web analytics

Våryr i Bjerkvik.

Hopla hei nå våres det, knopper og kropper skal ut og nyte solens goder. Selv om tempen viser bare 6 på morgenen, så er værmeldingen på Yr nok til å smitte, og Bjerkvikingene blir våryre.

Og hva skjer når vi blir våryre her inne i fjorden?

Jeg har tatt meg en runde, noen kaller det reklame, jeg kaller det våryr glede 🙂

Postkassejakt.

Jo vi løper etter postkasser ute i naturen. Bjerkvik Aktiv samarbeider med vårt rause næringsliv, og legger postruta ut sånn at vi får trim. For en hundrelapp skriver vi oss inn i bøkene i postkassene, og får et lodd for hver signering – glimrende incentivordning.

I forrige uke tok jeg første vårtur til Lilletinden. Tok like godt brattbakken ved satelitten, våryr som jeg var, i starten. For å si det sånn, så ble det mye pesing og det var en tung førstetur opp bakken, mer ør enn yr på toppen.

Har du også lyst til å jage av deg litt yrskap i skogen – sjekk facebookgruppa til Bjerkvik Aktiv.


Motorsagkompaniet.

Motorsagmasakren kan gjenoppstå når det blir vår og yrer rundt om. Jeg fikk meg motorsag, mi egen lille, hendige motorsag, kjøpt hos han Rolf på Storøs Auto. Gubben måtte avgårde og kjøpe ekstra batteri, for her gikk det unna på strømmen, og det var ikke fordi det første leverte lite.

Det gror over rundt oss, viktig å rydde før jungelen tar overhånd.

Har sikkert skapt angst i nabolaget, for det som kan sages på min veg, sages. Om de vil gå til motangrep, eller verve seg i motorsagkompaniet, er det bare å stikke innom Storøs Auto og søke om våpenlisens.


Kamuflasje.

Shopping-gen kan tennes. Det finnes ingen god grunn til å la pengene mugle i madrassen. Ut med dem, la den vandre, fra den ene til den andre, i omløp skaper de verdier.

Her har ettervinteren gått med i joggebukse og fritidstøy. Når antrekket nå må lettes på, kommer det jo frem alt det som har vært skjult under ull og goretex. Og det er sannelig ikke like delikat alt som velter frem, våryr eller ikke. For å si det sånn: Når man har six-pack i avslappet stilling i godstolen, er det mest sannsynlig bare en fake six-pack, hjernen som lurer oss, og vi går rett på. Bare å gå til anskaffelse av sesongriktig kamuflasje, og på Skotøymagasinet i Bjerkvik er det et rikholdig utvalg av kamuflasjeutstyr.

Og for å være på den helt sikre sida når jeg våryr spreller og slenger om meg med bena, på bordet, oppi godstolen, på dashbordet i pickupen (ikke når jeg kjører da)….. så fant jeg et annet must, et verneutstyr, et kamuflasjeplagg, en sikkerhetsinstallasjon…. alt etter som man ser det…., denne burde alle ha minst en av:


Flytter ut.

Når det våres skal vi enda mer ut, og vi flytter gjerne stua ut i hagen. Jeg skvatt innom Møbelringen Bjerkvik, har lyst på sånn hengestol, fint å sitte å dingledangle i når jeg må sitte unna sola. Og der er jo flere å velge i, så elle melle, dette blir ei nøtt.

En paviliong er tingen når det yrer, hi-hi. Du finner flere smekre redninger på Møbelringen i Bjerkvik.

Og holy macarony så mye fint til hagen de hadde der, lekkert utstilt sånn at man får mange idèer, sannsynligvis altfor mange idèer.

Har du ikke anledning til å holde sommerblomstene i live i sommer: Invester i noen fine kunstig planter, det gjør seg fint, og visne planter er nok noe ubudne gjester har øye for.

Her er noe av det mitt øye fanget på en liten runde en våryr formiddag nå nyss:


Vi spiser UTE….

Mat smaker ekstra godt ute. Under koronaen har vi kost oss ekstra, og mange har funnet friluftslivets gleder. Nå er det generelt bålforbud, du skal være helt sikker på at brann ikke kan oppstå om du fyrer opp bål nå.

