web analytics

Solfanger – suncatcher

Solfanger – suncatcher.

-Litt egenreklame-

Noen av våre første solfangere

For noen år siden, under en arbeidsdag med familien i vedskogen, slo våre kreative gen inn. I løpet av arbeidsdagen hadde jeg og min søster samlet misfostre av vedkubber, rett og slett avskjær fra kubbekapping, sånt som andre kaster inn i skogen igjen, andre, men ikke vi.

– Hm, var ikke disse søte? De må vi ta vare på, kanskje kan vi lage noe fint av de.

Familiene er vant med at vi er Askeladder og samler på naturens skatter, så vi fikk hjelp, og etter ei stund hadde vi et stort lager av diverse funn fra skog og strand. Inspirert av Pinterest bestemte vi oss for å lage vår egen nord-norske variant av solfangere (suncatcher), og gikk til innkjøp av glasskuler, lim og brennepenn. GØY!

Søstre og hjertevenner.

“En solfanger eller lysfanger er et lite reflekterende, refraktivt og / eller 
iriserende ornament . Det kan omfatte glass- eller nacrebiter og henges innendørs i nærheten av et vindu for å “fange” sollys . En solfanger er som den optiske ekvivalenten til en vindklokk . Noen design er enkel og abstrakt med kanskje noen mobile -lignende lenket elementer, mens mer komplekse design ofte fremkalle flora eller fauna . Mange design kombinerer solfangere med vindklokk. Det antas at solfangere først ble laget av sørvestlige indianere . Solfangere kan være masseprodusert eller håndlaget, og varierer i enkelhet i design fra et kunsthåndverksprosjekt til en profesjonelt håndlaget glassskulptur. “

Wikipedia oversatt om “suncatcher”

Etterhvert er treskivene blitt rettere og godt egnet til å skrive på.

Fra de første solfangerne så nord-norsk lys, har de videreutviklet seg i mange retninger. Gammelt og nytt treverk dekoreres, noen dekorert nok allerede fra naturens side, og noen får ekstra dekor fra oss. Formen varierer fra runde skiver, til stokker, planker eller det vi måtte finne, bare å holde godt på husveggen når vi passerer, vi kan se gagn i den.

OBS-OBS-OBS
Vi har virkelig prøvd ut mange limtyper for at kulene skal sitte. Kan vel innrømme at de fikk harde tester i starten da de hang ute hele året i all slags vær. Kulene falt etterhvert ut. Når treet utvidet seg og trakk seg sammen ble kulehullet større, og mindre. Og ute i vind deiset de mot annet og fikk hard medfart. Vanskelig å få limt glass å holde seg fast.

Nå anbefaler vi at solfangerne henger tryggere, under tak på verandaen for eksempel, eller i vinduet. På hytta henger de tørt inntil vegg når vi ikke er der, og henges ut i tre mens vi er der og den får tilsyn, sånn varer de lenge. Og de må ikke henge sånn at de slår mot annet, som trestammer.

Men det hender vi velger å la noen bli utesolfangere, så får vi heller lime på nytt når kulene faller ut, eller lage nye 🙂

Har din kule ramlet ut, kom innom med den, så fikser vi den.

Karin & Siv

En værslitt plate ble reddet fra et bål – og ble en firkantet solfanger.

Familiene har vært plaget med harde julegaver, og de puster nå lettet ut når vi selger våre solfangere på messer og via nettet. Aldri hadde vi trodd at de skulle bli så populære. Og aldri hadde vi trodd at å lage solfangere skulle bli en kjempesær og koselig aktivitet oss søstre i mellom, sterkt hjulpet av mennene som står for saging og boring, og bæring.

Solfangerstokk, eller nå sånt.

Solfangerne utstilles og ligger for salg på vår facebookgruppe Levollen DA. Har jeg ikke skrevet om Levollen før? Det må jeg jo gjøre. Det får bli et eget innlegg, for det er en hel historie i seg selv.

Solfangerne link HER.

Og nå i sommer, har vi utstilt en del solfangere for salg på SEVEN DESIGN ATELIER i Tromsø. Er du i Tromsø, MÅ du ta en tur innom denne lille bedriften. Jannike er en fantastisk rammemaker, og kunstner. I tillegg til alt tenkelig rammemateriale, bugner butikkdelen av kunstnermateriell og kunst og håndtverk laget av lokale kunstnere, inklusive henne selv. Og kaffe og kake får man også kjøpe, kan nytes fra en bitteliten kosekrok. Skal du vise noen noe helt spesielt fra Nord-Norge, ta turen hit.

Seven Design Atelier på face, HER.

Og nå, mens høstmørket fanger solen, pysler vi inne. Kjøkkenbenken er full av ting som ikke hører hjemme på kjøkkenet. På badegulvet står ei gammel plikt til tørk, og på verandaen vokser et lite lager rare trebiter som får vasket seg i ekte himmelvann. Nye solfangere er i ferd med å bli til.

Så får vi får se hvor dette føre hen ….

Hjemreisen fra LS ble dramatisk.

Hjemreisen fra LS ble dramatisk.

Nå tillater jeg meg å senke skuldrene, såvidt, og jeg holder ikke pusten lengre, tror jeg. Jeg har fått min kjære hjem, han vil ha øl, ikke bare vann, altså han er seg selv igjen. Og jeg er utrolig takknemlig, har vært driiiitredd.

Deler noe av dramatikken fra hjemturen for å informere, og takke, alle dere som har spurt etter Terje, og alle dere som traff på en litt gusten og sliten Terje på LS og kanskje lurer på hvordan det går. Han har godkjent innlegget, og hans egne refleksjoner er kopiert inn nederst i innlegget her.

Terje før feltfinalen, som ikke gikk så bra. Formen på nedtur.

Som beskrevet i Mellems resultatservice fra LS, var ikke Mac Gyvern vår i storslag, han plagdes igjen med hodepine og kvalme, som i juni. Marina dro hjem med fly etter LS, og vi to fossilene skulle kose oss med en rolig tur hjemover, kanskje stoppe litt, være turister. Når vi kom hjem skulle både han og HK-416 til helsesjekk.
Vi stresset ikke, og forlot ikke Evjemoen før godt ut på lørdag formiddag – det er forsåvidt normal avreisefart på oss. Da hadde regnet kommet, og det var passe guffent ute, greit kjørevær.

Over Valdresflya, tørt, men grått og 11 grader.

For å gjøre en 3-dagers reisehistorie kort, så gikk det fremover i korte etapper, sein avreise, tidlig kveld og paracet og ibux på menyen. Vi var slitne begge to og turistrollen droppet vi helt, ville hjem.

En rast på nordsida av Valdresflya, vakker natur.

Vi hadde tenkt å nå Mosjøen dag 3. Så langt kom vi ikke, formen til Mac Gyver forverret seg, og vi tok pause tidligere enn planlagt. Inn på Svenningdal Camping der vi har stoppet flere ganger før, kanskje vi skulle bli en dag ekstra der, vi hadde klart å kose oss fint der.

Her står vi på “plassen vår” på tur sørover.

