. Det var mannen med saueøynene. Han så på henne, og de brune stubbene i munnen vistes godt da han slapp stigen. Så skar et hyl gjennom alle rop og hulk rundt bålet, morens skrik idet stigen falt over flammene. Siri stirret mot ildtungene som omsluttet morens kropp.”

Ildtunger s.57

Elin skriver lett, og en fæl histories ord kan nesten føles på kroppen. Hylene, varmen, lukten – ordene vekker sansene og som leser får en følelsen av å være der.

“Ligg stille, ditt Satans krek. Jeg gjør jobben min. Du skal fanges. Du er som dem. Dere er djevelens utsendinger i kvinnesham, men jeg skal sørge for at dere alle havner i ilden. Men først skal jeg…”

Ildtunger s. 142

Boka er full av dialoger som sier mer enn beskrivelser. Det innbyder til innlevelse og setter spenningen på spissen da mennesker var og er uforutsigbare, og kan fare med ild i tungene.

“De historiske hekseprosessene som kostet livet til minst 45 000 mennesker i Vesten for flere hundre år siden, kan imidlertid ikke oppfattes som et historisk avsluttet kapittel. Det er faktisk drept flere såkalte hekser de siste femti årene enn hva tilfellet var på 1500- og 1600-tallet.”

Ildtungers etterord.

Bildet er tatt av Comfreak fra Pixabay

Mine etterrefleksjoner.

Denne boka satt. Den berørte meg og jeg ble både fortvilet og forbannet. Boka forteller en historie som er vel så viktig å berette som skrytehistorier om rikmenn som hadde råd til å få sin historie beskrevet, slik de ville at eget ettermele skulle stå.

Hekseprosessene Ildtunger baserer seg på, er en virkelighet det fortsatt soter fra. Jeg tenker at den forteller om et kvinnesyn vi fortsatt kan ane, og den forklarer hva som ligger bak. Det er frykt for kvinnenes kunnskap og evner som gjorde at mektige menn kunne få de fjernet, de truet deres posisjoner.

Jeg tenker at det er lettere å forstå hvorfor likestillingsprosessene har tatt så lang tid med kunnskap fra fortiden. Selv om vi liker å si at kvinner og menn er likestilte i dag, vil jeg påstå at det ennå er et godt stykke igjen, selv i Norge, i andre verdensdeler enda lengre. Når vi forstår hvorfor, er det lettere å gjøre noe med det.

Menn skal ikke behøve å være redde, kvinner er vennligsinnede, også heksene….

Ildtunger bør bli obligatorisk pensum allerede i ungdomsskolen.

Og har du ikke allerede lest den, løp og kjøp – det har mange andre allerede gjort – boka har solgt svært godt.

Og Elin skriver videre, om det er en fortsettelse på Ildtunger, kanskje et barns virkelige far ikke er den vi tror, eller kanskje Elin spekulerer på noe helt annet. Jeg gleder meg iallefall til å lese mer fra henne.

Prosjekt: Et halvt år med Olivita.

Jeg har nå testet Olivita et halvt år, og skal rapportere status. Fortsatt gjenstår et halvår til av min test – jeg vil ha hele året med meg før jeg konkluderer helt. Neste rapport herfra kommer over nyttår, når sola kommer tilbake.

I høst har jeg prøvd kapsler istedenfor flytende Olivita, og halvårsrapporten min omhandler også “kapsler versus flytende”.

For meg er det i første omgang leddbetennelser og smerter i leddene som jeg tester, min subjektive oppfatning av smerter, stivhet og artrose.

Dette har igjen påvirkning på hjerte/kar-helse, og revmatikere har omtrent dobbel så stor risiko for hjerte/kar-sykdom enn friske, betennelser gir avleiringer i årene. Men forbedring i den helsa får jeg ikke målt i mitt lille prosjekt.

Videre har jeg følerne ute for å ane om inntaket påvirker meg på andre måter, for eksempel tørrheten som er hovedproblemet og årsak til mange følgeproblemer med Sjøgrens syndrom, som jeg har.

Trening med klemmeball er bra for fingre, håndledd og albuer. Bilde lånt fra Helsenorge.no.

Først litt fakta, sånn som jeg forstår det:

Olivita er en miks av gode helseerfaringer etter lang tids bruk av olivenolje ved Middelhavet og stort inntak av fett fra hval og sel blant eskimoer.

Seloljen:
Selolje er brukt i Olivita, og det er flerumettede Omega-3 fettsyrer som er de helseinteressante her, spesielt med tanke på hjerte/kar-lidelser. Mange er godt kjente med at det er DHA og EPA som er sunneste omegafettsyrene å få i seg, og det er godt om disse i fisk. I tillegg finnes det en Omega-3-fettsyre til, som er vel så viktig helsemessig, DPA. Denne finnes i små mengder i fisk, men i store mengder i sel som er omegakilden til Olivita.

