web analytics

Sykt aktive gjør det ute.

Koronatiltakene er igjen strammet til, og det nærmer seg påske. Vi skal være sammen med færre, og besøkene vi så for oss, blir det kanskje ikke noe av.

Men vi kan være ute, uansett vær.

Trugetur i våt nysnø er herlig.

Fikk lyst til å fortelle fra siste Sykt Aktiv-tur, den ble en YEAHHHH-dag:

Dagen var planlagt for en god stund siden, vi skulle ta siste økt før påske som sirkeltrening utendørs. Og vi skulle kose oss litt ekstra, med bålpannelunsj og gaver.

Vi ser alltid an hva og hvordan med hensyn til vær og føre kvelden før, og også om morgenen hvis vi er usikre. Vi har nok trutnet godt på de 4 årene vi har holdt på, så det skal litt til før vi bakker ut. Gode på å kle oss etter været, og ikke nødvendigvis etter moten.

Sånn får vi frisk luft, får rørt oss, trent, skravla og flirt, minst en dose sånn medisin pr uke – “doctors order”.

Strandrydding er god trening – mye søppel, tunge løft

Sykt aktiv-gjengen var usikre, veldig usikre. Værmeldingen sa sitt – vi kom til å bli dyvåte – og vi kom til å blåse overende. Å fryse seg syke rett før påske var ikke fristende. Vi var egentlig på stadiet “God påske, så ses vi igjen i april”, hele gjengen.

Et lite lysglimt på formiddagen var nok, og en håndfull tok sjansen, kanskje rakk vi en halvtime ute før vi måtte hjem igjen. De som møtte var iført flere lag vann,- og vindtett og med ekstra hansker og votter i sekken – akkurat som barnehageungene – that`s us.

Sirkeltrening ute

2,5 time fikk vi ute. Det var mildt, knapt en regndråpe, vindstille og sola sørget for at både lag 1 og lag 2 måtte av – og vi fikk en god treningsøkt utenfor Bjerkvikhallen.

Treningsapparater? Trengs ikke. Vi bruker det vi ser foran oss: Ei trapp, en benk, en avsats, ei bjørk, en stein, en stokk og flate marka kan brukes til mye. Eneste vi har med oss, er treningsstrikk. Det har vi liggende i sekkene våre – lite og lett – greit å ha med.

Værmeldingen for påsken sier sitt – vind og vått. Bare å lete frem antrekket med en gang, og ut med oss. Få luft i fjeset, få rørt på kroppen, få ute-energi. Kanskje du blir med på en utetreningsøkt i påsken?

Lur med deg gubben, bare spør om han blir med “å gjøre det ute”, så kommer han nok tassende etter, hi-hi.

Tips: Skotørker er kjekt å ha – for det blir våte fottøy. Og personlig så går jeg for halvt gummierte, lette, arbeidshansker når det er mer vått enn kaldt.


God utepåske – uansett vær 🙂

Viser til mitt tidligere innlegg om aktivitet som medisin, HER.

Feirer 70 år med hjertesjekk.

Hadde du vondt, fikk du beskjed om å holde deg i ro. Ikke røre det vonde – det var medisinen i gamle dager. På revmatismesykehuset i Oslo ble pasientene slettes ikke bedre, snarere tvert i mot. Så begynte de å bevege seg, og 15. mars 1951 ble Norsk Revmatikerforbund stiftet.

15.mars er Norges revmatikerdag, og den markeres årlig. I år som jubilanten fyller 70 år mens koronaen begrenser bursdagsfeiringen, markeres jubileet digitalt med hjertesjekk-kampanje. Ta deg tid til å se denne søte filmen, skru opp lyden og lytt skikkelig til budskapet.

Revmatikere har betennelser, betennelser som bidrar til økt risiko for hjerte/kar-lidelser. Derfor er det viktig at revmatikere får sjekket egen hjertehelse. Inn til legen med deg – be om sjekk av hjerte og kar.


70-åringen er fortsatt i bevegelse. Det finnes over 200 revmatiske diagnoser og det er skrikende behov for informasjon og hjelp.

Sykdommene koster samfunnet enorme summer, vi snakker forsvarsbudsjettstørrelse. Allikevel kuttes det stadig i ordninger som kunne fått ned disse kostnadene: Varmtvannbassengene blir færre og færre. Egenandeler øker. Behandlingsreiser innvilges kun til en begrenset gruppe. Behandlingstilbudet varierer over landet, kvaliteter er ulikt fordelt og distrikt og nord kommer dårligst ut.