Som ektepar flest går man i mønster, vi utfyller hverandre, har våre faste oppgaver – sånn blir vi effektive. Vi skulle komme oss raskt i orden, spise og slappe av. Vi hadde kjørt fra skitværet i sør, her var detvarmt og vi kunne sitte ute å spise. Jeg gikk inn for å ordne maten og vasket ut sand fra dager med våt og sandfull hund i vogna. Terje skulle koble til strømmen på vogna.

Et salig ledningskaos møtte meg da jeg så ut, og vi hadde ikke fått strøm. Min Mac Gyver forsto ikke hvordan to kontakter skulle settes sammen. Dette var ikke normalt! Noe var fryktelig galt, og jeg kjente redselen tok tak!

Fikk han ned i en stol, og han var enig i at jeg skulle ringe legevakten, 116117. Fikk snakke med vakthavende lege på Trofors. Terje hadde hatt mye vondt i hodet og var kvalm. Da ambulansen kom og hentet han ned til legevakten kviknet han til, og han forklarte det meste selv, unntatt mine opplevelser.

Skulle jeg bli med, eller måtte jeg være igjen å vokte bil med alt som en skytterfamilie har med etter deltakelse på LS?

Jeg følte det var viktig å få fremhevet min opplevelse at noe var galt, spesielt da det så ut for at alt av sjekker som ble gjort på stedet, ble funnet ok. Så da turen gikk til legevakta, valgte jeg å stole på campingplasseieren som overtok tilsyn med vogn, hund og bil for en stund. Jeg hadde sjekket at det var mulig å komme seg tilbake med taxi, jeg så da for meg, og håpet, at Terje ble sendt videre til sykehus. At det skulle vise seg å være skikkelig alvorlig, og hastet, hadde jeg nok ikke sett for meg da.

Pausebilde – fra Valdresflya.

På legevakta på Trofors ble han undersøkt, gitt smertestillende, kvalmestillende og oksygen. Han kastet opp, og sovnet, og var “heldigvis” såpass uklar og surrete, at legen ble usikker og kontaktet Mosjøen sykehus. Konklusjonen ble at han skulle sendes dit for overvåking og nærmere sjekk.

Taxi kjørte meg tilbake til campingvogna. Utpå natta ringte sykehuset og ville høre min opplevelse av min mann, og de fortalte at de ville ta CT og MR av hodet hans neste morgen. De skulle holde meg orientert hele tiden – noe de også gjorde.

Jeg hadde holdt meg rolig, husket alt jeg burde huske å si og gjøre i sånne tilfeller, hadde mobilisert sånn som jeg hadde øvd andre på. Da jeg landet i senga, kom en kraftig migrene. Det ble lite god søvn den natta.

Pausebilde – fra Costa Del Bakgård på Evjemoen.

Han har en stor hjerneblødning på høyre side. Han flys til Tromsø for operasjon så snart som mulig, ambulansefly er på tur.

Det var hard kost å få servert til frokost. Snakket med Terje og han følte seg ikke så aller verst, den alvorlige beskjeden til tross, han tok det rolig. Men han bekymret seg for lasten i bilen, det meste der var knyttet til hans tillatelser, ikke til meg. Jeg kunne ikke annet enn å berolige han med at det skulle jeg ordne, han skulle da virkelig slippe å bekymre seg for det. Etter avklaring med en annen våpenkar, kom vi til at det beste var å kjøre trygt hjem, og få låst inn forsvarlig, jeg måtte jo komme meg til Tromsø så fort som mulig.

Mens Terje ble fløyet til Tromsø fikk jeg ta en rekke telefoner for å orientere de nærmeste, avklare forsikringer og få hjelp til å stalle campingvognen igjen på campingplassen. Vogna forberedt for flere dagers parkering, og for at andre kanskje var nødt til å komme å hente den, måtte gjøre den kjøreklar.
Campingplasseieren var fantastisk hjelpsom og snill. Jeg vil med dette oppfordre alle som farter forbi Svenningdal, ca 7-8 km sør for Trofors, om å ta en natt på campingen, hoppe om halsen på eieren, gi han en klem og hilse fra meg og si at han er verdens snilleste campingmann – Svenningdal camping, ikke glem det!

Redd, sliten og med en halvkvalt migrene, stappet jeg alt viktig i bilen og kjørte de nesten 60 milene hjemover alene, uten vogn og med vår deprimerte hund bak i buret – innbilt svangerskap og hun savnet matfar.

Hver gang vi kjørte på veg med nymalte skråstriper måtte jeg skjerme øynene sånn at ikke stripene trigget migrene – migrenemedisin tar jeg ikke når jeg kjører.

Pausebilde – Elva i Svenningdal

Det ble en lang tur. Tårene sprengte på, men flaks at jeg har Sjøgrens og har lite tårevæske, kunne ikke risikere å få tåkesyn. Med Terjes skyteråd i bakhodet, gjenhentet jeg fokus på vegen, på kjøringen, på å passere mil etter mil og på å komme meg helskinnet hjem, med vofse og last:

Hold fokus, følg kula inn i blinken.”

Jeg “safet” i kjøringen og tok bit for bit uten å fokusere på restmilene. Kjørte, stoppet, rørte meg, luftet hunden, vi delte 1 kald pølse på hver stopp, og jeg dryppet øynene som var knusktørre. I munnen var jeg sår etter så tørr munn at innsiden av leppene satt fast i tennene. Nå fikk jeg demonstrert hva stress gjør med en autoimmun sykdom som Sjøgrens syndrom – den trigger og setter fart, kjapt. Jeg visste det var et tidsspørsmål før ledd og mage fulgte på.

Jeg aner ikke hvor jeg hentet kreftene fra, men 60 mil gikk over all forventning (normalt kan jeg slite etter en bytur). Mobilisert og fokusert, viktig å beholde roen. Jeg som ellers støtter meg til min sterke halvdel, måtte nå lete frem egen styrke jeg har stått stødig med tidligere. Takket meg selv for å ha trent i sommer, det har gjort meg sterkere fysisk. Sterkere fysisk gjør også sterkere psykisk.

I Saltdalen røynet det på, og jeg pauset på en rasteplass. Myste mot fjellene der noen av mine aner langt bak har levd et hardt liv, mye hardere enn jeg klarer å forestille meg. Tenkte på min tippoldefar som druknet i Saltdalselva på slutten av 1800-tallet, og på tippoldemor som måtte ha vært en sterk dame som alenemor til 9, den yngste min oldemor.
Et skarpt solglimt sveipet over plassen. Naturlig logisk mellom skyene, men jeg valgte å tolke det som en hilsen fra fortiden, og jeg fattet nytt mot. Det handler ofte om hvordan man velger å se ting.

Pausebilde – kjenning fra Valdres

På ferga fikk jeg telefon fra sykehuset, en beroligende telefon, operasjonen hadde vært vellykket. Terje var våken men groggy, og opptatt av at jeg ble orientert. Resten av vegen gikk litt lettere, puh, jeg turte puste litt mer.

Etter noen timer i egen seng, kjørte vi nye 22 mil til Tromsø på sykebesøk. Vår datter var sjåfør og fikk testet seg på bykjøring – besto med glans. Terje lå på overvåkningen med dren, fargen i ansiktet var tilbake, ansiktsformen mer mot normal og han siklet etter nøttene vi hadde med. Neste dag skulle de ha en kontroll-CT på hjernen, og så det bra ut, ville han bli sendt hjem neste dag. Neste dag allerede!!!!