Kjempegrovt fortalt:

  • DHA – bra for hjerte, med spesielt viktig for synet og hjernen
  • EPA – forebygger betennelser og hjerte/kar-lidelser
  • DPA – kraftig forebygger og bekjemper av betennelser og hjerte/kar-lidelser, øker fettforbrenning og kognitiv funksjon

Olivenolje:
I olivenoljen er det flere antioksidanter med god helseeffekt på blant annet hjerte, hjerne, lever og det sentrale nervesystemet. Spesielt interessant er antioksidanten Oleocanthal, den du merker svir bak i halsen når du inntar olivenolje. Oleocanthal er olivenoljas svar på Ibux: Den hemmer dannelsen av betennelsesprodukter. Den har vist god effekt både mot leddgikt og Alzheimer

Hvorfor selolje + olivenolje?
Selolje fordi den inneholder mer DPA som er ønsket “kraftstoff”. Men ved raffinering av selolje, som er nødvendig for å fjerne gifter, forsvinner mange stoffer, også mange viktige. Det har vist seg at raffinert selolje har lett for å harskne. Ved å blande selolje med olivenolje rik på antioksidanter, etterlignes et mer naturlig miljø for seloljen, og antioksidanter fra olivenolje beskytter seloljen mot harskning. Og vi som inntar dette får både de beste omega-3-fettsyrene, DPA, og viktige antioksidanter. Olivita er også tilsatt vitamin D3- samme stoffet som huden produseres når disponert for sollys.

Kapsler versus flytende Olivita:
Jeg har gått for å bruke flytende Olivita, 15 ml daglig inntatt til frokost, som anbefalt. Allikevel prøvde jeg en periode med kapsler, litt enklere å ha med på turer, dagsdosen for en voksen er da 6 kapsler. Kapslene tilsvarer under halvparten av dosen flytende. Grunnen til det, er forsiktighet med å ta for mange kapsler, da kapselen inneholder gelatin som i mye større doser enn i kapslene, har vist seg å ha betennelsesfremmende effekt, altså stikk motsatt av ønsket effekt. Derav forsiktigheten.

Min erfaring etter et halvt års følge med Olivita:

Kapsel versus flytende:
På tur er kapsel mest praktisk, uten tvil, så det er lurt å ha et glass i skapet. Men det er den flytende jeg vil gå for fast. Mener jeg merket leddsmertene i hendene bedre tidlig i høst, en stund etter kapselstart. Og nå som jeg er tilbake på flytende, har noen av de smertene som kom da, avtatt igjen.

Følt bedring:
Ja, mener at leddene føles bedre, mindre krasse smerter. Men ikke så mye at de opphører. Akkurat nå merker jeg ganske stor forverring og knytter det til været, forverringen er ikke verst i fingrene, men mer smertefullt i større ledd for tiden. Mye hodepine har ført til kortere turer, det kan påvirke de store leddene. Deltar på saltrening nå, spent på om jeg får merkbart mindre ondter. Samtidig knakker vinteren på døren, våt start med like over 0 på graderstokken, den type vær som pleier å knakke på i min kropp også.

Konklusjon?
Så ja jo jeg tror Olivitaen hjelper på leddsmertene, kanskje mest i småleddene, og jeg tror også at den smører min tørre hals så den blir mindre hes. Tror også tarmene smøres, kanskje hakket for mye, for det suser fort igjennom. Mulig Olivitaen også påvirker håret – jeg er blitt langhåret igjen 🙂

Men jeg tror, vet ikke. Kanskje kommer jeg aldri til å vite, men et halvår til med test, vil gjøre at jeg vet bedre.

Fortsettelse følger.

Kilder:
https://olivita.com/fakta-forskning/?gclid=Cj0KCQiAhZT9BRDmARIsAN2E-J04RH_iSPaPX8xHvEQ94ncfiM8X-qUdr8SbJw-_B2RB4joZT6cmEfkaAh8jEALw_wcB

https://olivita.com/hva-gir-best-effekt-kapsler-eller-flytende-olivita/

https://olivita.com/selolje-og-olivenolje-hva-er-helseeffektene-sammen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467567/

https://www.farmateket.no/artikkel/artikkel/115/Omega-3-DPA-%E2%80%93-den-glemte-fettsyren?

Se ka vi har – OUTLET

Denne butikken har skjønt det: Når avdelinger må slås sammen er det lurt å etablere seg der lokalet er stort og leien er billig, og der det er en strøm av kjøpevillige “passerende”. Narvik Outlet ble til Bjerkvik Outlet.

Sku ikke hunden på hårene, heter det. Litt sliten fasade og tett i tett med greier – kanskje er det lett å trekke slutning om at her er ikke noe for meg. Men det er så feil – her bugner av skatter, for hele familien! Og for arbeidsfolket! Og for hus og hjem! Og for den friluftsinteresserte!

Levis 501 – hatt noen sånne ja

Jeg får assosiasjoner til byggets opprinnelige butikk, Snarkjøp AS som trolig ble åpnet tidlig på 60-tallet. Ikke helt sikker på når, den har bare vært en helt selvfølgelig del av min oppvekst. Vår faste dagligvarehandel, en butikk som hadde alt fra sement til krystallvaser og gjær, og digre esker med himmelske, ferske pølser.