Vi trenger et forbund som trykker på for bedre forhold for revmatikere, både økonomisk, helsemessig og for livskvalitet. Heia Norsk Revmatikerforbund, NRF.

Tenker du at jeg ikke var helt sannferdig når jeg skrev det der med forsvarsbudsjettet……. vel, det er helt riktig, tallene er enda verre. Her er en lettfordøyd video med de grove trekk fra en grundig rapport lagd for Norsk Revmatikerforbund. Ta en titt, du blir garantert overrasket:

Og nå kommer jeg tilbake til det med bevegelse. Fysisk aktivitet er bra for helsa på mange måter, muskel og skjelett er skapt for bevegelse, selv om det gjør vondt. Også hjertet har det best i bruk, la pumpa få opp dampen med jevne mellomrom så trimmes også hjertet.

Har vist denne før, kan ikke gjentas for ofte. Bildet er hentet fra Helsenorge.no.

Jeg hadde helt andre planer for 50-årene, men når ting ble som de ble, er jeg stolt over å være engasjert i en pasientorganisasjon som gjør en forskjell – jeg vet jeg er til nytte.

GRATULERER MED DAGEN, NORSK REVMATIKERFORBUND!

BLI MEDLEM, DU OGSÅ.

HYDROGEN

Min kjemikerbakgrunn har sendt flashback fra et sted langt bak i hjernebarken: hydrogen, bindinger, elektronskall……. joda, det ligger der fortsatt.

Og no ska dåkker høre:

Det Periodiske System –

Øverst til venstre, først i det periodiske system finner vi Hydrogen, det letteste grunnstoffet i det periodiske system, det mest vanlige av alle grunnstoffer.

Vi har det i oss og rundt oss – hydrogen er overalt.

Plasseringen av stoffene det periodiske system er ikke tilfeldig. Hydrogen ligger øverst til venstre av en grunn.

Alle grunnstoff har en positivt ladet kjerne og en negativt ladet elektronsky rundt kjernen. Elektronskyene illustreres som skall rundt kjernene, akkurat som de russiske babuskadukkene – lag, på lag. I alle skallene er det plass til 8 elektroner, unntatt det innerste, det har bare plass til 2 elektroner.

Og Hydrogen og Helium som er de to minste grunnstoffene, har bare det innerste skallet med plass til 2 elektroner. Hos Hydrogen er det en plass ledig, det har bare et elektron, mangler et negativt elektron, og skrives derfor som H+. Helium derimot, vår letteste edelgass, den som kan gi morsom stemme, er nr 2 i det periodiske system, fordi det har 2 elektroner som danser rundt og lager elektronsky. Tenk på det som en tent stjernefyrstikk som veives rundt, det ser ut som en sprakende sirkel.

Helium står helt til høyre i det periodiske system. Hele høyre kolonne i det periodiske system er edelgasser. Dere husker regla: Hellige Neon Argon Kryper på Xenons Rand? Funket på mitt hode: Helium, Neon, Argon, Krypton, Xenon og Radon.

Felles for edelgassene er at det er fullt opp i deres ytterste skall, ingen ledige plasser. Og de kalles edelgasser fordi de er edle og rene, de vil helst ikke binde seg til andre stoffer, de er ikke så reaktive.

Hydrogen derimot, er rake motsetningen til Helium, Hydrogen vil veldig gjerne binde seg til andre stoffer, hydrogen er svært reaktivt.

Det ligger i stoffenes natur å ville fylle opp de ledige elektronplassene i skallene. Plasseringen i det periodiske system går på antall elektroner og hvor oppfylt disse skallene er.

Sånn, nå vet dere at Hydrogen lett på tråden. Og da kan dere sikkert gjette dere til hva som nå kommer……

H2O

Jo, smuck, smuck så har Hydrogen bundet seg til et annet stoff. Og akkurat som hos oss, så går dette hett for seg når hydrogen binder seg til andre stoffer, og mye energi avgis. Denne effektive energibæreevnen er en av grunnene til at Hydrogen egner seg som drivstoff.

Den andre er at Hydrogen har et godt øye til Oksygen, de er reaktive begge to. Oksygen har 8 elektroner, 2 i innerste skall, så der er skallet fullt, og 6 i ytterste skall, altså 2 ledige elektronplasser. Oksygenet binder til seg 2 hydrogenatom og får dermed fylt opp sitt skall og er fornøyd og stabil. Det samme gjelder begge Hydrogenatomene, de får fylt opp sine ledige elektronplasser i skallene sine.
Når sluttproduktet av en reaksjon, energiproduksjon, er vann, H2O, er dette miljømessig å foretrekke framfor et sluttprodukt som CO2, som verden har skadelig for mye av.