I går kveld, to dager etter operasjonen, 3 dager etter stoppen i Svenningdal, kom han hjem, friskmeldt, og så og si seg selv, klar til å gjøre det han føler for. Men vi er enige om at han tar det med ro litt til.

Fantastisk! Nesten ikke til å tro! Klyper meg i armen, er dette virkelig mulig?!?

Mandags kveld: Legevakt kontaktet.
Tirsdags kveld: Operert for hjerneblødning.
Torsdags kveld: Fikk hjem Terje, god som før, men bare med halv frisyre.

Pausebilde – fra Norsjø

Årsaken er trolig et fall midt i juni. Han har altså deltatt på skytestevner i Troms, NNM og LS med hjerneblødning, uten å fatte mistanke! Sett i ettertid, forklarer det en god del som ikke har stemt helt med normalbildet av Terje, og det forklarer hodepinen og kvalmen som er som blåst vekk nå.

Vi er utrolig takknemlige, for livet, for dette kunne gått riktig galt.

Vi er takknemlige for det fantastiske helsevesenet vi har i Norge, de var dyktige over hele linja. Det tok 25 minutter til ambulansen kom, den ene de hadde på vakt der var allerede ute på kjøring. Ingen må våge å røre ved denne beredskapen – ambulansene må være også i distriktene, der det vil ta lang tid for å komme til sykehus. Ambulansepersonellet gjorde en fantastisk startjobb. Vakthavende legedame i Trofors hørte på meg, sykehuset i Mosjøen så alvoret, været snilt for ambulansefly og vårt dyktige fagmiljø på UNN i Tromsø reddet nok et familiemedlem. Takk til englene.

Vi er takknemlige for dere rundt oss som støttet, hjalp og spurte, tusen takk, dere er gull verdt.

Nå skal vi hvile – vi er slitne. Så har vi en rekke praktiske ting å ordne. Så kommer vi nok til å drodle over om det er noe som kunne gjort dette enklere for oss, forsikringer samlet i et selskap for eksempel, kanskje… og hva som er rett, galt, lurt og så videre når noe skjer og bilen er full av våpen og amm.

Og kanskje skal vi feire bursdag på etterskudd, når tiden er klar, feire livet!

Skål for livet! Bilde fra sørovertur og 2-dagers stopp på Norsjø.

Vi innser at vi har vært heldige:
” Ikke barber dæ i ræva, for dær har du gullhår!”

Ref skytterkompis som får det sagt.

Terjes egne refleksjoner:

Tusen takk for alle hyggelige hilsener. Det har vært noen begivenhetsfylte uker siden vi forlot Bjerkvik 26/7 for å reise til LS på Evje. Jeg har brukt litt tid på å gjennomgå siste ukes hendelser på “internvideoen”, og må si at jeg sitter igjen med bare positive opplevelser fra denne uka. Jeg var så heldig å kunne betrakte nesten alt fra innsiden av prosessen. Mandag kveld: Alt fra den første kontakten med legevakta i Grane, innleggelse på Mosjøen sykehus og videre til UNN Tromsø fungerte perfekt.Tirsdag morgen: Når CT maskinen hadde produsert de første bildene i Mosjøen var det noen som trykket på den store røde knappen og nå startet et betydelig ressurspådrag med en gang. At helsepersonellet i Mosjøen raskt ga det jeg oppfattet som en relativt usminket diagnose gjorde sammen med den ro og beherskede kontroll de utstrålte at jeg kunne lene meg litt bakover og bare flyte med videre i prosessen. Nå kunne jeg tenke litt på den våpen/amm transporten som skulle fortsette 600 km til uten at jeg kunne ha en finger med på rattet. En rask gjennomgang sa meg at Karin kunne fortsette og vi snakket om noen forholdsregler ved trafikkuhell eller lignende. Nå var jo jeg i flytsonen og utsatt for allverdens oppmerksomhet fra helsepersonellet i Mosjøen. Flyet er raskt i anmarsj mens det det blir en runde i MR for å gi UNN bedre grunnlag til planlegging. I denne fasen antar jeg at mine nærmeste var mye mere bekymret enn meg som var i begivenhetenes sentrum, men sykehuset holdt hele tiden Karin Rognmo Mellem oppdatert mens hun var underveis. Fin tur ut til flyplassen og rett over i flyet, får orientert meg om hvor flyplassen utenfor Mosjøen ligger. Flyturen til Tromsø går raskt i godt vær og med hyggelige samtaler underveis. Over i ambulanse og opp til UNN, hyggelige samtaler underveis hvor vi bla pratet om tv-serien om ambulansetjenesten på UNN som vi hadde fulgt med på hjemme. Inn på sykehuset hvor vi tydelig er ventet, legen viser bilder og forklarer hvordan de planlegger behandlingen. Jeg likte den direkte tilnærmingen og beskrivelse av behandlingen. Jeg har tidligere sett dette inngrepet på tv og mener å ha en rimelig grei oppfatning om hva som foregår under et slikt inngrep. Fint med beskrivelse og å kunne kikke på verktøykassa, denne gangen var det jo mitt hode som skulle behandles. Operasjon forberedes, husker så vidt inngangen til setting av narkose før jeg våkner på nevrokirurgisk overvåkning i helt utrolig god form. Kan nå overhøre at Karin informeres om at operasjonen er gjennomført og at jeg er våken. Aner noen bandasjer på hodet og noen ledninger og slanger ut fra kroppen, ingen smerter og mye lettere i hodet. Bestemmer meg for å overlate den videre regi til de som kan dette, hjemreise kommer når den kommer og jeg forholder meg bare til det pleiere/leger sier jeg skal gjøre/ikke gjøre. Onsdag kommer Karin og Marina på besøk og har med litt klær og en bok, fint å få besøk. Hyggelige samtaler med medpasienter samt ikke minst behandlende lege og pleiere fyller tiden når jeg ikke leser. Torsdag reiser jeg hjem til kone, datter og hund, det føltes godt. Det bunnsolide inntrykket jeg fikk av de jeg møtte fra helsetjenesten underveis kan ikke understrekes nok. Min sluttkonklusjon blir den samme som jeg har trukket ved noen anledninger tidligere: det er bra å bo i Norge; her blir ting tatt hånd om!

LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

LS-2019 Mellems resultatservice oppsummerer.

Innmarsj for skyting om kongepokal felt

Dag 8:

Landsskytterstevnet 2019 er over, og vi skal forlate Evje. Denne siste dagen, ble en virkelig stor dag for Marina, ikke resultatmessig, men på opplevelser:

Som 1 av de 5 beste EJ-skytterne, fikk hun skyte på “kongelaget felt”. Dette er nytt av året. Annet hvert år fremover skal det konkurreres om å vinne kongepokal i feltskyting. Årene i mellom, konkurreres det om denne pokalen innen idrettsgrenen skifelt. De 5 beste fra Eldre Junior-klassen (Marina nr 4), 5 fra V55 og kl 2-5 (totalt 31) fikk æren av å være første skyttere på dette laget. Det arrangeres som kongelag ellers: Store kameraer tett på helt fra oppropsteltet og til anvisningen var gjort. De skjøt 12 skudd på en knøttliten figur, LS 1/10, og hver og en fikk anvist resultat i offentlighet, på storskjerm ute, over høytaleren, og med masse folk rundt på standplass – digre kameralinser som krevde blikkontakt.