Og nå har vi altså ei ny krambu i bygget. Dette er sjeldent i kjøpesenternorge, det er unikt, og det burde tiltrekke veldig mange. Jeg vil oppfordre alle til å ta seg en tur, eller tre, innom Bjerkvik Outlet. Ta deg god tid, let og spør, og prøv om det trengs. Jeg kjenner mange som hadde blitt kjempeglad for julegaver kjøpt i denne butikken.

Da MELLEM linjene besøkte “Outletten” som vi sier, hadde de fått inn ikke mindre enn 15 paller varer som skulle pakkes ut!

Eske på eske med arbeidshansker – den som ikke finner noe her….

Jeg synes krambu er et passende begrep. Bjerkvik Outlet er ikke stylet etter en mal bestemt av reklameavdelingen i en internasjonal butikkjede. Denne er “stylet” med det den selger: Massevis av kjente og ukjent merker oppkjøpt til priser som gjør det mulig å selge til lavere priser, derav navnet Outlet.

Jeg fikk lov til å vimse rundt i butikken, ta på, prøve og ta bilder til MELLEM linjene, godt spritet. Her bjudar jeg på noe av det jeg fant i butikken, resten utfordrer jeg deg til å finne ut – du kommer til å bli overrasket over hvor mye som finnes der. Ta en titt, og bli inspirert:

Jul på Bjerkvik Outlet

De hadde såvidt startet utpakking av julegreier da jeg var innom, er sikkert mer i hyllene der i dag.

Gaveting & tang.

Jeg fant fort flere ting som jeg godt kunne satt på ønskeliste, hint, hint…

Arbeidstøy.

Arbeidstøy fra kjente merkeprodusenter, som Strakofa som jeg kjente igjen fra min tid i vegvesenet. Her er MASSSSE arbeidstøy. Men man må alltid gjøre vurdering av hvilket arbeid man skal gjøre, og hvor, og bruke arbeidstøy etter det.
Arbeidstøyet må altså være godkjent for den jobben du skal gjøre, viktig.

Outlet.

Dette er outlet-outlet, salg på det som allerede var lavpris. Mulighet for å gjøre gode scoooop.

Stoff

Her finnes kvalitetsstoffer for den som vi prøve seg på møbelopptrekking. I disse tider når gjenbruk er i tiden, burde dette være sukkertøysavdeling…

Fritidsklær

Her er masse å velge i for den turglade, det er ikke sånn at turgleden står i stil med prisen på turklærne. Jeg prøvde bare et lite utvalg

Alt mulig….

Det er nesten ikke grenser for hva du finner på outletten:

Tusen takk for tilliten til å romstere rundt og løpe ut å filme antrekk.

Takk til Olav og hans medarbeidere; Hilde og Christel.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

3 bokomtaler fra lesesommeren – del II.

De som leste del I, vet at dette dreier seg om noen av slukene jeg gjorde i sommer, koronasommeren.

Sånn sett vil jeg si at dette er god dokumentasjon på en velgjørende sommer. For selv om ferie og skytterstevne-race land og strand rundt er kjempegøy, er det litt hektisk også. Og jeg får ikke lest noe som helst om jeg er sliten, jeg hviler ikke når jeg leser….

Kanskje har jeg en for krevende lesestil, men det er nå engang lesemeg 🙂

Del II. Bokomtale av Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Monika Peeltz er født i 1963 og er ingen hvemsomhelst i filmbransjen i Tyskland og Nederland. Hun har skrevet dreiebøker for film og filmserier, men Tirsdagsdamene er hennes debutroman. Den ble gitt ut i 2010, og ble en suksess. Forfatteren har fulgt på med flere bøker om Tirsdagsdamene, og serien er filmatisert.

Boka handler om 5 damer som ble tilfeldig kjent på et språkkurs. Etter avslutningen av kurset ble de enige om å møtes hver første tirsdag i måneden, på samme sted de hadde kursavslutningen på. De fortsatte å møtes i 15 år, og ble gode venninner.

5 vidt forskjellige personligheter som neppe hadde funnet hverandre, hadde det ikke vært for språkkurset.

Historien dreier seg om at en av dem blir enke, og venninnegjengen støtter enken i sorgen. Enka vil fullføre en drøm som hennes mann ikke rakk å fullføre, og venninnene bestemmer seg for å bli med henne, for hennes del – de drar ut på en pilegrimsreise.

Pilegrimsreisen tydeliggjør personlighetene til hver enkelt i venninnegjengen, og reisen byr på merkelige opplevelser. Slitet får frem både følelser og refleksjoner, reisen forandrer venninnene.

Vesentlig i historien er avdødes, Arnes, dagbok, den uferdige boken brukes som reiseguide og blir etterhvert gjenstand for tolkninger og gnissinger damene imellom.

Skal ikke avsløre om tirsdagsdamene når pilegrimsreisens mål og om vennskapet består – det overlater jeg til dere å lese dere til.