Brødskive på bål

En kommunal forskrift er på trappene vedrørende bål – den kan bety noe for hva du kan i yr ryddeglede kan kaste på bålet, følg med fremover, forskriften blir nok kommunisert ut.

Det betyr neppe at vi ikke kan lage maten ute lengre, må bare være forsiktigere. Og grilling i hagen blir nok fortsatt mulig.

Foto lånt fra Byggerns nettside

På Byggern i Bjerkvik får du tak i skikkelige griller og grillutstyr. Jeg fikk med meg en katalog derfra, men den er søkk borte nå. Har lånt et bilde fra nettside fra Byggern, men trenger du grill - stikk innom Bygger`n Bjerkvik.


GOD SOMMER!

Olivita – et års følge – hva nå?

I et år har jeg tatt en shot Olivita hver morgen. 15 ml av blandingen selolje og olivenolje, en blanding som gjør at seloljens naturlige effekter bevares. I tillegg har jeg fått D-vitaminer som er tilsatt blandingen. En sunn shot, men jeg ville se om den gjorde noen merkbar helseforskjell for meg.

Fysisk aktivitet er viktig for kropp og sjel – og evnen og energien til å kunne drive med fysisk aktivitet må pleies: Betennelser og smerter må reduseres.

Jeg ville sjekke om denne oljen kunne gi meg gunstig helseeffekt, redusere noen av de mange plagene som inngår i Sjøgrens syndrom. Totalpakken er så stor, at det er viktig å redusere det som reduseres kan.

Jeg hadde nylig droppet et annet tilskudd som var spesielt anbefalt for revmatikere da jeg ikke opplevde noen som helst effekt, heller motsatt uten at jeg skylder på tilskuddet for det.

Tilskudd koster ganske mye. For en med en sykdom benevnt som syndrom, som betyr samling av flere plager som danner et bilde (fritt oversatt av moi), blir det mange kostnader for å forebygge og lindre – helende medisin finnes ikke.

Sånn plottet jeg smertene for et år siden.

I løpet av teståret har jeg hatt jevnlig dialog med en av de to som står bak produktet, professor Bjarne Østerud fra Tromsø, og jeg har blogget og delt tanker og erfaringer underveis, linker her:

Prosjektstart – link HER
1 mnd- link HER
3 mnd – link HEr
6 mnd – link HER
9 mnd – link HER

Fikk jeg bedre helse av Olivita?

Jeg synes det har vært veldig vanskelig å kjenne etter på dette. Med en sykdom som svinger totalt uten mønster, har det ikke vært lett å skille hva som er hva, og hvorfor når ting ble bedre.

Kroppstegningen har vært til hjelp, og jeg ser jo at jeg startet med mange flere smertepunkter enn det jeg opplever nå. Det stemmer også med min følelse av at de fibromyalgilignende smertene har avtatt. (Sånne smerter er ikke uvanlige ved Sjøgrens syndrom)

Men så har en del andre smerter økt, leddsmerter både i rygg og nakke, og hofter og albue. Smertene er skjeve, noe som stemmer med min skjevhet. Det var nok for mye å håpe på at tilskudd skulle bøte på det skjevhetene medfører.

Jeg hadde også håpet på mindre tørrhet i øyne, mindre heshet og mindre hudirritasjoner – typiske plager av Sjøgrens syndrom. Kan ikke si at ønskene mine er innfridd, det var vel også for mye ønsketenking, plagene forårsaket av autoimmun reaksjon virker upåvirket, svingninger til tros, av Olivita.

Så hva gjør jeg nå?

I første omgang så har jeg valgt å fortsette med Olivita. Vært en litt ruskete kropp på vårparten, og da kjennes det greit å ikke forandre for mye – jeg har sikkert godt av litt hjelp med vitaminpåfylling og de andre stoffene i Olivitaen som utvilsomt er sunne å spandere på seg, smertepunktene har jo blitt færre.