Skytingen på skjerm – lukket visning, spenningen nesten uutholdelig for oss på arenaen.

Det ble en tettpåfølelse med alvoret, og det preget nok avtrekk av 12 skudd på under 1 minutt 50 sekund, serien havnet ikke der den skulle, og Marina fikk få treff. Hun ramlet ned til en 30.plass etter finalen, men gikk med et smil bort til Finnestad Lund for å gratulere med seieren i klassen EJ. En sånn opplevelse og erfaring er gull verdt å ta med videre, bare det å få være med, var en seier i seg selv.

-Hvordan syns du det gikk?
– Fort og litt anspent.

Formbristen i vogna gikk nok verst ut over Terje. Han var “fifty-shades-of-grey” i morges da vi pakket for å dra på arenaen. Det var ikke sikkert om han kom til å skyte, ikke sikkert om han klarte å bære utstyret en gang. Men skytelysten var større enn formbristen, og han skjøt, men rykket ikke lengre opp på lista. Heldigvis var det bedring å registrere utover dagen, men ikke helt.

Joda, æ klare å skyte. Kor e krakken?

Formbristene:

Terje: Mistanken rettes mot ei gammel vannflaske: Kast! og bruk Tupperware vaskbar. Sjekk av blodverdier kan være lurt, også for menn.

Marina: Hjem å ta dobbel dose tran og sanasol minst ei hel uke. Spise Chia-frø i bøttevis!

Karin: Blir flere blæhdidager, bare å innrette seg etter det. “If you can`t beat them, join them.”

Takker for alle god-bedrings-hilsinger og lykkeønskinger vi har fått!

Generelt:

Hvordan har det gått med oss?

– Varmen har plaget oss en del, nesten umulig å føle seg komfortabel i skytterklær når det er så varmt som det var enkelte dager, kroppen sklei rundt inni den svette skytterjakken. Å få nok væske i seg var viktig, men utfordrende enkelte dager.

Terje:
Han har ikke vært i storslag her nede, og har heller ikke prestert så bra som vi vet han kan. Best har vel vært i felthurtig på konkurranser før LS. Ekstra leit da det er han som har styrt masse for at vi skal kunne skyte. Kanskje blir det litt for mye styr? HK-børsa skal uansett kontrolleres, spørs om ikke mannen også skal til en liten sjekk 😉

Marina:
Har skutt mye bra men de skuddene som ikke ble så bra, ødela skikkelig. Hun har fått mange opplevelser og nyttige erfaringer. Hun har også fått mye oppmerksomhet, ros, og råd fra eksperter som ser at hun har lyst til å lære. Å vinne klassen i stang var jo ganske tøfft, samme å komme på 4.plass innledende felt, med forkiling på et hold. Skogsløpet var hun ikke fornøyd med, hun har sin egen standard for når kroppen fungerer. Men 9.plass i klassen Senior A, i et norgesmesterskap, er ikke så verst, og det ga begerpremie.

Karin:
Det gode er jo at når ting først funker, så blir resultatene ganske bra, å “perse” på Landsskytterstevnet er ekstra stas. Bare synd klassen ikke skyter finale, det hadde vært morsomt. Skal jeg bytte klasse nå? Flere spør, og kanskje forventes det. Men jeg er usikker. Uansett, så har jeg et krav om at jeg skal kunne delta selvstendig på det jeg er med på. Det kan gjøre grovfelt litt utfordrende om kroppen hangler og jeg ikke har bærehjelp, ofte litt lengre feltløyper. Å gå til klasse 1 løser ikke ønsket om å få være med å skyte finaler, ingen finaler der heller. Neste klasse, 2, skyter knestående også. Vil leddene mine takle knestående? Får gjøre en test. Å kunne veksle på stillinger kan være et gode, det er iallefall mine tanker etter 30/17 på felt.

Trekløveret + Femie har hatt fine dager i lag.

Landsskytterstevnet på Evje ****.

Det har vært et flott stevne, og vi har kost oss fra a til å. Det å kunne gjøre alt dette i lag, føles fantastisk. Landsskytterstevnet er et enormt arrangement, det er mange som har jobbet i flere år for at vi skulle få delta på dette. Teknisk kan det ikke ha vært mye klage på, iallefall ikke som rammet oss. Og arrangørene har vært blide og medhjelpelige, vil spesielt nevne HV-folkene, de var imponerende hyggelige selv når folk prøvde å snike eller gjorde mye rart (rundt feltholdene). Et kompakt stevne der alt var innen en relativ liten sirkel. Gode bussordninger gjorde at vi mest brukte bilen som lagringsplass ved arenaen de dagene vi hadde mye utstyr. Det var kun små ting som trakk litt ned: Kaldvannsdusjene, splitting av samlag på campen, lite fristende meny i matteltet og savn av litt sunnere mattilbud. Altså ikke det helt store å kikke på, her er jeg nok litt streng.

Jeg har laget meg et *system, der *****, 5 stjerner er best, og tillater meg å gi min egen subjektive karaktersetting, og jeg våger meg på en rangering. Dette var mitt 3. landsskytterstevne, ever, og mitt 2. som deltaker. Det 1. i Målselv var jeg kun deltaker på, det gjør vurderingsgrunnlaget litt tynnere, samtidig er jeg jo bittelitt Målselving, og jeg følte meg veldig hjemme der.

Karins LS-rangering:

  1. Stjørdal *****
  2. Målselv *****
  3. Evje ****

Å gjøre dette i et miljø der vi treffer kjenninger, og stadig etablerer nye vennskap, er også fantastisk. Skyttermiljøet er spesielt. Her et eksempel fra da vi forlot arenaen med masse utstyr i dag:

Terje først med si store bør, hadde mer enn nok med sitt. Jeg hjalp Marina og vårt felles ekstra. Litt tungt for Marina og jeg spør om det er tungt, og hun bekrefter at det er litt tungt for skuldra. En godt voksen mann som går i samme retning sier at han godt kan hjelpe henne og bære, og de går sammen ned til parkeringen mens de prater. En eldre lurer på hvordan krav de yngre har i dag. Mor går foran og hører bare bruddstykkene av en trivelig prat litt lengre bak i folkestimen. Sånt blir man litt rørt av.

En liten hjemme-hos-oss-reportasje fra Costa del Bakgård:

Er nødt til å gi en mer sannferdig beskrivelse av vårt bosted, enn jeg innledningsvis fleipet med. Costa del Bakgård og Berlinmuren skulle vise seg å bli et skikkelig hjemmekoselig sted. Når vi kom fra arenaen var vi så slitne, og da var det veldig greit at vi var et rolig sted. Berlinmuren lot seg forsere, og vi fant fort ut at det var en snarvei. Femie fikk fin tumleplass, og hun har bare vært en grei hund å ha med på tur. Firmaet Rune Hodne, de som eier plassen, har også vært veldig hyggelige og behjelpelige. Selv om vi har bil og vogn fulle, var det stadig noe Mac Gyver trengte, og han fikk låne. Vi fikk også stå ei ekstra natt på strøm fra dem. Sendte Marina hjem med fly fredag kveld, og vi selv kjører rooooooolig nordover fra lørdag morgen. Som normalt er vi de siste til å forlate campingen.