Vennskap på prøve, personlige utviklinger, og overraskende avsløringer – det er bokas egentlige tema i en merkelig setting og humoristisk innpakning.

Forfatteren skriver levende og tildels blomstrende – språket er behagelig og fornøyelig å lese.

“Mens de fem kvinnene fant seg til rette på flyet tikket Arnes bombe allerede. Tennmekanismen var utløst. Det hadde vært noen små antydninger, enkelte forvarsler. De hadde oversett dem alle sammen. I stedet skålte de med hverandre i flyselskapets billige, musserende vin.
– Skål for tirsdagsdamenes pilegrimsvandring!
– Skål for Lourdes og den hellige jomfru!”
(s.45)

Bokas karakterer er vidt forskjellige, men så grundig presentert at enhver lett kan kjenne seg igjen i trekk hos hver av dem. Tirsdagsdamene er gjenkjenbare, de er troverdige – de kunne vært deg og meg.

Reisen de drar ut på er så merkelig at det kunne blitt for sært. Men reisen er merkelig også for tirsdagsdamene, og det gjør at man tror på historien, og lever seg inn i den merkelige reisen.

Den merkelige reisen blir også en reise mentalt mer eller mindre for alle damene. Trivielle hverdagsvalg vi alle gjør, settes i løpet av reisens slit, på prøve, leserne tas med på indre refleksjoner og altfor ærlige stikk fra venninner.

“Du blir gammel, søtnos, konstaterte Estelle ubarmhjertig og traff dermed midt i sentrum av Kikis problem. I sin evige streben etter morgendagen hadde Kiki helt ufrivillig pådratt seg en mengde fortid. Og langsomt vokste det frem en erkjennelse hos henne av at den store karrieren som designer kanskje aldri ville bli en realitet.” (s.51)

Juristen i venninnegjengen:
“Det er derfor man har venninner. For å slappe av fra jobben, sa hun beroligende til seg selv. Løgner var like vanlige i jobben hennes som amen i kirken……… Hun hadde avfunnet seg med løgnene i rettssalen, men i privatlivet var hun totalt allergisk mot selv den minste skrøne.” (s.87)

Jeg har ledd mye til denne boka, brutt fjellets stillhet, vekt opp hund og mann med mine knis og latterutbrudd. Jeg rett og slett elsker typen humor som denne boken er spekket med:

“Et par dager til på pilegrimsleden, så ville hendene hennes komme til å se ut akkurat som hendene til en skraphandler. Skulle tyve års forbruk av håndkrem og olje og filing av negler vise seg å være forgjeves? Hadde alle de mange håndpakningene mot rynker ikke hatt noen betydning?”

“Denne venninnen hennes, som aldri hadde sett på en annen mann etter at hun traff Frido, satt inne i førerhuset, tett klemt inntil en fremmed mann, og strålte som om hun personlig skulle ha truffet Guds mor.”

Ikke bare morsom, men også dyp og til ettertanke:

“Ved synet av hårete mannfolkben, slappe overarmer og fremspringende mager angret hun inderlig på at hun hadde vært høflig tilbakeholdende under tildelingen av senger.”

Ikke bare morsom og dyp, men også spennende:

“Idèen om å følge landeveien direkte frem til neste landsby, viste seg å være en dramatisk feiltagelse. Sikten var dårlig, veien var smal. Hver gang en tutende lastebil hasardiøst suste forbi tirsdagsdamene, ble de oversprøytet med sølevann. Det nytte ikke. De måtte ta den mye lengre sideveien med på kjøpet.”

Spennende også når det gjaldt hver og en privat:
“”Jeg ville heller ha bekymret meg en smule om mitt eget ekteskap”. Setningen krøp gjennom alle hjernevindinger.”

Og overraskende. Boka byr på flere overraskelser, og jeg skal vokte meg vel for å avsløre disse, selv om fingrene verker etter å sladre…..


Vil jeg anbefale boka?
Et stort og rungende JAAAAAA. Denne boka bør leses av alle kvinneskikkelser i den vestlige verden – alle vi som jager alt for mye etter altfor mye. Og den bør leses av alle menn som sliter med å forstå kvinner.

Boka er morsom og lettlest, men absolutt ingen lettvekter. Selv skal jeg lese resten av bøkene i serien, for jeg er nok en tirsdagsdame jeg også.

Bøkene er å få kjøpt i vanlige bokhandler, i allefall på nett. Og er du kjapp, kan du få overta mi, om du tåler noen mygglik og litt bålsot i mellem linjene….

Fortsettelse følger ….. del III handler om skremmende fakta og blir omtalt her i løpet av høsten.

Link til del I

HER

Prosjekt “Orange måned”

For å bevise at jeg kan være gulrotas venn, har jeg spist gulrot i en eller annen form hver dag i hele september, tatt en “orange måned”.

Ble jeg orange?

Her følger dokumentasjonen, og noen refleksjoner i etterkant.