Men etter råd fra min sparringspartner Bjarne, skal jeg gjøre en ny test:
Jeg skal bytte ut Olivita, og gjøre forsøk videre med vanlig tran, vanlig butikktran. Så skal jeg se hva som skjer, om noe skjer, se om jeg får frem at Olivitablandingen av selolje og olivenolje har annen effekt enn vanlig tran på mine smertepunkter og tørrhetsplagene fra Sjøgrens syndrom.

Jeg venter nok til høsten før jeg gjør TRAN-forsøket. Og jeg fortsetter å blogge om erfaringene, så følg med videre.

I mens, tar jeg mine daglig støyter Olivita, SKÅL!

Vær snill med fjæra.

Fjæra er akkurat som hjørnene under trappa inne i huset, der lander rusk og rask. Men i motsetning til under trappa, er det mye skadelig og tungt nedbrytbart som havner i fjæra.

Heldigvis er dette en ugreie som myndighetene er med å gjør dugnad på, blant annet ved å gi tilskudd til rydding av strender. På nettstedet RyddNorge.no registrerer man strender, fjæra altså, som det er oppdaget behov for å rydde. Så kan man opprette en ryddeaksjon, og etter rydding rapportere ferdig ryddet, evt mer gjenstår. Her i området er det HRS som står for innsamlingen ut fra rapporteringer i RyddNorge.no. Les mer om dette på nettsidene til HRS:

Dette er så bra ordnet til – bare å hive seg rundt å bidra – det nytter, og i tillegg gir det en god følelse.

I dag var vi 13 sykt aktive som ryddet i Medbyfjæra. Vi er selvutnevnte faddere til denne rivieraen, og har ryddet her over flere år. Og vi ser at det etterfylles med søppel hvert år.

For oss er dette en måte å være fysisk aktiv på. Bøy, tøy, strekk, bær, gå, gå, gå….. og slitne blir vi, hver gang. Vi belønner oss selv med koselig lunsj etter ryddingen, i dag grilling.

Hva finner vi i Medbyfjæra år etter år?

Bortsett fra de mer spesielle funnene som kjeeeeeeeeeempelange hardplastslanger, stilettsko, røykgranater, bilseter, vernehjelmer……. så er det noen ting vi ser går igjen:

Små og litt større taustumper og biter- enormt mye

Små og større plastbiter – flak og biter av større plast

Vegstikker – de kommer sjøvegen

Sprengstoffledninger

Q-tips pinner

Plast fra haglpatroner

Årets fangst ble 13 sekker plast, 2 sekker skrapmetall/glass, 1 sekk tekstil, 1 sekk papir, 1 sekk isopor, 1 sekk tre (her kunne vi fylt en hel kontainer) og diverse av plast og isopor som var for stort.

Og hvem mener vi er synderne bak søppelet i Medbyfjæra?

Vel taustumpene tenker vi fiskere, båtfolk og havsnæringer får ta mesteparten av skylden for. Tror vel ikke alt dette er dumpet, men at noe slites eller ramler i havet synes vi høres logisk ut.

Alle de plastbitene vi finner, de som stammer fra noe større:. Plast er lett og flakser lett avgårde og stanser ikke flygingen før det har havnet i vann. Med vær og vind er det nok mye som rett og slett forsvinner i løpet av vinteren. Søppeldunker som velter, byggeplasser, presenninger som rives i filler, ting som mistes. Og plast som har ligget ute lenge, blir porøst og flakes opp, der flakene flakser avgårde.

En god del av isoporen vi finner, er nok biter av ting på rømmen. Lette materialer som kan reise langt, og smuldrer opp i mindre og mindre deler, uten å forsvinne helt.

Alle vegstikkene vi finner hvert år, trolig blåst eller brøytet på havet og seilt sin egen sjø til de havner i Medbyfjæra.

Men Q-tips-brukere som kaster i toalett eller hvor de nå kaster det sånn at det havner i havet, for det er mange sånne pinner vi finner, er syndere med forsett – slutt med det!!!! Nå er det forresten innført forbud mot plastpinner i q-tipsene, så forhåpentligvis avtar disse funnene. Rar greie.

Ellers aner vi at det er mindre av rene dumpinger, de vi finner er gjerne fra tid tilbake. Men helt ryddig er nok ikke stien enda, det avsløres i Medbyfjæra.

Vær snill med fjæra 🙂