Avslutter med en aldri så liten “Hjemme-hos-reportasje” fra oss i Costa Del Bakgård ved Berlinmuren:

Et salig rot etter trivelige skytteruker! Nå permitteres Mellems resultatservice, går over til fraktehjemservice.

Takk for følget!

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 6

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 6

Fra testskytingen før stang og felthurtigfinalene.

Vi startet rolig i dag, ingen av oss var i rock`n roll form, og vi hørte på samlagsskytingen senior og militær via LS-radioen i vogna.

Men stang og felthurtigfinalene skulle vi ha med oss LIVE, så vi pakket sekken med alt vi trengte for resten av dagen og dro opp i god tid for å få plass på tribunene som var bygd rundt stang og felthurtiganlegget. Godt vi var i god tid, for det var kjempestor publikumsoppslutning. Dette var NRK sin siste sending fra LS i år, regner med mange fikk med seg showet fra de tusen hjem rundt omkring. Til tross for litt regn, så ble det spennende timer, og litt hardt for rævva på plankeraden.

Nå gleder vi oss til vi får rigget utstyr for stang,- og felthurtigskyting hjemme i Bjerkvik. Det er vanskeligere enn det ser ut, og det må trening til.

(foto av oss på arenaen : Aina Instanes)

Skogsløpet …

Så var det forflytning til arenaområdet hvor Marina skulle løpe skogsløpet. Endelig lå det godt tilrette, med bare 1 bom på feltskytingen fikk hun bare 1 minutts straffetid, langt mindre enn det hun har hatt tidligere år.

Men før vi hadde parkert oss skikkelig ved startområdet, hang han far sjøl med hodet. Blek om nebbet skysset vi han ned i vogna: Hvil og bli fort bra!

Og før Marina kom i gang med oppvarmingen var også hun uvel. Litt nugattiskive og energidrikke ble dytta på, det pleier å være god bensin.

Allerede etter første runde hadde hun tapt tid, men hun så ikke så sliten ut, så jeg tenkte det var strategi. Men det var det ikke. Marina kom inn på 9.plass, ikke kjempesliten, men skikkelig uvel. Hun frøs og hadde gåsehud. At skogsløpet ikke hadde gått som tenkt bekymret henne ikke så mye, men nå var bekymringen rettet mot neste dag….. feltfinalene i morgen.

I vogna ligger det nå en under pledd enda med yttertøyet på, den andre langflat i sofaen med ikke oppspist mat på bordet. Og disse to skal altså skyte feltfinaler i morgen formiddag….. hvordan skal nå det gå?

Kanskje jeg bare skal steppe inn å skyte for dem, sikkert ingen som kommer til å merke det 🙂

LS-2019 Mellems resultatservice dag 4 og 5.

LS-2019 Mellems resultatservice dag 4 og 5.

I løpet av dag 4 og 5 har det vært mange skytinger. Nå har alle gjort seg ferdige med bane og felt, både sivilt og militært. Enda gjenstår noen finaler.

Mange fra samlaget har kvalifisert seg for finaleskyting og en del er ferdige med finalene. Må innrømme at jeg ikke har klart å henge med å alles resultater, så ingen nevnt, ingen glemt. Men vil anbefale en fin funksjon hvor man kan søke opp Ofoten samlag, og velge “Alle dager” så kommer det opp ei resultatliste med alle Ofotingene (ikke rangering) HER.

Dag 4:

Litt is hjelper på når varmen står på i skogen. Terje skyter med HK416 for HV-16.

Jeg og Femie gikk turer og slappet av i Costa del Bakgård, mens Terje skjøt militær felt, stang og felthurtig. Marina ble med på denne feltrunden også, sterk bærehjelp er godt å ha på runden. Terje skjøt mye bra, men det nådde ikke opp mot det han vanligvis presterer, eller egne forventninger. 28 HK-skuddtreff på Stangskytinga var veldig bra – han er kjapp, blir spennende å se hvor høyt opp han klarer å komme både med HK`en og Saueren.

Tidligere på dagen skjøt Terje siste etappen av samlagsskyting veteran for Ofoten. Samlaget klarte ikke å hevde seg blant de beste, men de deltok -mange nok til lag på sydspissen av Norge er vel kjempebra.

Jeg som skyter i klassen nybegynner voksen, NV, er ferdig med mitt. Klassen har ikke finaleskyting.

Dag 5:

Dagen startet tidlig på arenaen, baneskyting for Eldre Junior og for militærgjengen.

Fulgte baneskytinga sammen med The Solås fra Ramsund, Thomas Solås skjøt bane på samme lag som Marina.
Flott start på skytinga fra Thomas, og han ble kommentert og tatt opp på storskjerm.
Ståserien til Marina.

Marina og Thomas hadde mange gode skudd, men ikke helt opp til de forventninger de hadde selv. Thomas var relativt ny i det skyteprogrammet, og vi voksne med DEN hjerteklappen på tilskuerplass, syntes han klarte seg veldig bra, dette er jo et LS, det er ikke som å skyte på vanlig trening.

Marina klarte akkurat å komme seg innenfor finalegrensen, og fikk skyte banefinale, ikke lenge etter at selve innledende skytinga var gjort.

Banefinalene er litt mer alvor. Der blir hver og en presentert på skjermen. Veldig god trening for de unge skytterne, trening de ikke kan få hjemme sammen med mams, paps og kompiser.

Om ikke Marina og Thomas nådde opp, var det veldig gledelig å se at det var Målselvs Sondre Grønvold som vant klassen Eldre Junior.

Gratulerer Sondre!

Vi fulgte også med flere av våre venner fra Troms. Lakselvdaljentene er råe med børsa. Emma Eliassen skjøt seg til 350 på banefinalen. Det ga henne en 6.plass – det sier noe om nivået i Juniorklassen. Hennes lagvenninne Torinn Håkstad skjøt 349 og ble nr 18. Gratulerer jenter! Helt fantastisk å se hvor dyktige de er – og hvor fint lag de har – Lakselvdal oser av inkludering og glede, det er nok gode verdier for et lag.

Terje og flere fra samlaget skjøt bane militært. I likhet med flere sliter han med å få samlinger med HKèn, og flere som ellers har gode resultater, nådde ikke opp. Det blir en sjekk av løpet når vi kommer hjem – kontrollskyting. Bengt Brattland skjøt seg til finaleplass og endte på en 5.plass.

Og mens vi satt på arenaen, kom en kjenning fra i fjor og snakket til oss. Hun var fra Herjangen, og farfaren hennes hadde vært med å starte skytterlag i Ofoten på tidlig 1900-tall. Tor Einar, du har dyktige skyttere i familien, han Herman gjorde jobben på samlagsskytinga.