1. Knask etter frokost, stekte gulrotskiver med stekte kokte potet, vårløk og fiskeburger til middag.
2. Knask etter frokost.
3. Knask etter lunsj.
4. Knask etter frokost, gulrot i nachos til middag
5. Knask etter frokost.
6. Gulrotjuice frokost og små frossengulrøtter varmet i olje, urter og honning til reinsdyrsfilet.
7. Gulrotjuice frokost og rester gulrot til fiskekarbonader middag.
8. Ingefærshot av 7% gulrotjuice og brød med gulrot.
9. Ingefærshot av 7%gulrotjuice, brød med gulrot og pizza med gulrot i fyll. 10. Brød med gulrot i fyll, rester av pizza med gulrot i fyll
11. Brød med gulrot, juice med gulrot
12. Brød med gulrot, juice med gulrot, fiskesuppe med gulrot,
13. Brød med gulrot, hvalgryte med gulrot
14. Brød med gulrot, juice med gulrot, pizzastykke med gulrot i fyll
15. Juice med gulrot, kyllingwrap med gulrot
16. Juice med gulrot, knask til lunsj
17. Gulrotknask
18. Gulrot i pizzafyll
19. Frosne smågulrøtter ilag med fløtegratinerte poteter til reinskav
20. Frosne smågulrøtter smørstekte sammen med falukorv
21. Knask til frokost
22. Torsk og oljestekte frosne grønnsaker inkl gulrøtter
23. Falukorv med stekt gulrot og løk
24. Restemiddager med gulrot spises opp
25. Rå gulrot etter frokost.
26. Jegergryte med gulrot
27. Kjøttsuppe med gulrot og andre grønnsaker
28. Rå gulrot etter lunsj
29. Jegergryte med gulrot
30. Rå gulrot etter lunsj

Kjøttsuppe med masse gulrot

Ble jeg orange?
– Nei.

Ble jeg uvel eller dårlig av så mye gulrot?
– Nei, tror ikke jeg kan skylde på gulrota.

– Var det vanskelig å finne variert bruk av gulrot hver dag?
– Nei ikke i det hele tatt. Men, det blir gjerne litt av det samme flere dager på rad for å hindre at mat må kastes. En pakke knaskegulrøtter tåler ikke ligge lenge, gulrot i brød gir kortere holdbarhet, middagsrester skal spises….. derfor var det bare et knippe variasjoner som ble benyttet i løpet av en måned.

– Lei gulrot nå?
– Neida, men ville nok gjort noen helt andre variasjoner om jeg skulle fortsatt en måned til.

– Kåre en månedsfavoritt?
– Ja, det er enkelt: Vaskede gulrøtter frest i olje og krydder med skallet på….. nydelig og veldig kjapt å lage. Passer til det meste.

– Gjorde gulrøttene noen underverker?
– Aner ikke
, men tenker at neste orange måned bør være på våren og ikke på høsten, som solbeskyttelse.

– Fortsatt gulrotas venn?
– Ja, helt klart, vi er bestisser.

Så hva gjør gulrotvenninner nå da?

Jo vi blir bedre kjent.

Og prosjektet gulrotas venn går nå over i en mer risikofylt fase: Jeg skal lage/finne/redesigne….. oppskrifter med gulrot som ingrediens. Ingen store nyoppdagelser, men jeg skal prøve meg frem, og dele her:

Hold dere fast: MELLEM linjene blir altså matblogg!

3 bokomtaler fra lesesommeren – del I.

3 bokomtaker fra lesesommeren – del I.

Annerledessommeren ble slett ikke dårlig, bare annerledes, og roligere. Vi fartet ikke så mye, vi var ikke blant så mye folk og vi koste oss der vi var.

Det gikk med noen bøker i sommer, et deilig sluk, og eneste plassen man legger på seg av det, er i hjernebarken.

Mens jeg ventet på at fisken skulle bite på makk-klysa jeg hadde kastet ut, leste jeg litt for en insektskompis på Skjomenfjellet.

Etter å ha vært elev ved Forfatterskolen, og siden jeg er i skrivemodus for tiden, leser jeg bøker annerledes nå:

Jeg lever meg ikke bare inn i historiene, jeg saumfarer de skrivetekniske grep. Leser og lærer, stjeler idèer og er litt lærer med rødpenn – “aha – de gjør jammen samme feil som meg, det skal være innrykk, og der mangler et komma. Jøss så genialt å så tvil om motivet sånn, tenk om jeg kunne være like smart….” osv osv.

Rette-leser ikke for å hovere, bare blitt en innøvd greie for å lære av andres tekster, samme som vi har øvd på under rektor Kristines veiledning. Synes det er imponerende å se hvilke grep andre bruker. Som en omvendt løsing av mordgåte.

Men det gjør også at jeg leser tragisk mye saktere enn tidligere.

Jeg kommer bare unntaksvis til å skrive bokanmeldelser, men en og annen bokomtale etter min egen mal, kan det nok bli. Denne gang blir det kinderegg med hele 3 bokomtaler, ikke på en gang, men fordelt i 3 porsjoner:

  1. Mord i Lima av Mats Vederhus – jeg fikk tilsendt leseeksemplar for å skrive bokomtale, vel vitende om at det kunne skje langt om lenge.