Hvordan kan man få tak i denne villstyringen av en energibærer, for den finnes jo ikke naturlig i ren form, den er alltid bundet til et annet stoff?

Det finnes flere måter å produsere hydrogen:

  • Fra olje, kull og naturgass. Prosessen er mye brukt, men har CO2 som biprodukt, mengder som vi må få ned, og ikke opp. Hydrogen produsert via sånne prosesser kalles GRÅTT hydrogen.
  • Fra naturgass. Prosess som over, men biproduktet CO2 tas hånd om sånn at det ikke kommer i atmosfæren, feks i tomme oljelagre under havets bunn. Ut av synet, ute av sinn. Derfra kalles hydrogenet BLÅTT.
  • For å få GRØNT hydrogen er prosessen vanligvis elektrolyse av vann, en slags omvendt batteriprosess der vannets oksygen og hydrogen spaltes til H2 og O2, fra flytende til gasser, der O2 er biprodukt.
Kilde: statkraft.no

Å produsere Hydrogen krever en del energi, men hvis man kan bruke noe energi for å produsere Hydrogen som energibærer – energilager for fremtidig bruk- i større mengder enn det som medgår for å produsere det, er det sikkert smart.

Kan man bruke energi som ellers ville gått til spille, feks restenergi fra andre produksjonsprosesser, eller potensiell energi fra vann og vind som enten ville gått til i havet eller til kråka, ville det være god ressursutnyttelse.

Miljøregnskapet gir jeg meg ikke ut på, men konstaterer at det er et mange-leddet regnestykke:

  • Energitype og mengde som medgår for å produsere hydrogenet
  • Biproduktene CO2 hvis råstoffet er olje, kull eller naturgass
  • Energien som medgår til produksjon av hydrogenbrenselsceller
  • Levetid til brenselcellene
  • Transport og lagring
  • Kraftunderskudd andre steder øker kullproduksjon og CO2-utslipp
  • etc etc

Men om hydrogenproduksjon ikke gjør vondt verre for miljøet, og produksjonen bidrar til økt verdiskapning i samfunnet, så why not.

Økt produksjon, økt bruk, økt kunnskap, økt effekt, økt etterspørsel, lavere pris?

Gullet nærmere enn vi tror……

Det var dagens kjemileksjon fra MELLEM linjene.

Hap+ mot munntørrhet?

REKLAME. Test gjort for islandske venner.

6 smaker – 3 av disse selges i Norge: Sitron, Jordbær/rabarbra og Ingefær/lime.

Jeg ble kjent med herlige islendinger da jeg var student i Tromsø, og jeg har fortsatt kontakt med Fjòla som gikk i klassen min. Hun vet at jeg har Sjøgrens syndrom, en sykdom der munntørrhet er et vesentlig problem. Via-via familie/venner så fikk jeg tilsendt 6 ulike smaker Hap+ som selges på Island, anbefalt mot munntørrhet.

Da jeg fikk dropsene tilsendt, var de ennå ikke kommet til Norge, men reisen var startet. Jeg ventet til produktet var i salg her, så startet jeg testen av Hap+. Omtrent samtidig begynte det å komme spørsmål om erfaringer med disse på facebook, grupper og side som jeg, sammen med andre Sjøgrenspasienter, administrer på vegne av Norsk Revmatikerforbund. På direkte spørsmål, henvises det til mitt blogginnlegg som “en pasienterfaring”. Men innlegget vil ikke bli markedsført via de kanalene, da det kan oppfattes som reklame.

Om munntørrhet og dens konsekvenser.

Munntørrhet kan oppdages ved en objektivt følt tørrhet, en faktisk målt tørrhet og ved etterforskning av skader og problemer i kroppen.

Munntørrhet skyldes direkte at spyttet ikke fungerer som det skal, eller mer korrekt spyttkjertlene. Indirekte kan årsaken være alder (ofte), medisiner (ofte), resultat av behandlinger (feks kreft) eller resultat eller del av sykdom (feks Sjøgrens syndrom)

For mitt tilfelle, er det Sjøgrens syndrom som er årsaken. Munntørrhet sammen med tørre øyne er et av de mest uttalte symptomene ved Sjøgrens syndrom, noe av det som er lettest å oppdage, som tidlig gir seg til uttrykk, og som skaper mye trøbbel for pasientene.