Vår venn Sigve fra Storfjord

Nytt av i år er at et ungdomslag skyter før Kongelaget og beste skytter under 20 år kåres. Dette til erstatning for tidligere prinsesselag som nå er gått ut, jentene er uansett med for fullt på alle nivå (bortsett fra veteranklassene, der er det ikke så mange). I ungdomslaget var det flere jenter enn gutter, og de var uttatt etter resultater under LS.

Ekstra stas var det at NRK sendte også fra ungdomsskytinga. Terje og Marina var på en bane i nærheten for innskyting før fredagens feltfinale for Marina, og jeg inntok sofaen i vogna og så på NRK og ungdomsskytinga.

Dette er kjempegod trening for de som fikk være med på dette. Trening med NRK`s kamera foran seg er ikke hverdagskost. Både foreldre og heiagjeng fikk også linsetid – dette var nok populært over det ganske land.

Nå i kveldinga ser jeg, Marina og Femie på KONGESKYTINGA til amerikansk gryte (lite fristende mat på arenaen) og boblende drikke i vogna.
Terje er invitert på mottakelse hos sjef HV-8 og ser kongeskytinga sammen med grønnkledde.

I morgen er det flere spenningsøvelser å få med seg:
– Samlagsskyting seniorer: Tidlig, men vi er jo blitt morgenfugler
– Stang,- og felthurtigfinaler: Showskyting vi må få med oss.
– Skogsløp: På kvelden og Marina deltar, i år med bare en boms straffetid.

Se alle innleggene fra MELLEM linjene HER.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 3 og 4.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 3 og 4.

DAG 3:

Glade etter Marinas suksessdag, bestilte vi en pizza til kvelds. Om det var den, eller bare min vanlige skjøre mage, er ikke godt å si, men natta og halve dagen gikk fløyten. Baneskytinga mi hang i en tynn tråd. Men vi har jo ikke kjørt til verdens ende for å sitte på campingdoen, så alle triks tatt i bruk, kranen midlertidig stengt, og jeg stilte til skyting i 26 grader, minst. Det gikk selvsagt ikke bra. Fant ikke liggestillinger, og klarte ikke å slappe av. Og jeg ble skikkelig lei meg, både for resultatet, men kanskje vel så lei meg fordi kroppen satte meg ut av spill på akkurat denne dagen (en sjøgren-greie…. får det ofte på reiser).

Etter baneskytinga – bildet sier vel sitt om humøret.

Terje bikket akkurat innenfor finalegrensen på baneskytinga, ogskjøt banefinale mens jeg skjøt, han rykket opp 18 plasser etter finaleskytinga. Men det hjalp ikke stort på slutt plasseringa.

Dag 3 ble ingen god skytterdag for oss, vi dro til vogna, og sov oss opp til dag 4 der både Karin og Terje skulle skyte felt.

DAG 4:

Ny dag, nye muligheter. Formen stigende, og etter et halvt rundstykke, litt potetgull og lunken te, labbet Karin bortover hovedveien til finfelt tidlig på morgenen. Sola hadde ikke rukket å varme så mye – det var levelig ute.

Tunga rett i munnen så får jeg nok utstyret hekta på. Klatra over Berlinmuren og rett borti gata var opprop til finfelten. Gikk oppdressa rett fra vogna.

Terje og Marina gikk feltrunden sammen med meg, det var godt å få bærehjelp og ha med heiagjeng når selvtilliten ikke var på topp.

Så var jeg i gang. Foto: Marina

Minneskytinga gikk med til å kneppe meg inn fra gårdagens kaotiske knepping. Deretter gikk det faktisk bra på alle holdene, alle 30 skuddene gikk inn. Jeg var nok mest overrasket selv. Følte at jeg hadde et altfor stort hullkorn, tror det gikk 3-4 minnesirkler inne i kornet. Men det kornet funka bra på NNM, så jeg ville nå helst ha det her også – hvorfor forandre noe som virker. Siste holdet var det avlang liggende figur, husker aldri navnene på disse figurene. (Horisontal stripe, skyter Marina inn her. Hun husker.) Da var sola sterkere, og jeg så stripa dobbelt. Visste ikke hvilken av de to jeg så som var den rette, så jeg sikta sånn cirka midt i mellom. Derfor havna hele serien helt øverst i blinken, men innenfor. Resultat på 30/17 var persing, og det ga meg en 19.plass i klassen.

Kjempefornøyd frue forlater finfeltbanen og herrene jeg skjøt i lag med.

Marina og Terje løp så videre til grovfeltløypa der Terje skjøt grovfelt med Sauer. De hadde en fin far-datter runde, og far fikk demonstrert et par tabber man ikke skal gjøre med skulderen, og han var ikke fornøyd med resultatet.
Derimot er han kjapp med cowboyskyting og ble nr 12 på felthurtig og nr. 21 på stang. Men han har skutt mye bedre enn dette før. Og han måtte se seg slått av sin datter på Stangskytingen. Ikke så fornøyd Terje i dag, men han får nye muligheter i morgen med HK416 da han skal skyte militært mesterskap.

Jeg møtte dem på slutten av løypa. Terje rant over av svette, og etter et raskt antrekkskifte, gikk vi opp på arenaen for å se på ungdommenes samlagsskyting sammen med Ofoten samlag. Ofoten skjøt seg til en 34.plass.

Aleksander Instanes Markussen på tur inn til siste runde i ungdommenes samlagsskyting.

På veggen på LS henger det topp 20 lister for de ulike klassene bane og felt. Og nå har både jeg og Marina fått plass på disse listene:

Det er mye god skyting på LS, og mange nordfra som gjør det godt. Totalt skal det avfyres ca 400.000 skudd i løpet av arrangementet. I morgen skal klasse 5-skytterne skyte, de flinkeste av de flinke, og vi heier på flere fra samlaget, men selvsagt aller mest på Atalie.

HER er link til resultater sanket i samlaget.

For å følge Atalie: Søk hennes navn opp, eller se på lista til Åsane og Hordvik skytterlag.

Atalie skjøt fort på stangskytinga dag 3, 19 treff. Om ikke lenge får vi utstyr for stang,- og felthurtig til Bjerkvik, så kan kanskje Atalie og Marina lære oss andre noen triks. Dette er kjempespennende, både for utøvere og for publikum. Stikk i strid med annen skyting der kroppen må avspennes og være i ro, er stang,- og felthurtig et adrenalinkick for en kropp i fyr og flamme.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 2 Marinas dag.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 2 Marinas dag.

Endelig ble det Marina sin tur. Hun har skutt grovfelt, stang og felthurtig i dag med kjempeflotte resultater.

Vi startet runden med blå himmel og 27 grader, sekken var full av vann og det var ikke lett for skytterne i den varmen, grovfeltløypa var lang.

Minneskytinga gikk ut til høyre, 8-ere og 9-ere, og gikk med til å kneppe seg inn mot senter. Og det virket. 6 treff på begge de neste holdene. Så kom vi til hold 3 og kneskyting. Fra tilskuerplass ser vi at det ene skuddet går inn, og så begynner hun å fikle med magasiner – hun hadde fått forkiling. Roen beholdt, og ved 36 sekunder igjen var nytt magasin inne, klokka hentet på plass og de siste 5 skuddene kom på løpende bånd som treff til like før STAAAAANS ble ropt. Det var en del vindkast, og en del kneppet seg nok bort. Marina kneppet kun på avstander, og det viste seg å være lurt. På siste hold mistet hun 1 skudd som kom for lavt.

Resultatet ble 29/12 (29 treff, herav 12 innertreff).

Innledende gir dette henne en 4.plass i klassen Eldre junior, og hun skal videre til finaleskyting. I tillegg gir det henne et godt utgangspunkt på skogsløpet, kun tilleggstid for 1 bom på felten. Tidligere år har hun måttet løpe inn langt flere bommer, og det har jo gått bra det også.

Etter flere timer i grovfeltløypa, var siste stopp stang og felthurtigkonkurransen. Været hadde nå slått om til regn, litt lyn og torden, så arrangørene måtte ha pause av hensyn til elektronikken. Så fra å være varm og våt av svette, ble hun nå mer våt fra oven, og det ble glatt å ta raske omladinger. Men sånn er det, været spiller ikke på lag med alle, neste gang er det noen andre som får skyllingene.

På stangskytingen fikk Marina 19 treff, regnet til tross. Det sendte Marina i teten i klassen sin, hun ble nr.1!

Stang hold 1 11 treff.

Så var det å løpe for å rekke felthurtigkonkurransen og skyte fort-fort på 3 ulike hold. Brukte 13,75 på å få ned alle holdene. Har hatt bedre tid, men under kveldens forhold, var det nok et ikke så verst resultat, hun endte på 7.plass i klassen sin i felthurtig.

“Pappa, prøv å slå mæ!”

Mams og paps er kjempestolte, og senker nå skuldrene, Marina har berget æra, nå kan vi andre bare kose oss på banen (ref. Anders som hadde fulgt med på livevisning). Kanskje jeg tar med kaffe og kjeks i skytebagen min når jeg skyter min baneskyting i morgen …

I kveldens blogg går vi mot strømmen, og tida. Før opprop til feltrunden satt vi til avkjøling i mellom busker og kratt, og sikkert flått og slanger, men det fikk så være, for det var varmt. Koselig prat med familien Solås fra Ramsund, som også holdt på å forgå i varmen. Nordlenninger har det sånn her. Thomas skjøt felt bare et par lag etter Marina, så vi møttes mange ganger i dag:

Tikk-tikk enda lengre tilbake i tid i dag, til tidlig formiddag, da Terje skjøt bane med resultat 242. Ganske god skyting, bortsett fra kneserien som resulterte i 8-ere og 9-ere. En litt skuffet Terje kom ut, og tenkte at det var det, helt til ei fra samlaget nå i kveld ønsket lykke til på finaleskyting i morgen….. Terje bikket akkurat over finalegrensen, og skyter altså banefinale i morgen. Det blir spennende, han har jo mulighet til å krype oppover på resultatlista nå. Tvi-tvi.

I morgen, onsdag, er det i tillegg til Terjes banefinaler og Karins baneskyting, flere fra samlaget som skal til pers, blant annet Tom-Marius Gjertsen Kalvik, Nord-Norsk mester både i år og i fjor og Bjerkviks Atalie Pedersen. Tom-Marius, Atalie, Hugo fra Narvik er noen av de mange som skal kjempe om de gjeveste tronene på Landsskytterstevnet.

Oversikt over Ofoten samlags resultater HER.

HER kan dere søke opp meg, og følge min skyting LIVE. Jeg har opprop kl 16:20, og antagelig skyter jeg kl 16:50. Lag 37 skive 8.
Søk på samme sted for å finne Terje og følg han på banefinalene. Han har opprop kl 15:15 og skyter antagelig 30 min etter det.

Men først skal det soves, hvis ikke våre aller nyeste naboer med bålrigg skal synge nattsanger rundt bålet i natt også. Og så skal vi ha en god og slapp formiddag i vogna i mårra, bare gjøre ikkeno.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 1.

LS-2019 Mellems resultatservice – dag 1.

Dag 1 på arenaen – folksomt og varmt.

En nyttig link for de som vil følge med på skyttere, skytetider og resultater. Her kan du også plukke ut dine favoritter, hake av på stjerna, og bare disse kommer opp. Søk feks Bjerkvik, og alle Bjerkvikskytterne kommer opp.

Her kan du også få live-visning av skivene, hvis du ser akkurat når skytterne skyter. Fortvil ikke om du er for sein, trykker du aller først på de linjene som står feks bane i en boks, så får du opp gravkortet, mer forklarende: skiva med resultat.

Link HER. ( http://www.lsinfo.no/ )

Og HER er en oversikt over alle deltakerne fra Ofoten skyttersamlag og skytetider utover uka.

På dagene sendes det live-streaming fra arenaen, disse kan du følge HER, kanskje du ser noen kjente….

I dag:

Fra Bjerkvik har Roger Pedersen skutt bane med resultat 239.

Charlotte Mørk Pedersen fra Narvik skjøt 241 – hun gjør “comeback” etter barnefødsler og gjør nå LS sammen med pappa Hugo.

Her på campen var det bråvåkning i dusjen, det finnes ikke varmvann her, istedenfor må de ha brukt energi på å kjøle ned vannet. Det var ramaskrik av sinte damer i dusjanlegget, og noen snudde da de merket kaldvannet. Tenker det er noen arrangører som har fått høre det. Og så er det vekselvis dame og herredusj, en time hver (kanskje kaldvannet er for å få oss ferdige på under 1 time…?), og selvsagt kan jo ikke sånne system fungere knirkefritt. Så mens vi sto og skvettet kaldvann på oss, vandret det vettskremte mannbein ut fra doene innenfor dusjene 🙂

I morgen – dag 2:

Terje skyter bane på morgenen, og Marina skyter felt på ettermiddagen.

Nå melder det 27 grader de neste to dagene, så Marina får nok en varm feltrunde. Vi går runden med henne for å bære utstyr og ha med vann. Det er ikke vannposter i feltløypa, så vi får ta med store mengder for inn,- og utvortes bruk.

HER kan du se alle blogginnleggene mine samlet på Bloglovin`- overskriftene vil vise hva som er fra landsskytterstevnet.

LS-2019 Mellems resultatservice oppvarmet.

LS-2019 Mellems resultatservice oppvarmet.

Svart av kruttrøyk etter dobbeltstevne i stang og felthurtig 🙂

Etter 2 dagers hvile på fæncy-pæncy svindyrt og lekkert ferieland (takstameteret tikket til og med hver gang vi gikk på toalettet….. kortleseren registrerte ALT …), var vi klar for å starte oppvarming til Landsskytterstevnet.

Med god tid før opprop, satte vi kurs mot Drangedal for første stevne, baneskyting. Godt at vi hadde god tid, for da vogna måtte parkeres noen km før banen, ville ikke kjøleskapet tenne på gass. Familiens Mac Gyver fikset selvsagt det, og vi rakk banen i god tid.