2. Tirsdagsdamene av Monika Peetz – en lettvekter jeg fant i hylla og la i fjellsekken.

3. Ildtunger av Elin Hansen – en bok jeg dels har fulgt svangerskapet og barselstiden til. Blitt “kjent” med forfatter via skrivenettverk.

Del I.
Mord i Lima av Mats Vederhus.

Mats Vederhus er født i Finnmark, men har utvandret til Vestlandet – bor i Bergen i dag. Han er journalist, og forfatter med 2 utgivelser: Trøbbel i Trondheim (2016) og Mord i Lima (2019).

Jeg fikk forespørsel om å anmelde boken. Det gjør jeg bare unntaksvis, bokanmeldelser skal følge visse regler og de er grundige og ender opp med en karaktergiving. Jeg nøyer meg stort sett med å skrive noen bokomtaler, etter egen mal. Så uten å vite om dette var en bok for meg, ble den med på Skjomenfjellet på telttur – jeg skulle lese for å skrive bokomtale.

Mord i Lima er en oppfølger av Trøbbel i Trondheim der etterforsker Kurt mister kone og barn som resultat av en narkotikaaksjon.

Kurt har dratt til Lima for å tørke opp etter sorgen, lykkes bare delvis. Der kommer han i kontakt med en tidligere studiekompis, en utflyttet shipping-magnat og milliardær.

Boka starter med salg av kjente malerier til svimlende summer, farlige summer, kjøpt av den norske milliardæren i Lima.

Ikke overraskende skjer det et mord, og Kurt blir satt på saken. Kurt er som den klassiske etterforskningshelten: kjent, dyktig og med problemer både på kvinnefronten og i forhold til alkohol.

En kompis hjemme opplever og reagerer omtrent som Kurt da samboer og barn blir alvorlig skadet i bilulykke. Mens de ligger i koma, ber Kurt kompisen komme til Lima for å bistå i etterforskningen samtidig som han hviler og gjør seg klar for å ta av sambo og barn når de våkner av koma. Han drar, og mens han er i Lima på oppdrag sammen med Kurt, dør barnet hans. Han er på tur til å reise hjem, men da Kurt blir forsøkt tatt av dage, ombestemmer han seg og blir igjen.

Sammen løser de krimgåten og overrasker leserne med svaret.


Historien er spennende. Hintene ligger underveis, og leseren inviteres til å delta å avsløringene. Plottet er finurlig bygd opp, det funker.

Usikker på hvor troverdig det er at en som nettopp har besøkt samboer og datter alvorlig skadd og i koma på sykehuset, reiser helt ned til Lima for å hjelpe en kompis og for å komme seg mentalt. Samme at han ikke reiser hjem når datteren dør. Men i bøker kan alt skje, og selv om jeg som leser får et horn i sida til denne “dusten”, ødelegger det ikke lesingen videre.

Forfatteren har gjort mye av den tekniske jobben mellom “skrevet historie og utgivelse” selv. Det er en stor jobb, og trolig har noe av kvalitetssikringen glippet. Det gjør at setninger og ord enkelte steder er delt unaturlig, samt at noen setninger har kommet om hverandre.

Flere av navnene i historien er så like navn til kjendiser at det kan til forveksling minne om en parodi, men teksten forøvrig avfeier den mistanken. For eksempel så heter shipping-magnaten “John Fredly”…. bare en liten etternavnsendelse unna navnet til en stor, norsk shippingkjendis. Sjåføren som kolliderte med samboen og datteren til Kurts kompis, het Arvid Tellefsen, jeg leste Arve….. Hotellkongen Jarle Sørdalen….. klinger kjent. Blant mange av mine krimhelter finnes Kurt Wallander og Sledge Hammer, bokas helt heter Kurt Hammer. Jeg tror historien hadde stått seg enda bedre, med mindre likheter i navnene, stått enda mer på egne bein. Men det kan hende dette er et bevisst trekk fra forfatterens side, jeg har bare ikke sett hvorfor.

Klarer man å lese forbi disse “forstyrrelsene” som orddelingen, navnene og “dusten” kan utgjøre i sånne historier, får man en helt spesiell tekst ut av en klassisk krimhistorie.
Jeg synes det er mye i denne pennen som er unikt. Alle de spennende karakterene i boka, så ulike at det ikke er fare for å blande dem, selv om de er mange, det synes jeg er godt gjort.

Forfatteren er grundig i beskrivelsene, nesten feminint:

“Hans kremfargede dress fra Dolce & Gabbana kontrasterte sterkt med hans fullskjegg og bart. En brun skinnveske hang fra skulderen hans,…..” (s.23)

“Han hadde en kraftig nese og et sjarmerende smil. Han var kledd i en sort, skreddersydd dress fra Hilfiger, med tilhørende vinrødt slips og vinrødt silketørkle brystlommen.” (s.118)

Dette fortsetter, og er så gjennomført at det faktisk blir et stilig trekk i språket. Og det inkluderer også duppeditter, fly og biler som beskrives sånn som bare en frelst mann ville gjort – teksten maskuliniseres altså:

“Rundt høyre vrist hadde han et Omega Seamaster ur.” (s.23)

“… og tok opp mobilen sin, en Samsung Galaxy i8530” (s.29)

“…..en svart Mercedes-Mayback Pullmann som var rundt seks meter lang.” (s.18)

“Han ble møtt av en bloddryppende elg fastklemt mellom en sølvgrå BMW serie 2 gran kupè og en svart Audi kupè.” (s.47)

“Herregud, tenkte han da han gikk ombord på Boeing 797-maskinen i Norwegian-farger. Lyden av to Rolls Royce Trent 1000-motorer var øredøvende…….” (s.63)

Du ser, og hører, dette for deg, og antagelig enda bedre om du er duppedittfriek og mann.


Vil jeg anbefale boka som lesestoff?

JA, det vil jeg. Den er underholdende, og den har dette helt spesielle i språket, som gjør at den setter seg i minnet. Tror gutta boys vil sluke boka. Tipper det kommer flere bøker med etterforsker Kurt, da er sikkert noen av forstyrrelsene radert bort.

Bestill boka HER.

Fortsettelse følger, plutselig….:

Del II. Tirsdagsdamene av Monika Peetz.

Del III. Ildtunger av Elin Hansen.

Skimamseturer er gull!

Skimamseturer er gull!

I mange år hadde vi stått ved skisporet og heiet på våre håpefulle, reist med dem og skipapsene på stevner, heiet, varmet, trøstet og feiret. Og vi hadde stått i lag på dugnader, solgt pølser, pakket startnumre og fikset premier.

Skimamserollen er vår fellesnevner.

Så ble det vår tur:

Var det ikke på tide å gjøre noe bare for oss selv? Ungene er viktige, men det er også vi, så en idè blant et par skimamser, ble luftet i miljøet. 6 skimamser hadde mulighet – YEAHHHH vi skulle på tur, sist i august.

Første tur skulle egentlig gå til Kebnekaise fjellstasjon. Men der må man være veldig tidlig ute for å bestille rom for et følge, og vi var for seine – fullt. Men verden er full av turmål, det var bare å elle-melle.

Kebnekaise fjellstasjon – populær, bestill i god tid.

2016 – Dronningruta fra Stø til Stø i Vesterålen, Nordland.

Vi leide ei stor, fin leilighet sentralt på Stø – vi hadde alt vi trengte. Med kroner på hodet inntok vi kveldens braserier, vi var dronninger på tur hvor det sosiale var vel så viktig som turen vi skulle ut på.

I frisk kuling gikk vi ruta langs fjæra mot Nyksund, over fjellene, og ned igjen på Stø. Gikk i helene på guiden fra campingen og hans følge, og vi fulgte etter helt inn på campingen for et nydelig og morsomt måltid der.

De sprekeste i front, og jeg i baktroppen, passer på at ingen blir igjen 🙂

Neste dag, sveipet vi innom Nyksund pr bil. Vesterålen leverte og skimamsedronningene var høye på opplevelser – dette måtte gjentas.

2017 – Dronningtur til Sula, Rolla, Troms.

Ei av skimamsene inviterte til ei helg på Rolla i deres fritidshus. Høy kosefaktor med sightseeing i nærområdet. Det slår de fleste av oss at dette er et steinkast unna hjemme, men noe helt annet. Vårt nærmiljø fortjener utforsking. År to og vi snakker tradisjon med felles matorgie og smågott så det holder. Lørdag gikk vi opp på Sula i DET været, og da vi lunsjet så vi inn fjordene der vi festet som unge. Litt tungt i bakkene, syntes jeg, men wow for en tur og en utsikt. Skattene ligger rundt hver sving i dette landet.

Vi lever mens vi lever!

2018 – I bestemorhuset i Koppang, Lyngen, Troms.

I 2018 var vi invitert til en av skimamsenes bestemorhus, i Koppang i Lyngen. Nytt land for de fleste av oss. Samkjørte og handlet flere kubikk føde underveis – vi lir aldri nød på våre turer. I løpet av helga fikk vi også her sightseeing i nærområdet til blant annet Leangbreen og Blåvannet, og jeg fikk tilfredsstilt min reingalskap med masse bilder. Lørdag vandret vi innover dalen, med de vakreste fjell og breer rundt oss. Sprekejentene løp opp på en topp, mens jeg tuslet til bestemorhuset for en liten ladepause. In love with Lyngen etter denne helga.

2020 – Segla, Senja, Troms.

Vi skulle egentlig til Segla i 2019, men det ble ikke noe av turen da- pauseår. Men i år tok vi turen, korona til tross. Begrenset oss til en overnatting, på hotell på Finnsnes. Dro hjemmefra tidlig lørdag morgen og rett til Fjordgård, opp, opp, opp på slitne stier med masse folk, opp på Segla. En av oss med knetrøbbel, valgte sykkeltur fra Finnsnes – det var nok lurt, ikke alle tunellene mot Fjordgård det er kos å sykle igjennom. 5 skimams labba i køen opp Segla, med avstand til alle de andre. Det gode været vi fikk på toppen, gjorde opplevelsen ekstra stas. Fantastisk og litt småskummelt, turte ikke se utenfor kanten, bare holdt kameraet litt ut.

Quiz og mat på Wongemann på Finnsnes, masse håndsprit og “Hvem var Eva?”, gjorde at vi hadde det både trygt, sunt og moro.

Søndag sightseeing med bil på Senja – kameraet gikk bananas – for et øyrike!

Skimamser, x-skimams, dronninger eller…..?

Skimamser er etterhvert en upresis benevnelse, ungene våre er ikke like aktive i skigruppa lengre.

X-skimams er heller ikke presist, de går jo fortsatt på ski, noen iallefall.

Dronninger da, det må da vel være presist? Jo vi er høyhetene selv når vi er ute i vår mektige natur, høy på inntrykk og høye på et vakkert fellesskap. Men vi knyttet det til å gå dronningrute, så ja, jo, tja…

Om neste år er koronafritt, blir det kanskje en tur over grensen, kanskje vi da er på “drotningtur”. Eller kanskje “svettis og lettis”?

JA, vi fortsetter

Hva vi kaller oss er egentlig ikke så viktig, bare litt gøy. Viktig er det vi gjør og opplever sammen. For meg er disse dronninger tvers igjennom, gode som gull, de er mine medisinkvinner.

For meg er de ikke bare av hjertelig betydning, de gjør en forskjell for min fysiske helse også. De motiverer og legger til rette, sånn at også jeg, dronninga av dalstrøka nedenfor, også har kommet meg på en del topper. Jeg er blitt sterkere og har fått bedre kondisjon, noe som er helsesmart uansett helsestatus. Og jeg føler at jeg fortsatt “er med”, noe som er viktig for meg.

Å leve mens man lever …

Noe om hvilke mestringsstrategier jeg bruker for å klare dette, står i dette innlegget publisert tidligere, HER

Og et av de innleggene jeg lenge har annonsert, og som jeg jobber laaaaaangsomt med, er innlegg om fysisk aktivitet som medisin, det kommer.

God livskvalitet, det unner jeg alle!

Prosjekt “Gulrotas venn”

Prosjekt “Gulrotas venn”

“Andre boller” proklamerte jeg og presenterte en korona-meny her tidligere. Ikke de store endringene i matvanene, kanskje mer i handlevanene. Jeg ville få opp fokus på kortreist mat.

Skal ikke slutte å kjøpe importert. Mais og bambusskudd skal vi fortsatt spise; verden trenger også kunder når vi kommer i fasen post-korona.

Men jeg har altså bestemt meg for å bli gulrotas venn, og kommer til å dele erfaringer fra dette vennskapet, her i MELLEM linjene.

Gulrota – Daucus carota subsp. sativus

Vi har en kjempegod og næringsrik grønnsak som vokser villig her i kalde nord: Gulrota, “daucus carota subsp. sativus”. Alle kjenner den, nærmere presentasjon er vel ikke nødvendig.

Litt gulrotfakta.

Gulrot inneholder mye betakaroten, forstadiet til A-vitamin som har gunstig effekt på synet og huden. Fett vil øke kroppens evne til å ta opp A-vitaminene, så en fettkilde sammen med gulrota er lurt.

Mange med Sjøgrens syndrom har sensitiv hud og får lett utslett, blant annet av sol. Betakaroten skal være lurt å ta forebyggende. Kan du ta det via gulrotrikt kosthold, så må vel det være aller best.

Gulrota er også rik på fiber som er en god mageregulator. Fiber er noe vi gjerne får for lite av.

Gulrota gir metthetsfølelse, og er derfor super å ha på lur når småsulten gnager mellom måltidene.

Matblogg om gulrota.

Min venn er altså en anvendelig grønnsak, og det ideelle hadde vært å kunne lure inn litt gulrot hver dag, gulrot i en eller annen form. Får vi det til?

Det ser ut som MELLEM linjene kan komme til å bli matblogg allikevel, selv om jeg verken er kjempeglad i å lage mat, og langt fra en kokkelise. Dette blir på et nivå alle skal klare å følge. Og bær over med meg om, rettelse når, det blir for banalt.

Test: Litt gulrot hver dag?

Før jeg drister meg inn på matoppskrifter og sånt, må jeg etablere et nærmere forhold til gulrota. Har derfor bestemt meg for at i jeg skal spise gulrot hver eneste dag i hele september?

Kommer jeg til å glemme det?

Kommer jeg til å bli dritlei gulrota?

Kommer kroppen til å tåle det?

Kommer jeg til å bli en gulrot?

Som den kjemikeren jeg er, kommer det selvsagt dokumentasjon om meg og gulrota etter september måned, en orange måned. Sleng deg gjerne med på mitt eksperiment, “jo flere vi er sammen, jo mere gulrot går med“…

Alle foto hentet fra Pixabay.