Bildet er tatt av Prawny fra Pixabay

Jeg var på Kurbadet på rehabilitering etter skulderoperasjon, et meget vellykket opphold forresten. På innskrivingssjekk hos legen som har innskrevet mange som meg, ble det fattet mistanke om Sjøgrens syndrom, og prøver ble tatt. Blant annet ble spyttmengden målt. På morgenen satt jeg i senga og lot spytt renne i et beger. At jeg målte den på morgenen betød at jeg målte det “utstimulerte” spyttet, det tok det noen år før jeg forsto viktigheten av.

Resultatet ble så lite spytt i koppen, at undersøkelsene fortsatte. Lykkelig uvitende om hva jeg gikk til, fikk jeg diagnosen bare måneder senere:

“……. finnes ingen kur, du dør neppe av den, men helst med den. Ikke stress, gå ofte til tannlegen, ikke få tannkjøttbennelse, drypp, drypp, drypp øynene, og hvil og vær i aktivitet, og husk: ikke stress, det trigger mer sykdomsaktivitet….”

SÅNN JEG HUSKER FØRSTE RÅD FRA revmatologens.

Sjøgrens syndrom er en systemisk autoimmun sykdom der eget immunforsvar går til angrep på eksokrine kjertler (kjertler som tømmes på kroppens overflater), med resultat at de gradvis svekkes. I dette innlegget vil det være munntørrheten som er tema.

Det oppstår sår i og rundt munnen, på tunga. Sopp kan blomstre. Dårlig ånde. Tennene mister beskyttelse, erosjon og kariesangrep dukker opp på uvanlige plasser. Tannkjøttet trekkes oppover tannrøttene og det oppstår lett betennelse i tannkjøttet.

Betennelse i tannkjøttet kan trigge økt sykdomsaktivitet – det er en av grunnene til at man skal gå til tannlegen oftere enn ellers. I tillegg til at tennene trenger mer tilsyn da de har mindre beskyttelse av spyttet som ikke gjør den Securitasjobben det er satt til å gjøre.

Mindre og dårligere spytt kan generere flere følgeproblem:

– Fordøyelse av mat starter allerede i munnen. Mangler noen av spalteproteinene vil mage/tarm få en tyngre jobb enn normalt.

– Ved sår i munn og ved tannproblem, kan tygging være problematisk, og maten får ikke den mekaniske bearbeidelse den normalt skal ha, også en utfordring for resten av fordøyelseskanalen.

– Tørrhet i munn fører også til tørrhet i svelg. Det kan gjøre det vondt og vanskeligere å svelge mat og tabletter. I skikkelig ille tilfeller kan det gå ut over næringsinntak.

– Ved tørrhet i munn vil også slimet bli seigere, og slimløsende midler er vanlig å bruke.

– Taleevnen endres, det blir vanskeligere å prate, og mange som synger, må slutte med det.

– Heshet og hoste er vanlig – lite festlig nå i koronatiden – jeg hoster alltid.

Lista er lengre, dessverre.

Bildet er tatt av efes fra Pixabay

Hvorfor var det så viktig at det var det “ustimulerte” spyttet som ble målt som test for Sjøgrens syndrom?

Vi har mange spyttkjertler, noen større, og flere små. Blant de større finnes det et par, under tunga og ved underkjeven. Dette er kjertler som produserer spytt med stoffer (mucin) som virker smørende i munnen. Dette spyttet kalles hvilesaliva og er ikke så stort i volum sammenlignet med totalsalivaen kjertlene produserer til sammen. Det er særlig disse kjertlene under tunga og ved underkjeven som rammes i tidlige forløp ved Sjøgrens syndrom. Og disse kjertlene produserer på natt og ved hvile – derav hvilesaliva. Flere av de øvrige spyttkjertlene stimuleres av tygging, prat, mat, sure smaker mm og spyttmengden øker.

Kanskje derfor tannlegen sier: “neida, du har fortsatt spytt” når Sjøgrenspasienter har tatt plass i tannlegestolen. Da er det greit å kunne forklare, for det er ikke alle tannleger som kjenner til angrepstaktikken til Sjøgrens syndrom, at “joda, jeg har stimulert spytt, det er det smørende ustimulerte spyttet som mangler“.

Derfor er det også viktig å få målt et korrekt ustimulert spytt. Ikke bare for å få diagnosen satt, men fordi tolkning av resultatene vil hjelpe til med valg av best mulig behandling:

– Spyttstimulerende behandling, mulig hvis du fortsatt har spyttkjertelvev igjen som fungerer

– Spytterstatningsbehandling, nødvendig hvis spyttkjertelvevet ikke gjør jobben sin lengre.