Etter Drangedal var det rett til Evjemoen for innsjekk på campingen. Nå regnet det og var passe guffent, og det var begynt å mørkne.
– “Vi måtte flytte dere – plassene deres lå inne på militært område – noen har tegnet feil.”
– “!!!!!!!!”
Vi som hadde vært ute kjempetidlig for å få de beste plassene for oss og hunden, nært do ved årvisse krisedager for fruen, kort bæreavstand til bussen osv osv. Så ble vi plassert langt unna alt, bak et skrotsorteringslager og foran Berlinmuren, på sidene har vi store jordvoller. Tror vi er trygge her, men kosefaktoren ble ikke som planlagt. De andre fra samlaget som kom med bobiler, så det ikke likt å stå her, det var ikke akkurat god plass å manøvrere inn og ut mellom mur, sortering og voller. Mac Gyver klarte det, bare cm unna en stolpe som var plassert inne på vårt lille tilmålte areal!!! Klage ? Jo Mac Gyver sa noen salige gloser, velplasserte, og høyst betimelige. Men det regnet, var mørkt og vi var trøtte, så Costa Del Bakgård ble vårt hjem for kommende uke. Har dessverre ikke bilder av “paradiset” – vi har nesten ikke vært her i dagslys. Sparer det som pauseinnslag i løpet av uka.

Deretter Kristiansand på onsdag og Mykland og Froland i dag. I mårra er det hvile, vi skal ut å gå, se på livet, se på HMK Garden som opptrer, få med oss åpningsseremonien til LS, hente skytebok og gå feltløypene. Og så skal det nok feires litt bursdag her bak Berlinmuren.

Resultater av oppvarmingene:

Vi har deltatt på 4 norgescupstevner og deltar på disse som enkeltstående stevner. Kan vel trygt si at det har gått litt opp og ned, og det er ikke alt det er verdt å skrive hjem om. Men vi har blitt gode på en ting: Å finne noe positivt uansett hvor galt det har gått, akkurat som med campingplassen vår, det positive der er at vi kan bruke masse strøm uten at sikringene går siden naboene flyktet.

Drangedal:

Vi fikk dårlige resultater alle tre her, iallefall dårligere enn vi burde forventet. Den eneste som allikevel var fornøyd, det var meg. Fornøyd da jeg så at jeg kan skyte godt når jeg får det til, og jeg så hva som ble galt da det ikke ble bra: Startet med to fine, fulle serier, 50 – 50 – …. så ville ikke kroppen mer. Jeg slet med å finne stillinger som var både riktige og ikke vonde. Det tok tid, og det endte med slurvete skyting.

Den lurvete skytinga ble glemt i kaoset med tilriggingen av vårt nye hjem. Det ble seint før vi kom oss under dyna.

Drangedal – før skyting 🙂

Kristiansand:

Kristiansand har et kjempeflott skytebaneanlegg, også estetisk, både inne og ute.

Det var en utslått gjeng som priste seg lykkelig over sein skytetid i Kristiansand – hele formiddagen fikk vi nyte i vogna.

Terje og Marina skjøt stang og felthurtig, side om side, mor sto bak og filmet. Smart å se på film for å forbedre. Og det manglet ikke på tips fra de som driver med dette, vennlige og hjelpsomme, både Terje og Marina lærte masse.

To som koser seg med å konkurrere mot hverandre.

Terje var den som fikk det best til, og skjøt en felthurtigrunde på 8,77. Ikke det raskeste han har skutt, men såpass at han fikk ekstra oppmerksomhet, og ble nyhetsstoff på nettsidene 🙂 Se selv på videoen under bildet.

Terje 8,77 på felthurtig. Plages du med visningen, prøv den under her:

Så var det rett på baneskyting. Terjes påmelding hadde ikke blitt registrert, og han måtte bare ta en ledig plass. Han fikk dårlig tid, det ble stress, og det gikk nok ut over skytingen, vi sier ikke noe mer om det.

Marina skjøt 338 og var godt fornøyd med framgang, selv om det var noen ekle 9,9 som måtte ødelegge.

Karin skjøt 244 og var strålende fornøyd. Kropp og gevær hadde spilt på lag, greit å få sånne dager også.

Vi skyter side om side på 100 m bane – hylsene hagler over meg når Marina skyter stående 🙂

Lang dag og mye på tapeten. Etter stang og felthurtig, og bane, løp Marina skogsløp. Hun deltok i skytterklassen kvinner. De løp 3 runder a 1 km, med 2 skytinger a 6 skudd i mellom løperundene. Marina skjøt på grovfeltbanen, ikke like lett med puls, og bommet kraftig. Første skyting ga 4 bom og 4 strafferunder, 2 skyting ga 2 strafferunder, så hun fikk kjørt seg skikkelig. Strafferunden var ei dryg kneik etter en runde på parkeringen.

På tross av alle strafferundene, ble Marina nr 2 i klassen, bare 14 sure sekunder bak vinneren. Da var det bare å vente på premieutdelingen. Den kom etter sprintstafetten, hvor vi absolutt burde hatt et lag, men da trengs det minst 2 som kan løpe….. Men andre nordlendinger stilte opp, vant masse, og var med å lage liv på premieutdelinga – heia nordfra i sør 🙂

Med en del venting, venting, forsinkelser, venting….. så nærmet klokka seg midnatt før vi var tilbake i vogna. Berlinmuren sto fortsatt.

Mykland:

En flott gammel bane inni skogen, med topp stang og felthurtiganlegg

På Mykland skjøt Terje og Marina dobbeltstevne stang og felthurtig, 3 forsøk på hver øvelse, 2 ganger – geværløpene fikk kjørt seg – det måtte avkjølingspauser mellom skytingene.

I dag var det tettere mellom disse to. Marina tok til seg cowboyråd og ga seg ikke. Og på siste stangrunde klinte hun til med 20 imponerende treff på 2×25 sekund – hun slo pappen sin. Dette var gøy. Da vi kom opp til bilen og jenta kom fram under caps og briller, fikk vi oss en god latter:

Ikke lett å beholde pene negler i dette gamet. Sjekk hennes ratata i videoen under:

Marina 20 treff på Stang, Mykland. Plages du med visningen, prøv den under her:

Froland:

Selv om været i dag var veldig mye bedre, såpass at vi måtte finne skygge (mot i går da pannebåndet kom på), var vi ikke helt på topp noen av oss da vi gikk inn på banen, Karin og Marina på 100 metersbane, Terje på 200.

Det gikk ikke så bra, og vi la kursen tilbake til vogna, vi trengte en kveld der det ikke ble for seint. Der hadde vi jammen fått en nabo – straks litt likare. Og siden vi hadde blitt så flinke til å lete positive ting med galskapen, så var det allikevel mykje bra å si om den ellers så dårlige baneskytinga i dag:

  • Terje: Tross alt hans beste sum i løpet av oppvarminga, og han skjøt ikke i feil skive. Dette lover godt!
  • Marina: Kneskuddene, de er virkelig i ferd med å bedre seg. Vi stoler på ordtaket om at når kneskuddene er gode, er allting godt!
  • Karin: Tierne som kommer nå, er oftere innertiere enn før. Har dama endelig funnet ut hvor midten er – JUHU det går fremover!
Og ho her frøkna, som va redd skytinga tidligar, va rimelig avslappa i skuddregn og folkemengde. Her e det litt pelsstell ho har for sæ i varmen – Froland hundespa.

Se alle innleggene fra Landsskytterstevnet, HER.