Bilde fra legeforeningen.no

Om Hap+, dropsene mot munntørrhet.

Hap+ er drops som virker spyttstimulerende.

De fleste av oss kjenner følelsen av å spise sure, grønne epler: Det svir helt opp i ørene og vi må, eller måtte, svelge unna for å ikke slevje. Det er fordi surheten i eplene virker spyttstimulernde.

Hap+ virker på samme måte som de sure, grønne eplene. De trigger spyttkjertlene til å produsere mer spytt

Det er lett å ty til tyggis og drops for å motvirke munntørrheten, og det kan også virke. For en med munntørrhet der noe av spyttets beskyttende egenskaper er redusert, vil bruk av sukkerholdige drops, tyggegummi, drikker etc øke faren for kariesangrep på tennene, mer enn hos personer som ikke har munntørrhet. Sukkerfrie drops er viktig, og Hap+ er sukkerfritt.

Et annet problem enn sukkeret, er det som gir surheten. Den samme “gode” surheten som sørger for spyttstimulering, er oftest så sur at den bidrar til tannerosjon og tannemaljen blir tynnere og tynnere. I Hap+ brukes vinsyre som stimulant for spyttet. Vinsyren vil normalt tære på tannemaljen, men fordi den er tilført calsium i et sånt forhold at vinsyren mettes med calsium fra dropset, og ikke fra tennene, så forhindres tannerosjon.

Produsenten skriver på sine nettsider at Hap+ er en kraftig spyttstimulant, 3 ganger mer effektiv enn tyggegummi.

Og innholdsmessig skal dropsene kunne brukes etter tannpuss uten å gjøre noe galt, snarere tvert imot. På Island anbefaler Tannlegeforeningen bruk av disse dropsene, da de hjelper til med munnhygiene uten å skade tennene.
Men produsenten anbefaler ikke å ta dropsen i munnen når man legger seg fordi dropsene er store.

Dropsene – synes jeg at de virket?

Den langsiktige, gode effekten på tennene, har jeg ikke fått testet, det ble for vanskelig. Da måtte jeg gått mer systematisk til verks, mer bruk, og til faste tider, og jeg måtte involvert tannlegen min. Der får vi bare stole på produsenten og den islandske tannlegeforening som anbefaler disse.

Min subjektive følelse når jeg tar et drops i munnen etter måltid, eller når jeg skal ut å vet jeg kommer til å skravle meg enda tørrere i munnen, er at de virker. Jeg føler det som at belegget som dannes på tennene altfor fort hos meg, kommer seinere, og det føles lettere å skravle lengre. Føles rett og slett glattere i munnen.

Ved sår munn er den med ingefær & lime-smak for sterk, de andre to (av de tre som selges i Norge) er mildere på smak. Min favoritt er den med jordbær & rabarbrasmak, den var kjempegod.

Et minus er at dropsene er store og tar sin plass i munnen. Man kan heller ikke sove med dem, noe som kunne være fristende å prøve for å få tynt mer spytt ut av de kjertlene som produserer hvilesaliva med smørende stoffer. Dropsene kan kanskje knuses, men jeg har ikke prøvd det. THORBJÖRG JENSDOTTIR, tannlegen bak dropsene, sier at de vil lage mindre størrelser etterhvert. Ser for meg at en lite drops dyttet under leppa sånn at det sakte smelter, så lite at det går fint å la skravla gå uten å måtte være tekstet, vil kunne hjelpe på munntørrhet grunnet skravvel. Ikke bare skravvel, men også om man skal prate i forsamling, holde en tale, er lærer for eksempel eller når man skal synge – sånt som kan være vanskelig med tørr munn.

Uavhengig av effekten, så synes jeg dropsene ga meg en velfølelse, som jeg verdsetter.

Jeg kommer til å kjøpe inn flere pakker, både Ingefær&Lime og Jordbær&Rabarbra, for å ha i lomma, i sekken, på hytta, i bilen og så videre.

Vet at andre ikke har opplevd samme gode effekt/følelse som jeg – forklaringen kan være at sykdommen har herjet mer med spyttkjertlene deres sånn at spyttkjertelvev er ødelagt, og stimulering virker ikke. Det eneste som da hjelper, er spyttERSTATTENDE midler.

Anbefaler å prøve, de funker for meg.

Bildet er tatt av Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay